– Kanskje vi snart burde være ferdige med å snakke om andres kropp.
Nylig la influencer Janka Polliani ut et innlegg på Instagram hvor hun skriver at hun stadig blir spurt om hva hun veier. Nå har hun fått nok.
«Jeg vil være en sunn rollemodell med et positivt kroppsbilde. Jeg vil heller trene mye, spise mye og være tro mot meg selv og gi mine unge følgere en grunn til å ikke skippe og droppe et måltid eller sulte seg selv til å se ut som meg», skriver den norske toppinfluenceren i caption til et bilde av seg selv.
– Jeg får daglig spørsmål om hvor mye jeg veier, og thank God for at jeg ikke tar det til meg, sier Janka Polliani til Melk & Honning.
Nå vil hun at folk skal vite at det ikke er ok å spørre om vekt.
– Jeg spør meg selv: «Hvorfor vil du vite dette?» Jeg får daglig meldinger som: «Deilig å se en normal dame i motebransjen», «du er for stor», «du er for trent, du har for mye muskler», «hvor mye veier du», «har du lagt på deg?» og «er du gravid?»
For henne er det viktig å være en sunn rollemodell med et positivt kroppsbilde.
– Jeg stiller meg spørsmålet om hvem som har bestemt hva som er normalt? Er vi blitt så vant med undervekt at en normal kropp er blitt unormalt i min bransje? Det er på tide at vi ikke snakker om kropp som størrelser. Og at folk skjønner at jeg ikke er kroppen min.
– Den er jeg forresten ganske stolt av. Den har født to fantastiske barn, gått gjennom sykdom og 12 år med spiseforstyrrelser. Jeg er 42 år og sterkere enn noensinne, sier den norske influenceren.
Polliani forteller at det først og fremst er voksne som spør henne om vekten. Men hun har også fått flere forespørsler fra unge om hun kan vise hva hun spiser og hvor mye.
– Jeg deler aldri kosthold. Jeg er ingen ernæringsspesialist. Og det som funker for meg kan jo være for mye eller for lite for andre.
– Det er et stort ansvar, jeg kjenner skikkelig på det. Så derfor er jeg klar i mitt svar, at jeg ikke snakker kropp eller kosthold. Jeg forsøker heller å bruke stemmen min til å fortelle at vi kanskje snart burde være ferdige med å snakke om andres kropp.
Journalist og samfunnsdebattant Ingeborg Senneset synes Instagram-posten til Polliani er «et nydelig eksempel på å ta samfunnsansvar», på flere måter.
– For det første ved å unnlate å gi en konkret diett eller treningsbeskrivelse, eller oppgi egen vekt og høyde. Det skaper urealistiske sammenligningsgrunnlag. «Dagens måltider», «min komplette dagsdiett» – alt slik er Internett allerede stappfullt av, så man skulle på en måte kunne tenke at en ekstra måltidsplan fra eller til ikke teller, sier hun til Melk og legger til;
– Men det teller mye når det er noen man følger som legger ut. Tilsvarende teller det positivt når den man følger, tar et standpunkt mot denne uskikken.
– For det andre setter Polliani fingeren på noe viktig og underkommunisert: At undervekt er blitt normalisert.
Hun forteller at professor Finn Skårderud har formulert det i denne retningen – man skal ikke lenger «bare» være tynn. Man skal nå være tynn og sterk, og gjerne tynn, sterk og med former. Alle disse tre lar seg naturligvis ikke kombinere med et normalt liv, med mindre man er født slik.
– Ønsket om å gå ned i vekt er for noen sterkt nok til at de sender en melding til meg for å vite hva jeg spiste da jeg var på det tynneste. Det gir like mye mening som å spørre hva en alkoholiker drikker for å medisinere seg selv, eller hvor dypt man kan kutte i armen før senene spretter.
– Psykisk sykdom er ingen slankekur. Men en slankekur kan – for sårbare mennesker – i noen tilfeller utløse en spiral som ender i psykisk sykdom.
Hun presiserer at det ikke er slik at treningsprofiler og influencere som deler om kosthold nødvendigvis har skyld i sykdom eller samfunnsproblemer.
– Det ville være en overforenkling og et blindspor. Men det er vel så viktig å si at selv om man ikke har skyld, kan man ta ansvar. Se ut som du vil, men ikke del hva som helst til hvem som helst. Tenk langsiktig integritet og samfunnsansvar over kortsiktige likes.
– Det er så viktig at influencere viser barn og unge hvilke verdier de har i sine liv. Hva som betyr noe. Hvem ønsker de å bli oppfattet som og hva ønsker de å bli husket for, sier Irene Kingswick, generalsekretær i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).
– Er det for å være en reklameplakat for fillers eller for at de bidro til å gjøre mange sterkere, lykkeligere og mer fornøyd med seg selv?
Kingswick mener det er svært viktig at influencere er gode forbilder.
– Det krever at de er reflekterte og svarer følgerne sine på en måte så de unge ikke føler seg avvist, men heller sett og ivaretatt. De bør også minne om at vi alle er unike, og at det handler ikke om hvor mye man veier. Jo mer de tar den typen dialog i sin munn, dess mer vil de være med på å påvirke de unges måte å reflektere rundt hva som er viktig i livet.
Hun advarer om katastrofale konsekvenser dersom man ikke trår varsomt.
– Det er stor forskjell på barn og unge, og også hvor bokstavelig de tar råd og alt de ser og leser om sine helter, influencerne.
– Vi vet at anoreksi er den dødeligste diagnosen innen psykisk helse. Og vi vet at mange har vært og er påvirket av influencere. Med det sagt kan vi ikke legge all skylden på disse. Også politikere har et ansvar for å sørge for at man får opplæring i skolen i hva det vil si å være trygg på seg selv.
– Også må vi ha fokus på å styrke de unge og deres selvfølelse slik at de er trygge på seg selv uten at de skal måtte forandre på den de er og leve opp til retusjerte idealer, som faktisk er helt umulig å leve opp til.
Les også: Nå må influencere merke retusjerte bilder
