Nå er det bærekraftige strømpebukser i vinden

Foto: Swedish Stockings SS20

Nå skal også denne garderobefavoritten bli bærekraftig

Satser på strømpebukser lagd av resirkulert fiskegarn og plastflasker.

Da strømpebuksen i nylon ble oppfunnet, var den visstnok så slitesterk at den kunne dra en bil etter seg uten å revne. Men siden strømpebuksene var så gode, trengte ikke kvinner mer enn ett par – og det er jo ikke veldig god business. Og vipps ble strømpebukser til det vi kjenner i dag; Sarte greier som rakner nesten med én gang.

Strømpebukser er et av plaggene i garderoben som enda ikke har fått så mye oppmerksomhet når det gjelder bærekraft. Ganske rart egentlig, ettersom det er et av de største bruk-og-kast-produktene som finnes.

For hvor mange par har egentlig havnet i søpla i løpet av et helt liv? De er for det meste laget av syntetiske stoffer som krever både olje og energi i produksjon. Og når de kastes, går majoriteten i restavfallet, før de skaper trøbbel på avfallsstasjonene, der de snurrer seg fast i hjul og andre maskindeler.

Nå er det imidlertid et grønt skifte på gang, også i strømpeskuffen.

Etablerte merker som Wolford har allerede lansert strømpebukser lagd av nylon-avfall og resirkulerte fiskenett fra havet, skriver The Independent. I tillegg kommer nye aktører på banen med løfte om strømper lagd av resirkulerte materialer og havplast.

Panteordning

Pierre Robert lanserte nylig i samarbeid med Coop et testprosjekt for resirkulering a strømpebukser. Foreløpig er det kun mulig å levere inn gamle strømpebukser hos én Coop-butikk i Oslo. I retur får man 20 prosent avslag på en ny strømpebukse fra Pierre Robert i denne butikken.

Margrethe Vikanes.

– Ideen om pant på strømpebukser kom opp i høst inspirert av Pantapå i Sverige. Men vi fant ikke noen tilsvarende partner etablert her i Norge. Rett før jul kom Coop med en invitasjon til å bli med på TestLab på Coop Mega Bislett hvor de ville teste ut å ta imot ødelagte strømpebukser for å resirkulere dem i samarbeid med Norsk Gjenvinning og Fretex, sier Margrethe Vikanes, bærekraftsansvarlig hos Pierre Robert Group til Melk & Honning.

– Dette passet perfekt inn med vårt ønske om å teste ut løsningen med pant på strømpebukser.

Hun forteller at de så langt har fått utelukkende positiv respons på tiltaket, og mange håper dette nå rulles ut i større skala.

– Vi håper at erfaringene med piloten på Coop TestLab blir positive og at dagligvarekjedene vil bidra til å rulle ut dette nasjonalt, og gjerne nordisk. Men, før det kan skje så må vi få på plass et bedre system for innsamling og håndtering av tekstilavfall. Dette kan ikke hvile på Fretex alene. Myndighetene i Norge og alle ander EU-land er pålagt gjennom det nye avfallsdirektivet å ha et system for kildesortering av tekstilavfall på plass innen 2025.

– Så her må avfallsaktører, teknologiselskaper og myndighetene komme på banen, og det er viktig at vi spiller på lag og finner de gode løsningene. Jeg tror på at et samarbeid på tvers av bransjer og land vil bidra til at vi gjør mulighetene som ligger i sirkulær økonomi gjennom gjenvinning og produksjon større og mer bærekraftige.

Stadig ny utvikling

Pierre Robert Group har siden 2016 oppfordret til resirkulering av ødelagte strømpebukser, men også undertøy og sokker ved å levere dem til Fretex eller miljøstasjoner. Hva blir de resirkulerte strømpebuksene egentlig til?

– Fretex samarbeider med en produsent som lager isoleringsprodukter og matter til grønne tak av de resirkulerte tekstilene. Slike matter har vi på taket på bygget hvor Pierre Robert holder til på Skøyen. Mattene er plantet med sedumvekster og de bidrar til en grønn og frodig hvileplass for pollinerende insekter på sin ferd gjennom byen – i tillegg hindrer de overvann på bygget, sier Vikanes.

Hva skal til for at de gamle strømpebuksene kan bli til nye strømpebukser?

– De fleste strømpebukser er laget av en blanding av polyamid og elastan. Teknologien i dag er dessverre ikke så avansert at den kan skille polyamiden fra elastanen godt nok for å kunne lage nye garn av dette. Men her er det stadig ny utvikling.

– Nylig har man klart å skille polyester fra bomull. I dag samles det produksjonsavfall fra strømpebukseproduksjon til å lage resirkulert materiale til nye strømpebukser og dette er noe Pierre Robert også jobber med. Vi vil også se på mulighetene for å tilrettelegge design og materialmiks for å gjøre gjenvinning enklere.

Nå er det bærekraftige strømpebukser i vinden
Ganni x Swedish Stockings.

