Kommentar: Litt for enkelt om gjenbruk av klær

– Vi må passe på å ikke svekke mulighetene vi har foran oss ved å snakke ned løsningene, skriver Cathrine Dehli, bærekraftansvarlig i Tekstilaksjonen og Norwegian Fashion Hub i denne kommentaren.

Forfatterne av boken Lettstelt, Ingun Klepp og Tone Tobiasson, uttaler henholdsvis på NRK Ytring og på Melk og Honning at Tekstilaksjonen har tatt et langt skritt frem når vi har satt som mål at hvert enkelt plagg skal brukes dobbelt så mange ganger innen 2024. Det er positivt at vi stadig enes om flere tilnærminger til å løse bærekraftsutfordringene.

Nå som vi har fått lanseringen av Tekstilaksjonen litt på avstand har vi likevel lyst til å avlegge enkelte utsagn en liten visitt.

Cathrine Dehli.

I sin kommentar på NRK Ytring er Klepp sammen med Laitala og Haugrønning spesielt kritisk til at kjøp av brukte klær omtales som miljøvennlig. Hun kaller det hele en «gjenbruksbløff», og peker på at om et plagg brukes 150 ganger av to personer, eller 300 ganger av én person – så er man like langt.

Vi kan oppleve at det er mange som bruker bruktsalgmulighetene til å rettferdiggjøre en høy omløpshastighet på klær. Det er uheldig. Men derfra til å si at gjenbruk er bløff, er en overdrivelse. Har du bestemt deg for å handle, enten om det er for å dekke et funksjonelt, sosialt eller emosjonelt behov, så er det bedre å kjøpe brukt enn nytt.

Vi i Tekstilaksjonen mener imidlertid det er viktig å adressere årsakene til at vi handler og hvordan de ulike årsakene krever ulike løsninger. Først da vil vi lykkes i å få klær til å bli brukt mange flere ganger.

Videre sier Tobiasson til Melk og Honning at «trender er det største tøvet som finnes». Vi er selvfølgelig enige i at bransjen må bidra til at det ikke skapes et konstant sug etter nye klær, og også produsere klær som har en lengre levetid, men trender er nok vanskelig å bli kvitt som fenomen. Vi hadde trender også før «fast fashion». Vi må erkjenne at trender og mote er del av samfunnet også i fremtiden, og vi i Tekstilaksjonen har tro på at vi kan bidra til at disse blir bærekraftige. Ved å gjøre brukte klær til mote vil styling, tips, utleie, bytteordninger og redesign kunne være mer miljøvennlige løsninger.

Dersom vi skal lykkes med å snu bransjen og forbrukeren mot mer bærekraftige løsninger, må vi også gjøre noe med hvordan vi kommuniserer. Vi må snakke mer om hva vi kan gjøre, og ikke bare snakke om alt vi ikke bør gjøre. Bransjen må produsere klær med god kvalitet, og forbrukeren må bruke klærne mange flere ganger. Å rette blikket på mange gangers bruk, vil dessuten gjøre at forbruker vektlegger kvalitet, passform, om man kler plagget, om det passer i den eksisterende garderoben og så videre.

I artikkelen på Melk og Honning adresseres også aktørene i bransjen. Kan virkelig motebransjen gå i bresjen for bærekraft? Kan «fast fashion»-industrien i det hele tatt ta ordet bærekraft i sin munn all den tid det brukes 2700 lite vann i produksjon per skjorte? Mitt svar er faktisk et rungende «ja». Bransjen, som selv erkjenner at de representerer en stor utfordring, må inkluderes når vi diskuterer fremtidige løsninger. Det er helt enkelt slik at de som er en del av problemet, også må være en del av løsningen. Vi tror ikke noe forbud mot fast fashion-aktørene er på trappene, og da må alle som ønsker det, inkluderes i debatten.

Bransjen trenger et spekter av løsninger for å bli mer bærekraftig. I hovedsak kan disse deles inn i tre:

  1. Klær må brukes flere ganger. Gjennom å bruke klærne våre dobbelt så mange ganger, reduserer vi klimaavtrykket med 49 prosent – selv når vask telles med. Forlenget levetid reduserer dessuten også annen forurensning til jord, luft og vann samt andre innsatsfaktorer som nye materialer. Dette stiller krav både til produsentene om å lage klær med blant annet god passform, riktige funksjoner og god kvalitet – i tillegg til god produktinformasjon og vedlikeholdsveildning til kunde. Samtidig må vi som forbrukere ta vår del av ansvaret. 
  2. Klær må produseres mer bærekraftig. Miljø, klima, mennesker og dyr må i mye større grad sette premissene. Arbeidere må få en inntekt de kan leve av og forurensning i hele livsløpet må adresseres.
  3. Vi må sørge for at alt tekstilavfall, blir til nye produkter – aller helst ny tekstil. Sirkulær økonomi skal ikke være en sovepute for bransjen, men må med som en del av løsningen. Nå resirkuleres kun 1% av alle verdens tekstiler til ny tekstil. I årene som kommer vil i tillegg ikke produsentene få like stor tilgang på råvarer grunnet klima og miljøforhold, så et økt behov etter nye materialkilder vil tvinge fram sirkulære modeller. Vi må ha på plass gode løsninger for innsamling, sortering og reprosessering av tekstiler, som igjen må gi føringer på materialvalg, design- og produksjonsløsninger.

Tiltakene for å få til dette, er mange – fra utvidet produsentansvar og økt designkompetanse til ny teknologi og bedre forbrukerveiledning. De nødvendige endringene synes å være spennende og attraktive – også for yngre målgrupper. Det er positivt. Vi må passe på å ikke svekke mulighetene vi har foran oss ved å snakke ned løsningene.