– Et jævlig godt eksempel på at skinnet sjeldent bedrar.
Ikke råd til Champagne? Vi har testet musserende til under 200-lappen. Ish.
I smakspanelet sitter, i tillegg til Melk & Honning-redaksjonen som ikke har annen erfaring å vise til enn den av livet, vinansvarlig ved Lofthus Samvirkelag, Jonas Faye-Schjøll Thommessen.
Med i testen er noen gjengangere fra polets basissortiment, men også noen nyheter. Pet nat har det siste året utmerket seg som den nye trendvinen, og du vært på fester med hipstere eller fulgt med dem på sosiale medier i sommer, har du antageligvis spottet en flaske på bordet. Dette er en perlende musserende vin. Dagens Næringsliv har tidligere skrevet at det er vin som ikke er gjæret ferdig, som blir tappet på flaske der den fullfører fermenteringen og beholder CO2-boblene, gjæringens biprodukt, inne i flasken. De første som gjorde dette skal ha vært munker i klosteret Saint-Hilaire i Lomoux i Sør-Frankrike, på midten av 1500-tallet.
Skal du ha flaske med musserende inn i helgen?Melk & Honning har testet disse seks flaskene:
Jaume Serra Cava Brut, J. Garcia Carrion, kr 108,90
Denne har riktignok vært på polet i alle år, men det betyr ikke at den er dritgod.
Samtidig er den akkurat det den trenger å være; en klassisk cava.
Den smaker som den lukter; gjærbakst og epler, men som en typisk cava kan den fort bli litt gummiaktig.
Ikke noe dårlig produkt, men heller ingen stor smaksopplevelse.
Enkel og grei, tørr, frisk og lett å drikke – til en god pris. Det gir den tre melkeflasker og midt på treet. Når det er sagt får du ikke mye annet som bobler, er tørt og ikke har usmak til den prisen – og sånn sett fortjener den egentlig en ekstra melkeflaske av den enkle grunn at det ikke er noen andre valg. Men det får den ikke.
Dopff & Irion Crémant d’Alsace Brut 2015, Dopff & Irion, kr 178,90
Et kjent navn i pol-hyllene. Frisk, litt syrlig og boblene er on point. Preg av bakst, men også sitrus og grønne epler. Tørr og fresh. Og det funker. Ikke helt gal pris heller. Et langt vassere produkt enn cavaen over, men prisen er også nesten det dobbelte. Tre melkeflasker.
Giustino B. Valdobbiadene Prosecco Superiore Extra Dry 2016, Ruggeri & Co., kr 209,90
Fruktig og lett å drikke med en tørr og frisk finish. Dette er den beste, og testens vinner.
Den koster imidlertid rett over 200-lappen, nærmere bestemt 210 kroner.
Men det er den verdt.
Heller i overkant av 200 spenn for denne enn 200-lappen for en cremant.
Ikke for søt, og lett å ha med å gjøre. Fem melkeflasker, men fire for pris. Men fem – totalt.
De Conti Pet´ nat´ 2017, Famille de Conti, kr 172
Testens kredinnslag, og alle Oslo-hipsteres våte drøm.
Denne ser veldig naturvin ut, men er ikke det.
Skiller seg ut med etiketten som i seg selv kanskje kan være en slags samtalestarter. En bra singelvin?
Den lukter også annerledes enn mye annet. Og smaker mye. For mye.
Nokså interessant riktignok – frisk og sødmefull mot gule epler, men for sær. Og generelt både for klumpete og heavy. To melkeflasker.
Biokult Pet Nat 2017, Biokult, kr 155
Kult label-design. Ikke et mesterverk, men fett nok.
Rosé-fargen er en bonus. Det er alltid bra. Fresh farge pluss bobler?Ooufff!
Søt og frisk, men må drikkes skikkelig kald – helst med isbiter, da er du good. Den krever litt jobb, men det er det verdt.
Prisen er også helt innafor for de aller fleste. Fire melkeflasker.
True Colors, Altia Corp, kr 140
Et jævlig godt eksempel på at skinnet sjeldent bedrar.
Og nei, det trenger ikke være et dårlig produkt selv om det er branda. Men det er altså dette.
Det lukter syntetisk – sykkeldekk, viskelær, tyggegummi og kondomer. Uchill.
Fake og kjip – faktisk noe av det kjipere vi har drukket på veldig, veldig lang tid uavhengig av denne testen.
For bare 30 kroner mer får du noe som er langt bedre. Det gjør du også for 20 kroner mindre. Kort oppsummert; nokså grufullt. Testens store taper. Èn melkeflaske.
Alle bilder via Melk & Honning