Hvor problematisk er det at tynne modeller bruker såkalt fat suit for plus size-klær?
Den norske plus size-modellen Karoline Bjørnelykke la nylig ut en TikTik-video hvor hun røper en noe ukjent (men kanskje ikke så overraskende?) side ved motebransjen.
Bjørnelykke viser i videoen biter av en såkalt fat suit, kalt padding. Disse forklarer hun at modeller gjerne bruker når de skal gjøre fotoshoots for plus size-klær, for å se større ut.
«Fordi merker vil at halsen og ansiktet skal se veldig slankt og definert ut, noe som ikke bare skaper urealistiske standarder, men også umulige», sier hun i TikTok-innlegget.
Dagbladet skal være først ute med å skrive om saken her hjemme. Saken har også fått internasjonal oppmerksomhet fra nettaviser som The Independent, Insider, Daily Mail og New York Post.
Bjørnelykke forteller til Melk & Honning at tilbakemeldingene på videoen har vært «nesten utelukkende positive».
– Mange synes det var gøy å få vite denne lille «hemmeligheten». At padding blir brukt fra tid til annen. Men det er også en del som har mistolket videoen veldig, og tror at hele plus size-klesindustrien faker kroppene til modellene. Det stemmer jo ikke, sier hun og fortsetter;
– En fjær er blitt til fem høns, og vipps så påstår amerikanske medier at jeg er blitt «tvunget til å bruke fatsuit». Det gir vel mer klikk enn «padding blir noen ganger brukt for at klærne skal sitte bedre på»·
Du sier i videoen at modeller gjerne er nederst på rangstigen, og at det er forbrukerne som sitter på makten. Vil du forklare dette?
– Jeg sa ikke at modeller er nederst på rangstigen, men at de ikke er øverst. Makten er naturligvis fordelt på flere ledd, men de som ser på videoene mine er sannsynligvis forbrukere. Så om de ønsker å endre noe ved motebransjen, så er deres mulighet til å gjøre det å legge pengene sine på brands de synes drives bra.
– Om man for eksempel er opptatt av mer plus size-represensasjon, så bidrar man litt til dette ved å heller kjøpe magasiner med plus size-modeller på forsiden.
Hun understreker at hun ikke har brukt padding ofte, og at hennes inntrykk er også at det «ikke er veldig utbredt».
– I de tilfellene jeg har brukt det, er det heller ikke så mye som er brukt, så jeg har ikke sett på det som uetisk.
Hun mener at «hvis en modell sier nei til en jobb med padding, står neste modell i kø for å ta den – uten at noen endring har skjedd».
– Flere har skrevet til meg at padding kan utryddes ved at modeller ikke tar disse jobbene. At alle modeller i hele verden kollektivt sier nei til alle jobber med padding, er jo ikke realistisk. Om man er imot bruk av padding, kan man gjøre en endring ved å for eksempel poste om det i sosiale medier, som jeg gjorde.
– Det skal sies at jeg ikke er imot padding da, jeg synes bare det var en gøy video.
Se Karoline Bjørnelykkes TikTok-video under.
@coolquinn Based on questions for my video “from skinny to plus size” with 3M views, link in comments ➡️
♬ Monkeys Spinning Monkeys – Kevin MacLeod & Kevin The Monkey
Jonas Mangerud i Heartbreak Management forteller til Melk & Honning at noen av deres curve-modeller også har erfart bruken av padding «her og der».
– Det later til at det er større sjanse for å oppleve ønske om padding i de mest konservative motelandene, som Frankrike og Italia. Det er i hvert fall ikke vanlig praksis i Norge. Jeg kjenner ikke til at noen av våre curve-modeller har erfart det her.
Hvorfor det er blitt slik, er han ikke helt sikker på.
– Men årsaken til at man i bransjen «back in the days» bare brukte modeller i samme størrelse, er jo fordi det er enklere og kostnadsbesparende om alle passer i samme sample size. For oss som leverandør har det vært utrolig befriende å få større spenn i størrelser.
– Jeg forstår jo fra kundens perspektiv at det er litt mer komplisert. Alle mennesker har jo i utgangspunktet litt forskjellige størrelser, noe som kanskje kommer enda tydeligere frem med litt former. Det gir vel kanskje seg selv at ingen klesprodusenter kan lage 120 forskjellige prøvekolleksjonsstørrelser.
