– Vi vasker ofte klær som ikke er skitne.
En av sommerens store snakkiser var designer Stella McCartneys uttalelse om hvorfor hun ikke er fan av å vaske klær. Det handler om å ta bedre vare på klærne, og ikke minst både miljø og bærekraft. For det er ikke til å stikke under stol at klesvask krever store mengder vann, og slipper ut kjemikalier og mikroplast.
Nå lanseres boken Lettstelt: Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning som tar for seg mer miljøvennlig klesvask. Bak står Tone Skårdal Tobiasson, redaktør for NICE Fashion som jobber med miljøinformasjon, og Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker ved Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met. De er ikke fremmed for å gå i bresjen for en mer bærekraftig mote for fremtiden.
– Jeg har tidligere skrevet en bok om skittentøyets kulturhistorie og svart på hundrevis av henvendelser fra journalister om klesvask. Jeg synes spørsmålene som stilles ofte er dårlige. Å skrive en bok gir meg større mulighet til å sette ting inn i en sammenheng og forklare hvorfor det blir rent og skittent, sier Ingun Grimstad Klepp til Melk & Honning.
– Boken er skrevet for et veldig bredt publikum. Vi tenker oss at det er mange jenter og gutter som akkurat i disse dager har flyttet hjemmefra for første gang, og nå står der med en skittentøyskurv som er i ferd med å renne over og klør seg litt i hodet, sier Tobiasson.– I tillegg har vel alle bruk for litt gjenoppfriskning og ikke minst en god guide til flekkfjerning, både midler og metoder. Vi håper også boken kan være nyttig for alle som jobber i klesbransjen, siden vi har med en utførlig guide om vaskeanvisningene. De kan hjelpe kunder å endre delvis dårlige vaner som kan gi oss både mer jobb og skape større problemer enn nødvendig.
– Lurere for alle at vi vasker mindre
Men er det egentlig realistisk at folk vil endre vanene sine?
– I sammenheng med problemene med mikroplast i luften og vannet, virker det som folk flest har veldig lyst til å sørge for at de ikke bidrar med å gjøre dette problemet verre. Og det er vel her vi virkelig må tenke nytt om vanene våre. Vi kan jo ikke sitte og vente på at industrien skal løse dette, sier Tobiasson.
– Vi vasker generelt ofte klær som ikke er skitne, bare fordi det er enklere å legge ting i skittentøysbeholderen eller fordi vi har slengt det på gulvet i stedet for å henge det opp. Da bruker vi mye mer vann, energi og kjemikalier enn det jordkloden vår har godt av. Det er lurere for alle at vi vasker mindre.
Klepp forteller at det er lettere å endre vaner når man etablerer nye. Eller om noe annet enn vanen skal endres, som for eksempel nytt utstyr.
– Mange skal jo etablere nye vaner fordi de ikke har hatt ansvar for klesvask før. Nye par må også tilpasse seg hverandre, de fleste samarbeider jo om klesvasken, sier hun.
– Klima- og miljøproblemene blir mer og mer synlige i våre daglige liv, og kommer til å bidra til at mange ønsker å legge om stilen litt. Men jeg tror ikke at boken bare kan være nyttig for de som vil endre vaner på grunn av miljø. Noen vil kanskje heller spare tid, eller vaske bedre.
Viktig del av det grønne skiftet
Økt fokus på bærekraft og grønnere valg får stadig større oppmerksomhet. Men er det noe mer enn bare en trend?
– Det er dårlig nytt om det bare er en trend, men vi tror ikke at det er det. Samtalene på Fushion-festivalen forrige uke med designere og de som var tilstede er helt annerledes nå enn for bare et år siden. Mange av de norske motemerkene snakker om å fokusere mye mer på kvalitetsmaterialer, færre plagg i kolleksjonene sine og de ønsker å gi kundene mer informasjon om stell, sier Tobiasson.
– Flere motebutikker jeg snakket med sa de ønsker å selge boken vår, rett og slett fordi de mener dette er en viktig del av det grønne skiftet. At klærne skal vare lenger og bli brukt mye. Det er jo også mer logisk for forbrukere at den innsatsen de selv kan gjøre er knyttet til det de faktisk kan gjøre noe med.
Klepp liker ikke ordet trend, men vet at vaner endres hele tiden.
– Tenk bare på det å kaste søppel på sjøen. Det var vanlig å ta søppelposen, legge oppi en stein og kaste over bord. Det var «ingen» som tenkte på at sjøen ikke er en søppelplass. I dag vet de som gjør noe slikt at de er på siden av vanlig oppførsel, sier hun.
– Vaskevaner har også endret seg mye, som for eksempel hvor ofte vi vasker. På 60-tallet var det rent undertøy én gang i uken. Vi ønsker å bidra med at de endres i en positiv retning for deg og meg, og for miljøet.
Les også: Arrangerer verdens største innovasjonskonkurranse for mer bærekraftig mote for femte gang