Kupong tilbyr håndstrikkede gensere av kvinner rundt omkring i Norge

Den norske strikkegenseren er blitt big business

– Vi tror at fremtidens konsumenter er mer opptatt av hvor ting kommer fra og hvordan det ble laget.

Hipsterne i Paris har lagt sin elsk på den norske lusekofta, og det popper stadig opp nye versjoner av den tradisjonelle strikkegenseren. Det danske supermerket Ganni valgte bort strikkemaskiner til fordel for italienske kvinner som håndstrikket fjorårets it-genser i chunky strikk – og som ble kopiert over en lav sko. Influencere som Camilla Pihl, Line Langmo og Hanneli Mustaparta både designer og er ansikt utad for garnnøster og strikkemønstre, mens innsatte i Bredtveit kvinnefengsel i fjor strikket designgensere i samarbeid med det norske motemerket Iben.

Strikk er trendy, og det å omfavne kulturarven står sterkt. Det henger sammen med at det er nye tider hvor lokal og kortreist produksjon er ettertraktet, og retrobølgen herjer. Men kanskje også om tidsklemma der man verken har tid eller kanskje også kunnskap til å gjøre det selv.

Det åpner opp for en ny business her hjemme.

– Håndstrikk er slow fashion

Kupong selger håndstrikkede gensere
Camilla Dingsøyr og Kristina Hjelde Hatletveit. Foto: Isabel Watson

– I Norge har man strikket ut fra et behov for å holde seg varm, og vi har hatt enkel tilgang på naturlige råvarer som ull. Man har latt seg inspirere av andre lands kulturer og mønstre, noe som etterhvert har gitt den klassiske strikkegenseren sitt design og uttrykk. Dette i likhet med bunaden, hvor man har hentet inspirasjon fra fjern og nær og satt det sammen til ett design med lokal tilhørighet, sier Camilla Dingsøyr og Kristina Hjelde Hatletveit til Melk & Honning.

De startet opp det norske strikkemerket Kupong høsten 2018. Inspirert av 70- 80- og 90-tallet strikkes genserne av kvinner rundt om i hele landet.

– Hvordan kom dere på denne ideen?

– Dette har vi gjort i Norge før maskinstrikken kom på banen. Vi kjenner flere med slektninger som blant annet har strikket for Dale of Norway på 50- og 60-tallet. Vi ønsker å etablere oss som en seriøs aktør innen strikk, og da var det naturlig å begynne med håndstrikk. Dette er slow fashion og vi ønsker en produksjonslinje med få mellomledd. Dessuten kan man designe helt andre plagg når man gjør det for hånd. Maskinstrikk kan gi begrensninger. Til neste år kommer vi med et større utvalg innen strikk produsert i Europa på maskin. Men vi ville markere oss med noe spesielt og håndlaget, og valgte derfor å starte på denne måten.

Ikke alle strikker

Dingsøyr og Hatletveit har lenge har drevet med strikk uten å kommersialisere det, og har flere ganger opplevd å bli spurt om å strikke til andre.

– Det er en stor prosentandel av norske kvinner og menn som strikker, men det er langt fra alle. Disse ønsker også etisk produserte varer i god kvalitet. Håndstrikk åpner for flere løsninger som maskinstrikk ikke kan, og gir muligheten til å leke med form og design. Vi har små produksjoner med unike design, forklarer de.

– Vi tror at fremtidens konsumenter er mer opptatt av hvor ting kommer fra og hvordan det ble laget. I Kupong er produksjonslinjen forsvarlig med hensyn til miljø, men også menneskene som lager produktene.

Hva tror dere er grunnen til at strikkegenseren aldri ser ut til å dø?

– Vi bor i et land hvor man kan bruke varme strikkeplagg året rundt. Vi har selv vokst opp med bestemødre og mødre som strikket til seg selv og resten av familien. Kanskje mer ut av nødvendighet enn nå, men også for å kunne lage seg noe som ikke alle andre hadde. Vi opplever også at mange søker etter en mer individuell stil, og innen håndstrikk kan man customize mye mer. Bor man i Norden er en strikkegenser garantert et godt kjøp, men det har mye å si hvilken ullmiks og kvalitet den har.

Søker varighet og stabilitet

Mariusgenseren ble introdusert allerede i 1953. Den norske designeren Unn Søiland Dale og hennes Lillunn i Drammen lanserte strikkegenseren oppkalt etter den norske skiløperen Marius Eriksen. Merket som bidro til begrepet «Norwegian sweaters», samarbeidet med store motehus som Dior og Givenchy på 80-tallet.

Elisabeth Stray Pedersen produserer ulldesign i Oslo
Elisabeth Stray Pedersen. Foto: Andris Søndrol Visdal

I dag er det den norsk designeren Elisabeth Stray Pedersen, som også har sitt eget merke ESP, som driver Lillunn. Hun forteller til Melk & Honning at enormt mange ønsker å strikke Mariusgensere. Det er ikke lenger Lillunn som håndterer håndstrikk av Marius i dag, men de produserer pledd med mønsteret, så arven lever videre på den måten.

