– Frykter at flere pasienter fremover vil velge å dra til utlandet for å gjøre disse inngrepene på grunn av pris.
Til tross for at trenden de siste årene helt klart er gått i retning av et mer naturlig skjønnhetsideal, er kosmetisk behandling som fillers, microneedling, leppeforstørring og hårfjerning med laser fortsatt populært.
Nå blir alt dette dyrere.
Fra 1. januar av må man betale 25 prosent moms på kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling.
– Leit– Våre plastikkirurger utfører både kosmetisk og medisinsk begrunnet kirurgi – og ofte kan et inngrep være begge deler, sier Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris til Melk & Honning.
Aleris er Norges ledende private tilbyder av plastikkirurgi og kosmetiske behandlinger med 14 klinikker over hele landet.
Hun forteller at kvinner som eksempelvis er plaget med store og tunge bryster, kan ønske seg brystreduserende inngrep for å lette på sine fysiske plager som nakkesmerter eller utslett, i tillegg til å endre utseende og lettere finne klær som passer figuren.
– Vi tar vedtaket til etterretning, men synes det er leit at en pasient som betaler for inngrepet sitt selv, i tillegg må betale merverdiavgift.
Frykter at flere pasienter drar til utlandet
– Mange pasienter kommer til oss i Aleris, selv om de kunne fått det ønskede inngrepet utført ved et offentlig sykehus, blant annet fordi de ønsker å unngå ventetid eller de ønsker å bli operert av en spesifikk kirurgi.
Hun forteller at når pasientene som velger å betale selv, i tillegg belastes merverdiavgift, kan det oppfattes som en dobbel byrde for dem som betaler selv.
– Vi frykter at flere pasienter fremover vil velge å dra til utlandet for å gjøre disse inngrepene på grunn av pris. Det kan innebære risiko og dessuten vanskeliggjøre nødvendig oppfølging i ettertid.
De frykter imidlertid ikke at momsen vil ha vesentlige konsekvenser for Aleris sine klinikker.
– Med på å sikre kvaliteten
Elisabeth Lein Oksvik, innehaver av Beth’s Beauty og Beth’s Medispa, forteller til Melk & Honning at dette har ligget i kortene lenge.
– For oss har det vært en litt stressende manøver å få endret alt i tide. Men bortsett fra det er alt i orden og uten problemer.
Når det gjelder etterspørsel, har de heller ikke merket noe enda.
– Dette gjelder jo hele bransjen, og er med på å sikre kvaliteten på kanalene som driver disse tjenestene.
Risiko for antibiotikaresistens i utlandet
Journalist og utdannet sykepleier Ingeborg Senneset er bekymret for antibiotikaresistens som følge av at flere kanskje velger å utføre kosmetisk behandling rimeligere i utlandet.
– Alle inngrep der man tar hull på barrierer i kroppen, som tannbehandlinger, kirurgi og mindre inngrep som injeksjoner, i andre land enn Norge, gir forhøyet risiko for antibiotikaresistens. Det er et globalt problem som Norge kjemper imot.
Folkehelseinstituttet advarer mot å utføre helsebehandlinger i land utenfor Norge, og mener risikoen for å bli smittet med resistente bakterier og sannsynligheten for at disse skal forårsake infeksjon, øker betydelig ved behandling utenfor Norge.
Senneset forteller at å få utført tannbehandlinger utenlands er populært, også blant influencere. Inkludert under korona.
– Vi vet ikke hvor mange nordmenn som drar utenlands for å fikse på utseendet. Det er umulig å ha sikre tall på all den tid det kan være mye underrapportering. Men at behandlinger blir dyrere, kan trolig forsterke tendensen som allerede har vært der. Samtidig kan man håpe at det kanskje blir færre som gjør unødvendige inngrep, selv om jeg synes det scenariet virker litt vel overoptimistisk.
Hun understreker at hun ikke har noen dømmende eller moralsk tilnærming til hva folk gjør med sitt eget utseende og egne penger.
– Men det som foregår som offentlig virksomhet, altså at man lager innhold og dermed kapitaliserer på det, er et offentlig anliggende. Dét er min business. Og det er min business om det importeres resistente bakterier til Norge. Det burde enhver kunne engasjere seg i. Antibiotikaresistens er pandemien som vil få oss til å drømme om hvor lett koronaen var.
Hun synes også det er dumt dersom gode helsepersonell skal bli mer utilgjengelig for flere som følge av økte priser. Hun har selv tidligere brukt lipfillers, men fikk en real vekker hos en utdannet sykepleier på en god klinikk.
– Sykepleieren reagerte på at det så unaturlig ut og mente jeg ikke trengte det. Hun sa at jeg bestemmer selv, man at hun ikke ville fylle leppene mine. Det ble siste gangen jeg kjørte på med ukritisk fylling av leppene. Flaut der og da, men i dag er både lepper og lommebok glad for det. Det handler om at man kanskje stopper opp og tenker seg litt om. Noen ganger krever det at noen sier fra.
Les også: Kan denne nye norske skjønnhetskjeden komme til å skape like mye bråk som Cutters?