Avdekker reklame i sosiale medier som kan bidra til kroppspress.
Forbrukertilsynet gjennomførte nylig en ny tilsynsaksjon for å sjekke omfanget av markedsføring i sosiale medier som kan bidra til å skape kroppspress blant barn og unge.
Aksjonen var den andre i år. Den gav grunnlag for å sende ut brev til to aktører, med kopi til fem påvirkere i den ene saken.
– Tilsynsaksjonen er en del av et større arbeid på et felt som de siste par årene har vært et høyt prioritert område hos Forbrukertilsynet, sier Nina Elise Dietzel, juridisk seniorrådgiver i Forbrukertilsynet til Melk & Honning.
Siden 2019 har Forbrukertilsynet gjennomført fire tilsynsaksjoner for å avdekke reklame i sosiale medier som kan bidra til kroppspress. I den nyeste aksjonen ble 18 næringsdrivende sjekket etter tips og klager. Deriblant aktører som Forbrukertilsynet tidligere har hatt dialog med.– Vi kommer ikke over all ulovlig markedsføring på egenhånd. Derfor er vi avhengige av at forbrukerne tipser oss når de kommer over markedsføring som kan være i strid med regelverket, sier Dietzel.
Les også: Når sluttet kroppspositivitetsbevegelsen å være inkluderende?
Forbrukertilsynet: – Påvirkere er mer bevisste
– Den ene aktøren har brukt påvirkere til å markedsføre kosttilskudd med slankende effekt. Noe som fort vil være ulovlig etter markedsføringsloven, dersom påvirkerne har mindreårige følgere, sier Dietzel.
Hun forteller at selskapet er blitt informert om forbudet med skjult reklame, og hvordan reklamen må tydeliggjøres i sosiale medier. De er nå i dialog med selskapet om deres rutiner og praksis for markedsføring gjennom influencere.
– Den andre aktøren mottok et brev der vi orienterer om regelverket, med en forventning om at de setter seg inn i reglene og forholder seg til disse i sin fremtidige markedsføring.
En undersøkelse utført av Medietilsynet bekrefter at det er mye markedsføring i sosiale medier som kan bidra til å skape kroppspress blant barn og unge. Rundt 60 prosent av 13-18-åringer har fått reklame for produkter for å gå ned i vekt. 37 prosent har mottatt reklame for kosmetiske behandlinger.
– Vårt inntrykk etter aksjonen er at både klinikker og påvirkere er mer bevisste på regelverket og samarbeidene de inngår, sier Dietzel.
Forbrukertilsynet har også utarbeidet en egen veiledning om regelverket, som en rekke aktører har fått tilsendt. Dietzel mener jevnlig tilsyn og veiledning om regelverket viser seg å ha god effekt.
– Forbrukertilsynet har i tilsynsaksjonene fokusert på klinikker og annonsører som bruker påvirkere med mindreårige følgere til å markedsføre for skjønnhetsbehandlinger- og produkter, ettersom barn da vil eksponeres for markedsføringen.
Også selve produktet eller behandlingen det markedsføres for har stor betydning for vurderingen, ettersom enkelte av disse ikke egner seg for mindreårige. Slik som produkter med slankende effekt og kosmetiske inngrep.
Influencer: – Sender forhåpentligvis et signal
– Det er utrolig mange bedrifter og foretak som bidrar til å skape kroppspress blant barn og unge, ved å spille på usikkerhetene mange har, i en sårbar alder, sier Nastaran Kowkabi, samfunnsdebattant og kroppsaktivist til Melk.
Hun mener markedsføring av behandlinger som skal «forbedre» utseendet og produkter som som indirekte gjør det samme, som kosttilskudd og pulverkurer, bidrar til å si til barn og unge at de ikke er bra nok som de er.
– Mange ser plutselig etter feil og mangler de ikke visste de hadde. At 18 aktører er blitt sjekket basert på tips og klager fra forbrukerne, tyder på at vi må være flinkere til å si ifra når vi ser denne typen markedsføring. Både hos selve bedriftene, men også hos influencerne som markedsfører de.
Hun mener 18 aktører ikke er så mange. Og det er langt færre enn antallet aktører som faktisk bidrar til denne typen press og påvirkning. Hun synes det er fint å se at Forbrukertilsynet følger opp og sender ut brev og advarsler.
– Forhåpentligvis sender dette ut et signal. Både til bedriftene og influencerne om at dette er noe som følges med på og som følges opp.
– Å endre på utseendet er nærmest blitt dagligdags, hos både kvinner og menn. Jeg forstår at dersom noen er fornøyde med behandlingene de har gjort, er det lett å falle for fristelsen og takke ja til økonomisk kompensasjon for å markedsføre de samme behandlingene.
– Samtidig må man tenke på at barn og unge er en sårbar gruppe. Og at denne formen for markedsføring påfører et press om å se ut på en spesifikk måte, ha en spesifikk størrelse og kroppsfasong. Selv om det ikke nødvendigvis er intensjonen ved markedsføringen.