Kan norsk mote egentlig måle seg med resten av verden? Melk & Honning har tatt tempen på den norske motebransjen sett fra internasjonale øyne.
Den femte utgaven av Oslo Runway er nå over. Til tross for at stadig flere kritiske blikk kommer på banen, er den norske motepressen fremdeles preget av høy skrytefaktor. Vi har snakket med fotografer og journalister fra Kina, USA, Storbritannia og Japan om hvilke inntrykk de sitter igjen med etter at lysene er slukket og alle modellene har gått over catwalken.
Adam Katz Sinding
Adam Katz Sinding er en av verdens fremste streetstylefotografer, med en kundeliste på over 150 motehus, magasiner og nettbutikker. Han har besøkt Oslo under alle sesongene av Oslo Runway.
– Jeg liker å være her, og de ulike stedene hvor visningene foregår er bra for å ta bilder. I tillegg, siden det er en såpass liten moteuke, trenger man ikke å jobbe så hardt, i motsetning til for eksempel under Paris Fashion Week. Nordmenn kler seg veldig pent – første gangen jeg kom hit, innså jeg at mange av de jeg tar bilder av rundt om i verden, som for eksempel Janka Polliani, Tine Andrea, Hege Badendyck og Elise By Olsen, faktisk er norske.
Sinding mener at den norske stilen definitivt er litt stivere enn den man ser i København, med mindre lag-på-lag og mer fargebruk.
– Det er mye kommersiell mote her, men jeg klarer ikke å sette fingeren på akkurat hva som er den norske identiteten. Det finnes nok ikke en veldig sterk norsk identitet innenfor mote, men det trenger ikke nødvendigvis å være en dårlig ting.
Feng Yu
Feng Yu skriver for Global Times Shanghai, en papiravis med over 260.000 daglige utgaver, og er imponert over hva Oslo har å by på.
– Før jeg reiste til Oslo, gjorde jeg noen intervjuer i Shanghai om hva de visste om Norge. Flere nevnte laksen og fjordene, men på spørsmål om norsk mote var de helt blanke. Det er jo bare et bevis på at dette arrangementet burde spres i media og av opinionsledere.
Hun forteller at for cirka et tiår siden satt man som publikum på motevisningene igjen med et inntrykk av at klærne bare var egnet for modeller og catwalken.
– Mens nå, både i Norge og i Kina, forandrer det seg. Etter å ha live streamet flere av visningene i dag, har flere av leserne våre kommentert at «wow, dette er jo faktisk klær som vanlige mennesker kan gå i».
Yael Quint
Yael Quint jobber for Vogue UK og ble invitert til Norge av This is PR, arrangørene bak Oslo Runway. Hun ønsker å rekruttere internasjonale gjester og øke bevisstheten rundt norsk mote rundt om i verden.
– Det er tredje gang jeg er her og jeg synes det blir bedre for hvert år som går. Oslo Runway gjør en fantastisk jobb med å få med seg de riktige menneskene og innflytelsesrik motepresse. Forrige sesong tok jeg med meg Mimi (Cuttrell journ.anm.) fra New York som nå er stylisten til Gigi Hadid.
Robert Spangle
Robert Spangle skyter streetstyle for det britiske motenettstedet GQ Magazine og er spesielt imponert over stilen til norske menn.
– Dette er nok den mest modne sesongen jeg har vært med på hittil. Alt ser ut til å falle på plass: det er tre fulle dager, mange nye navn på programmet, men også sterke designere fra tidligere sesonger, som Tom Wood og HAiKW/, som definitivt er blant de ledende merkene akkurat nå.
– Over alt i Skandinavia har jeg lagt merke til at folk har en forståelse for kvalitet og design. Også mennene kler seg generelt bedre enn noe annet sted jeg har vært. Det er som at de er høflig kledd, men det er også noe innadvent og konservativt med stilen deres. Norske menn har utrolig mye kule sko og er preget av en forståelse for flere lag, i tillegg til at jeg har lagt merke til at mange menn, særlig de eldre, går i tradisjonelle håndstrikkede gensere. Det er en fin blanding av tradisjon og fremoverlent mote.
Fotografen mener at nordmenn er flinkere enn mange andre steder til å tolke og forstå streetwear nettopp fordi de ikke befinner seg midt oppi der inspirasjonen hentes fra.
– I Los Angeles for eksempel, der jeg bor, har hip hop alltid vært i bakgrunnen, mens her ser du 30-år gamle fedre, men også yngre folk, kledd i ting som åpenbart er inspirert av rappere og hip hop. Men de gjør det på en veldig rendyrket og forfriskende måte. Det er en total mangel på arroganse som jeg virkelig kan sette pris på.
Sarah Brody
Sarah Brody er Fashion Market Editor for Teen Vogue og til tross for liten kjennskap til de ulike merkene, liker hun å være her for å lære mer om hva som rører seg i norsk motebransje.
– Oslo Runway er definitivt en mindre arena enn andre byer, men jeg liker den intime settingen. I tillegg er det bra at visningene faktisk starter når de skal her, i motsetning til i andre byer hvor det ofte er forsinkelser. Det henger kanskje sammen med at det er et mindre publikum, og lettere å få alle som skal delta på plass i tide.
Rico Iriyama
Rico Iriyama jobber i PR-byrået CPR Tokyo og har tidligere bodd i Oslo, noe som er grunnen til at hun er på plass under Oslo Runway. Hun har blandede følelser knyttet til den norske moteuka, men har samtidig forståelse for at nordmenn har andre ting enn mote å bruke tiden sin på.
– Hmm, det er vanskelig å si. De burde kanskje studere litt mer, og se hva som skjer i andre land. Jeg tror norske designere må bestemme seg for om de ønsker å satse nasjonalt eller internasjonalt. Men jeg tror også at flere av dem har potensiale. Vi har de samme utfordringene i Japan under Tokyo Fashion Week.
Irayama forteller videre at Innovasjon Norge og andre organisasjoner burde komme på banen og investere mer penger i norsk mote.
– På et arrangement som Oslo Runway så kler de seg selvfølgelig veldig kult, men i resten av byen ser det ut som at ingen bryr seg overhode. Men det er jo selvfølgelig på grunn av alle årstidene, du kan ikke gå i høye sko eller med skinnjakke på vinteren. Nordmenn elsker jo naturen, så situasjonen er veldig annerledes her. Det virker kanskje som at det ikke er så viktig å være moteriktig her fordi dere har naturen, og ikke minst hyttelivet.
Hovedbilde: Michael C Dumler
Les også: Oslo Runway: Ekspertpanelet anmelder visningene fra dag 1