– Om det er slik at noen kunder har et ønske om å ha smale ansikter på større kropper, er det fryktelig trist. Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at det finnes tilfeller av dette, men jeg har ikke belegg for å hevde at det er intensjonen til kunden i hvert enkelt tilfelle.
Han forteller at de har hatt internasjonale modeller som har gjort gravid-oppdrag med fake mage. Og at de fleste bilder «jo fremdeles blir retusjert».
– Så det er masse å ta tak i fremdeles. I filmbransjen fremstilles mange skuespillere som høyere enn de er, og mange benytter seg av body doubles. Alle vet at det forekommer, fortsetter han.
– Om man spør meg personlig, hadde jeg gjerne sett at alle kunne være seg selv hele tiden, og at det ville være godt nok. Så håper jeg alle som leser denne artikkelen ikke synes dette er noe rarere enn padding i BH´en, eller inni puppene for den saks skyld. Det ville jo vært dobbeltmoralsk. Og så er det jo egentlig bare tull alt sammen.
Han mener det blir feil å si at modellene er nederst på rangstigen.
– Men modeller og modellbyråer er leverandører av tjenester. Som i alle andre kunde-leverandørforhold, er det kunden som setter premissene.
Modellmamma: – Verden er jo snål!
– I alle år har modeller måtte ty til pads hvis klærne ikke sitter riktig på modellen. Ofte booker kunder en de liker ansiktet på, men ikke helt har fått med seg figuren i forhold til plaggene de skal fotografere eller vise, sier Eivor Øvrebø i Team Models til Melk.
– Når det gjelder Karoline, så var hun altfor tynn da hun var i 15-18 års alderen, og hun tok en lang pause som modell. En dag kom hun tilbake – hadde spist og trent seg opp til en plus size, og ville gjerne jobbe igjen. Det var jo fint for oss, da Norge ikke hadde så mange i den størrelsen. Men når det skal sies, så blir jo klærne plus size når det er størrelse 38 og oppover! Verden er jo snål!
Hun vil tro at bruken av padding skjer i tilfellene der klærne ikke sitter helt ut fra ønsket.
– Derfor må man ty til hjelpemidler. Det er som regel for sent å booke om modell når shooten er igang!
– Kundene og forbrukerne har mye makt – det gjelder alle typer varer. Alle vil jo sørge for at reaksjonen er «jeg vil også ha dette plagget eller varen», og forventer at det kan leveres. Da må leverandør, fotograf og modell sørge for at resultatet blir som forventet.
Carina Elisabeth Carlsen, påvirker og kroppspositivist, synes absolutt ikke at dette er overraskende, men veldig problematisk.
– Dette viser jo at bransjen hverken mener det de sier, er interessert i å gjøre endringer eller mener mangfold er viktig, sier Carlsen til Melk.
– Jeg tror det har blitt slik fordi vi har et bestemt inntrykk av hvordan en «plus size» skal se ut. Det er et fåtall som ser slik ut, og da fikses det på. Den plus size vi presenteres er tilnærmet lik «idealet», og viser en totalt uoppnåelig kropp.
Er det modellene eller forbrukerne som sitter på makten her? Eller noen andre?
– Jeg skjønner at Bjørnelykke sier det hun sier, men jeg synes det er for enkelt å avskrive det som at hun ikke har noen makt. Jeg mener hun har mer makt enn meg, fordi hun befinner seg i en posisjon hvor hun kan si «nei».
– Samtidig har hun jo nå brukt den makten hun har og vist hvordan det fungerer – det applauderer jeg! Hun har jo tatt et første steg, saken får oppmerksomhet og så må det skje en endring.
– Forbrukerne vil jo ha klær som passer, og forbrukerne har jo etterspurt mangfold i flere år nå. Da er det trist at det er et alterert (tenker det er et penere ord for «falsk») mangfold vi skal bli presentert. Det er det berømmelige steget tilbake.
Carlsen mener det er bransjen og kjedene som har ansvaret, og «det må de jammen meg snart ta».
– Bruk heller et mangfold av modeller! Det finnes modeller i alle former og fasonger – det burde ikke være så vanskelig.
Les også: Nå kommer plus size-magasinene, men løser det mangfoldsproblemet?