Strømpebukser fra PET plastflasker

– Vi så en mulighet til å skape positivitet og endring i strømpebukseindustrien hvor det i dag er skadelige systemer som baserer seg på ideen rundt fast fashion som skal kastes, sier Gabriella Wahlberg, presseansvarlig i Swedish Stockings til Melk & Honning.

Swedish Stockings har som mål å endre og påvirke hele strømpebukseindustrien. De bruker blant annet resirkulert poliamid og kasjmir i sine strømper. I tillegg har de et resirkuleringsprogram. I fjor teamet de opp med Ganni om et utvalg bærekraftige motestrømpebukser, og forbindelse med Kvinnedagen har de samarbeidet med det danske motemerket By Malene Birger.

– Vi produserer våre strømpebukser hovedsakelig i Italia med en miljøvennlig praksis. Strømpebuksene blir produsert ved hjelp av en sirkulær strikkemaskin som reduserer avfall. Hovedmaterialet vi bruker er resirkulert nylon. I tillegg har vi også oppdaget nye og innovative materialer slik som PET plastflasker og søppel fra havet for å skape våre tights.

Swedish Stockings SS20

Wahlberg forteller at de har hatt en veldig god respons fra kunder på produktene som har et ekstra bærekraftig trekk slik som innovasjon – selv om de er dyrere.

– Det er veldig fint å se at kundegruppen vår vokser og at folk i økende grad gjør valg basert på hva som er viktig for planeten vår. Noe som gjør oss håpefulle for en lysere fremtid.

Hva tenker dere må til for at fast fashion-kjeder skal slutte å produsere billige strømpebukser i dårlig kvalitet?

– Vi som befolkning stoler på et økonomisk system som skader planeten vår og som er vanskelig å endre. Derfor er et skifte nødvendig. Vi må starte å se på klær som noe som ikke skal brukes og kastes. Men som noe vi tar vare på, setter pris på og elsker, mens vi bruker det vi allerede har og får det til å vare. Og når vi ikke kan bruke det lenger, resirkulerer det.

– Handler om mange små skritt

– Jeg ser at Swedish Stockings markedsfører seg som verdens mest bærekraftige innen sin produktgruppe, og at de blant annet bruker vegansk innfarging. Som jo bare betyr at den er syntetisk. At de i hovedsak bruker resirkulert polyester er bra, men problemet med nylonstrømper bunner jo i at da de ble lansert som et alternativ til silke, var de uforgjengelige, sier Tone Skårdal Tobiasson, redaktør i Nice Fashion til Melk & Honning.

Tone Skårdal Tobiasson var tilstede under årets Copenhagen Fashion Summit
Tone Skårdal Tobiasson.

– Men det ble det jo ikke god forretning av, og dermed ble nylonstrømpene til forbruksvare, som rakner. Det er jo kjernen i problemet. Ikke alle de fancy ordene som nå brukes for å gjøre disse produktene mer bærekraftige. Det handler om mange små skritt, ikke det store skrittet som er færre produkter og degrowth.

Hun tror forbrukere er interesserte i strømper som ikke rakner og som har lang levetid i forbruksfasen.

– Jeg er ikke storforbruker av nylonstrømper, men av ullstrømper, og da er jeg vant til å betale høyere pris. Hvis prisen gjenspeiler seg i god kvalitet som ikke rakner, så tror jeg forbrukeren ser det som vinn-vinn og tenker use per unit.

Og hva skal til for at folk faktisk er interesserte i å kjøpe én dyrere strømpebukse, istedenfor flere rimeligere?

– En garanti om at den tåler bruk hadde vært lurt. Kjøpsloven gjelder, men hvor mange klager på strømper som ikke tåler vanlig bruk? De færreste, skulle jeg tro.

– Pris ikke direkte sammenfallende med kvalitet

Thea Kjendlie.

– Det er positivt at flere aktører satser på bærekraftige strømpebukser. Våre strømper er blant annet laget av resirkulert polyamid. I løpet av 2020 skal vi fortsette å øke andelen av strømper som er laget av materialer med mindre negativ påvirkning på miljøet, sier Thea Kjendlie, presseansvarlig i H&M Norge og Island til Melk & Honning.

– Totalt har i dag 57 prosent av materialene som H&M bruker mindre negativ påvirkning på miljøet. Innen 2030 skal dette være på 100 prosent. Eksempler på disse materialene er økologisk bomull, tencel og resirkulert polyester.

Hva tenker dere om at dere selger multipacks som rakner fort, istedenfor én dyrere som varer lenge? Hva skal til for at dere går over til dette?

– Generelt er ikke pris direkte sammenfallende med kvalitet, og våre strømper er et bra produkt til en fornuftig pris, avslutter hun.

Melk & Honning har forsøkt å få kommentarer fra Lindex til denne saken, foreløpig uten hell.

Les også: Nettgigant samarbeider med ni nordiske merker om mer bærekraftig kolleksjon