– Det er viktig å trekke frem de verdiene som ligger i arven til Lillunn. Men jeg har veldig troen på å sette det inn i ny kontekst, og prøve å gjøre det så relevant for samtiden som mulig. Derfor prøver vi å kuratere det på en ny måte, sier Pedersen til Melk & Honning.

– Jeg tror mange søker mer varighet i klesskapet sitt i dag, og kanskje mer stabilitet generelt. Da kan det man kjenner fra oppveksten, som for eksempel håndstrikk, oppleves som noe stabilt. Dessuten bidrar opplevelse til at vi knytter oss ytterligere til produkter, derav affeksjonsverdi. Hvis det i tillegg er du selv eller noen du er glad i som har laget produktet, vil det tilføre ytterligere verdier, noe som igjen bidrar til større tilknytning.

– Selv om jeg jobber både med strikk, håndstrikk og sydde plagg, så er det den samme motivasjonen som ligger bak. Dessuten bidrar håndstrikk til at du kan ha enda bedre kvalitet i råvaren, da du selv gjør jobben og kan investere mer i garn. Man kutter mellomledd.

– Flere fordeler knyttet til lokal forankring

Oleana lager norsk strikk på Vestlandet
Gerda Sørhus Fuglerud med ektemannen Steffen i Oleana.

– Å produsere lokalt er en viktig del av vår historie. Vi har mye å være stolte over, spesielt på strikk hvor nordmenn var langt forut for sin tid. Historisk sett var vi gode på å strikke mønster, og vi var et av de første landene med rundstrikkepinner, sier Gerda Sørhus Fuglerud, eier og daglig leder i Oleana til Melk & Honning.

Oleana har designet og produsert strikkeplagg siden 1992 i fabrikken i Ytre Arna på Vestlandet. Fuglerud forteller at lokal produksjon ikke er business-modellen man velger om man vil fokusere på kortsiktig profitt, men at det for Oleana har vært viktigere å være tett på alle prosesser.

– I fremtiden tror jeg vi vil se mer og mer av dette, da det bare blir flere fordeler knyttet til lokal forankring. For oss ligger det største fortrinnet i at vi kan styre alt selv. Det gir oss en betydelig kontroll over kvalitet og design, to helt avgjørende faktorer for konkurranseevne, forteller hun.

– I tillegg gjør lokal produksjon oss ekstremt fleksible og raske i vendingen. Vi kan avgjøre volumene som blir produsert og dermed unngå overproduksjon, en stor utfordring for mange merkevarer, og som ofte fører til store miljømessige konsekvenser.

– Norsk industri er i større grad basert på råvarer enn design, og historisk sett har vi nok lite erfaring med å bygge opp merkevarer med tydelige identiteter. Nå bruker vi nesten all vår tid på å videreutvikle Oleana. Vi skal bevare DNA-et og løfte den enorme kunnskapen på huset, samtidig som vi åpner opp dørene for nye kunder med ny designer og et nytt uttrykk.

Supermoderne industri møter håndverkstradisjon

Etter 25 år med samme sjefdesigner, ønsker Oleana nå velkommen til en ny designer. Matilda Norberg har en mastergrad i strikk fra Royal College of Art i London, og vil ha den kreative ledelsen fremover.

Matilda Norberg er ny kreativ leder i Oleana
Matilda Norberg.

– Strikkegenseren har sin selvsagte status i Norge og Skandinavia av mange grunner. Den passer både vårt klima og alle typer kropper. Vi har nok med ull, og den grunnleggende teknikken for å strikke en genser kan alle lære seg. Den tekstile kulturarven utgjør også en stor del kvinnehistorien, og strikkegenseren er en høyst levende del av den historien, sier Norberg.

– Vi elsker at mange merker hiver seg på trenden i perioder, men for oss er den strikkede jakken i absolutt fokus. Det er et produkt som vi har spesialisert oss på i over 25 år. Det er veldig viktig for oss å hele tiden forsøke å finne den opp på ny, med hjelp av nye teknikker, kvaliteter, former og mønster.

Hvorfor er det viktig for dere å ta vare på tradisjoner og kunnskap når det kommer til tekstilproduksjon?

– Vi har en arv å forvalte innen tekstilproduksjon og strikk i Norge. Det føles jo litt som et livsprosjekt, en del av oppdraget med familiebedriften og det å ta vare på historien vår. Jeg håper vi kan være et levende eksempel på videreføring av en felles, nordisk historie. Den dagen moten blir historieløs er det vel ikke lenger mote, sier Fuglerud.

Det var Fugleruds mor og stefar som ønsket å skape en bedrift som gikk mot strømmen. Da flere merker flyttet produksjonene sine utenlands, ville de vise at det var mulig å produsere her hjemme i Norge.

– Jeg tror at kunnskapen vi har om tekstil i Norge er viktig. Om naturmaterialer, bindinger og teknikk innen både industri og håndverk. Vi i Oleana definerer oss i skjæringspunktet mellom supermoderne industri og håndverkstradisjon. Konstruktører, skreddere, teknikere, programmerere og utviklere jobber sammen med designeren, og sammen prøver vi å sprenge grensene for hva som er mulig å gjøre på en strikkemaskin.

Hovedbilde fra Kupong av Isabel Watson

Les også: Lanserer helnorsk designsamarbeid