Foto: Kopenhagen fur

Kommentar: 20 år gammel mink er også dyreplageri

Er det nå sånn at det eneste alternativet til en minkpels er å fryse i hjel?

Kommentar

Pels er problematisk av flere grunner, skriver Kjell Ingebrethsen Nordström, designer og en av grunnleggerne av Mote mot pels, og Morten Nordström Ingebrethsen, dokumentarist i denne kommentaren.

Kjell Ingebrethsen Nordström og Morten Nordström Ingebrethsen. Foto: privat.

I en NRK Ytring-kronikk kunne vi 16. november lese at det er sløseri å ikke bruke pelskåpa, dersom den allerede er i skapet. Det er ikke så enkelt, verken etisk eller miljømessig.

Argumentasjonen til forfatterne går videre: Det er galskap å ikke bruke eksisterende pelskåper, når alternativet er å kjøpe en splitter ny boblekåpe, på grunn av miljøpåvirkningen av nye klær. Ja, allerede der bør det ringe en liten bjelle. Er det nå sånn at det eneste alternativet til en minkpels er å fryse i hjel? Kan det være at de som har råd til å kjøpe minkpels kan ha andre klær i skapet? 

Les også: Er vintage-pels egentlig innafor?

Få alle fakta på bordet

I en ideell verden hadde pels vært uproblematisk. Det er et fantastisk materiale, og det er ikke blitt et luksusprodukt uten grunn. Vi lever dessverre ikke i en ideell verden, og pels er problematisk av flere grunner. Grunnen til at vi i Mote mot pels sammen med NOAH lyktes å få med oss den norske motebransjen til å slutte å bruke pels, og at vi fikk den første pelsfrie moteuken i verden, var fordi vi la alle fakta på bordet og lot folk vurdere dem selv – men i kronikken «Gi den gamle pelskåpa amnesti» utelates en del viktige fakta.

Pelsfarmene oppstod fordi markedet krevde plettfri pels, og det får du ikke når reven er skutt – eller overkjørt, som kronikken foreslår. Derfor kommer pelskragen på vinterjakka fra coyoter fanget i smertefulle slagfeller, og mink og revepels kommer fra trange bur. 

Stanken av apati

Så da er vi tilbake til det med dyreplageri. Pelsdyrbransjen har forsøkt å fremstå som snill lenge, men det går liksom ikke bra. Snikfilmet video etter snikfilmet video viser at ville dyr rett og slett ikke trives i små bur. Enten får de panikk og må fjernes fra barna sine så de ikke spiser dem, eller så blir de apatiske. 

Jeg har selv sett det, og luktet stanken fra dyr som innestengt ikke har noe annet valg enn å drite der de sover, selv om instinktet deres er å gjemme avføringen lengst mulig vekk, for ikke å vekke større rovdyrs oppmerksomhet. 

Hvor kommer de små duskene fra?

Ingen som har vært på en pelsdyrfarm uanmeldt, hørt de overdøvende skrikene fra dyrene som vandrer hvileløst omkring i konstant panikk, eller sett dyr som bare har gitt opp og bare bæsjer på seg uten å bry seg, kan etter min mening med god samvittighet ha på seg pels. (Dersom du har en plettfri pels, er det sannsynligvis fordi du har fått pels fra dyr som har gitt opp, og sluttet å skade seg selv. Eller avkommet. De andre gnager gjerne på sin egen kropp, og de pelsene blir sortert vekk og brukt til små dusker til nøkkelringer og luer.)

Du er kanskje mot dyreplageri. Men du er også miljøbevisst, og synes det må være greit å bruke pelsen, så lenge den er vintage. Men når blir en pels «vintage»? Hvis naboen din får dårlig samvittighet og gir sin pels til Fretex, er den da plutselig «vintage» og helt grei å bruke? Har du da kjøpt deg fri fra din dårlige samvittighet for dyreplageriet som måtte til for å skape pelsen?

Heldigvis ser det ut til at pelsdyrnæringen avvikles i Norge nå. Men den finnes i mange andre land i verden. Pelsindustrien kjemper for livet, og skyr ingen midler for å påvirke oss fra vi er helt unge. 

Pelsbransjen satser hardt på barna 

I et intervju i National Geographic sier Julie Marie Iversen i Kopenhagen Fur, som er Europas største pelsauksjonshus: «Vi starter med den unge forbrukerens kjøp av en nøkkelring med pels, så har hun litt senere kanskje mer penger til en pelsveske. Til slutt kjøper hun en hel kåpe. Det er alt en del av agendaen, å inspirere den kommende generasjonen av kvinner».

Den lille pelsdusken på nøkkelringen eller lua til datteren din, pelskragen på jakka eller den hele kåpen er faktisk et signal om at du støtter dyreplageri, direkte eller indirekte. Du velger selv om du vil sende dette signalet. Synes du at dyr som ble pint for ti år siden ikke betyr noe særlig, så for all del – bruk minken din.

Bakteriedrepende, men også kreftfremkallende

Så: Miljøaspektet. Kan vi forsvare å ikke bruke pels, når den allerede eksisterer og dyret er dødt? Det er noen bekymringsverdige forskningsrapporter om miljøaspektet ved pels. I Europa vurderer man å forby kasting av pels og lær på søppelplassene, fordi materialet lekker miljøgifter som krom, formalin og ganske mange andre kjemikalier. For miljøet er tungmetallene verst, for oss er kanskje det høye innholdet av formalin i pels ille, siden det er kreft- og allergifremmende. Jakker for barn med pelskrager bryter rett og slett EUs grenseverdier med 500 prosent ifølge en nederlandsk undersøkelse. (Det er også formalin i andre nye klesplagg, men det kan vaskes bort før du bruker dem. Pels kan ikke vaskes.)

Både miljøvennlig, og mot dyreplageri?

Kronikkforfatterne har helt rett i en ting: Det aller beste for miljøet er å bruke klær om igjen, heller enn å kjøpe nytt. Om du er opptatt av miljøet – og det burde du være – kjøp second hand. Det finnes masse gode, brukte vinterjakker uten pels. Da kan du gå ut i kulda, være varm og god, og ha god samvittighet. Du sender et klart og tydelig signal: Ja, jeg er for miljøet, og ja, jeg er mot dyreplageri.