Kommentar: Om å få på pelsen

Vi omgir oss alle med gamle synder mot klima, miljø, mennesker og dyrs velferd. Hvis gamle pelser er dømt til kremasjon, hva da med alt det andre?

Etter kronikken Gi den gamle pelskåpen amnesti har det kommet reaksjoner. Det er fint, skriver seniorforsker Ingun Grimstad Klepp og redaktør og journalist Tone Skårdal Tobiasson i denne kommentaren.

Temaet reiser vanskelige spørsmål om hvordan du og jeg skal vekte god ressursutnyttelse mot medfølelse med dyr og signaleffekten ved å bruke noe brukbart mot å bære noe med negative assosiasjoner.  

Saklighetsnivået i reaksjonene er derimot ikke oppløftende. Vi har ikke forsvart pelsoppdrett. Det vi derimot har argumentert for er at dyr som allerede er døde utnyttes på best mulig måte, dette gjelder da gamle pelskåper, og ny pels fra husdyr, kjæledyr, jakt og påkjørsler. 

Ytringen Pelskjerringene på NRK.no var så uhøflig at den ikke fortjener respons. «Jeg hilser ikke på deg hvis du går med pels» blir bare komisk. På Melk & Honning var kommentaren høfligere, men også her beskyldes vi for å forsvare pelsoppdrett, og for å være «kunnskapsløse» og utelate «viktige fakta». 

Norsk garveri bruker ikke skadelige kjemikalier

«Pelsfarmene oppstod fordi markedet krevde plettfri pels, og det får du ikke når reven er skutt – eller overkjørt, som kronikken foreslår», skriver de og durer videre om dyremishandling på pelsdyrfarmer. Dette kan godt være «fakta», men hva så? Er det et argument for å ikke bruke pels fra jakt? Det finnes et garveri i Norge som nettopp spesialiserer seg på slik pels sammen med pels og skinn fra husdyr og kjæledyr. At noen mener denne pelsen ikke har like gode egenskaper som oppdrettspels vil i tilfelle være deres problem og ikke et argument mot å bruke disse lokalt produserte klærne med god kontroll på kjemikaler og dyrevelferd. Fra USA er tilsvarende Roadkill Fur regnet som etisk pels, og ingen klager på kvaliteten. 

Ja – klær er giftige

«I Europa vurderer man å forby kasting av pels og lær på søppelplassene, fordi materialet lekker miljøgifter som krom, formalin og ganske mange andre kjemikalier». Til dette vil vi legge til at pels og andre klær (organisk avfall) har vært forbudt å legge på søppelplasser (deponi) i Norge siden 2009. Deponi er på vei ut for denne typen avfall også i andre land på grunn av metangass. Det høye innholdet av miljøgifter i klær stiller krav til riktig avfallsbehandling.  Dette er et godt argument for å ikke kjøpe og kaste mer enn høyst nødvendig.  

Videre henviser innlegget til en nederlandsk undersøkelse som viser at noen jakker for barn hadde pelskrager har høyere verdier enn EUs grenseverdier for formalin. Men hallo! De aller fleste som gjør undersøkelse av forbudte kjemikalier i klær finner jo nettopp det; for høye verdier. Det at klær kan vaskes i motsetning til pels er riktig, men det er svært uvanlig å vaske nytt yttertøy uansett materiale. Viktigere er likevel at det må jo være opp til den enkelte om hun eller han vil ta denne risken? Vi har vanskelig for å tro at de er så bekymret for pelseiernes helse at det er grunnen til å fraråde alle å bruke sine gamle pelser. Saken er at dette ikke er saksopplysninger som er relevante i forhold til det innlegget ønsker å oppnå.

Ikke eksporter problemet

«Er det nå sånn at det eneste alternativet til en minkpels er å fryse i hjel? Kan det være at de som har råd til å kjøpe minkpels kan ha andre klær i skapet.» Det stemmer, men nettopp det at vi i dag sitter på en stor nasjonal garderobe stiller utfordringer til hvordan vi disponerer den. Alternativ til å bruke, er stort sett å eksportere de brukte klærne, men vi bør stoppe eksport av klær med særlig avfallsmessige utfordringer, uansett om det er syntetiske materialer (plast) eller inneholder farlige kjemikalier. Om pels er giftigere enn andre klær, er det en god grunn for at de bør brukes og avhendes i Norge, og ikke i land med dårligere avfallshåndtering. Eksport av farlig avfall er dårlig miljøpolitikk. Det er ikke bedre at noen på den andre siden av jordkloden utsettes for de miljøgiftene vi ikke vil ha. Vi bør derfor bruke mest mulig, og ja destruere det som er farlig i bruk, eller ubrukelig. Pels er i mange tilfeller svært brukelig, det er varmere enn det meste, og helt sikkert ikke uten grunn vanlig påkledning for polfarere. Børge Ousland får neppe på pelsen for å bruke det.

Se fremover

Vi omgir oss alle med gamle synder mot klima, miljø, mennesker og dyrs velferd. Hvis gamle pelser er dømt til kremasjon, hva da med alt det andre? Svært få klær er produsert uten graverende brudd på mennesker og dyrs kortsiktige og langsiktige interesser. Skal musikkinstrumenter kastes fordi tangentene har gått ut over elefantene? Skal den gamle bomulls t-skjorten brennes fordi bomullen er plukket av et barn og de i bomullsåkernes umiddelbare nærhet døde så alt for tidlig av kreft eller på grunn av insektsdøden? Vi mener nei. Vi mener det er viktig å få en bred debatt om den måten vi i dag sløser med våre ressurser, enten de nå er i form av gamle ting, eller naturresurser som ikke utnyttes optimalt.