Vi har spurt nordmennene som allerede er godt i gang med trenden.
NFTs er på alles lepper om dagen. Eller, faktisk er vi forbi det punktet – for interessen er stor og fortjenesten potensielt større. Det begynner altså å bli mange som allerede har tatt skrittet inn i meta.
Det er ikke bare, bare å forstå seg på en av de største globale trendene når den hverken er fysisk eller særlig konkret. Likevel ser det ut til å være enighet om én ting: Non-Fungible Tokens er fremtiden.
Den norske stjernefotografen Olav Stubberud har gjor mye kult – som å fotografere Vin Diesel for coveret til Men’s Health og spille en liten rolle i suksessfilmen Verdens verste menneske. I tillegg har han tatt det virtuelle steget. På Instagram beskriver han seg som «multi-artist existing in the analog and digital world».
– De to første månedene var jeg ganske obsessed, innrømmer han til Melk & Honning.
Aller første gang han hørte om NFTs, var gjennom en venn. Det var i desember i fjor, og det fortsatte å dukke opp på radaren hans gjennom Google- og YouTube-søk i februar i år. Selv om det ikke akkurat er lenge siden, kan Stubberud fortelle at det var lite info å oppdrive om temaet.
– Jeg har jobbet innenfor det digitale rommet det siste året, da jeg har jobba med å «enter the metaverse» i noen år. Så da jeg fant NFTer, ga det veldig mening. Digitalt eierskap er jo egentlig ikke noe nytt, så det jeg skjønte fort at dette var noe jeg ville ta tak i, forteller Stubberud.
Du eier, men kun digitalt
Og tok tak, det gjorde han – og solgte ut hele sin første NFT-kolleksjon. Kjøpt og betalt i metaverset, med kryptovaluta.
– Det var rått! Fett å se at det å være aktiv i spacet, og at å bidra til videreutviktig lønner seg.
Han forteller at han har solgt mest foto, og også et par 3D-dukker gjort i samarbeid med Trym Ruud og Rude Boys. Selve jobben er altså ikke så ulik den han gjør fysisk – det er du som kjøper det blir annerledes for. Du blir eier av et bilde, kun digitalt.
– Du kan printe det ut hvis du vil, men du eier ikke printet, da dette ikke er nummerert, eller signert. Men du eier NFTen, forklarer Stubberud.
Olav har også gjort NFTs ut av hele utstillingen basic., som forøvrig er mer enn bare en utstilling, men et helt konsept og univers med både egne fotografier, NFTs og merch til salgs. Han røper at han er i gang med nye kolleksjoner – noen bare for meta, andre bare for den fysiske verdenen.
– Hva er bra med NFT-kunst?
– Det digitale, eller da NFTer, åpner opp for ekstremt mange nye former og medier – mens noe kanskje er fetest å bare ha fysisk. Det er ingen blindveier lengre. Gjør alt.
– For kunstnere, er det veldig mange oppsider som ikke har eksistert før, sier Stubberud.
Han peker på at hele konseptet rundt kryptovaluta og «Web 3.0» er det desentraliserte.
– Det vil si at det er vi som skal sitte på «the upper hand», og ikke de store bedriftene, eller da for eksempel galleriene som det har vært lenge i kunstverden. Vi får blant annet en prosent av hvert eneste salg som blir gjort av kunsten vår. For alltid.
Stubberud nevner også at det kan være en fordel at det er kunst som ikke tar plass, med mindre du tar det opp på TVen eller printer ut det du har kjøpt. NFT-kunst åpner også opp dører for kunstnere og andre kreative sjeler som ikke har hatt anledning til å tjene på det de lager, annet enn gjennom å jobbe for andre. På den fronten bemerker han at særlig 3D-kunst har vært det store, ettersom det ikke har vært mulig å selge dette før nå.
– Hva tror du er fremtiden når det kommer til NFTs? Hvor er vi om fem år?
– Jeg har svart på denne et par ganger nå, men syntes det er like morsomt hver gang så: Fremtiden i NFTs er endeløs. Vi har bare sett starten, og da mener jeg ground floor.
Når musikkverden, boligbransjen og den medisinske sektoren begynner å bruke NFT og blockchainen, kommer dette til å bli like vanlig som Instagram er nå, mener fotografen.
– Grunnen til at jeg sier dette, er fordi jeg har sett utviklingen, og hvor mange stadier konseptet «NFT» har vært igjennom allerede på denne korte tiden. Det har bare vært én type utvikling, og det er opp og frem.
– Trå forsiktig
Stubberud er overbevist. Han trekker frem flere eksempler som har preget mediebildet den siste tiden: Facebook er nå Meta, Disney jobber med et metaverse, Nike kjøpte et NFT-brand, Ubisoft lager NFT-spill. Og så videre.
– NFTer, som vi kjenner det nå, kommer til å være en del av alt – men en NFT kommer til å være noe langt større enn små apebilder på internettet om fem år.
– Ser du noen ulemper eller noe kritikkverdig ved NFTs?
– Det er mye diskusjon rundt det bærekraftige ved NFTer. Det er kanskje den letteste tingen å peke på for de som nekter for at NFT er en greie. Noe det er viktig å stille spørsmål ved, men per i dag er det er ikke noe stort problem – selv om blockchainen krever en del energi for å ekspandere som den gjør nå.
– Nå som NFTer begynner å komme på mainstream-markedet, er det viktig at vi går inn i gode løsninger, så vi ikke ender opp med å gjøre det samme som vi gjorde med oljen: ta det første og beste, og så bruke hundrevis av år på å snu på det til noe bedre, mener Stubberud.
Ellers advarer han om at det er en del scams i metaverset. Det er bare å være obs. Særlig om du er ny.
– På samme måte som en Instagram-konto blir hacket, kan også din digitale lommebok bli det. Blockchainen i seg selv er sikker som et fjell – men vi er jo menneskelige, så pass på at du aldri kobler til eller oppgir info på ikke-verifiserte sider og så videre.
Flere av metaverdenens nykommere kan risikere å bli utnyttet av folk som vet nøyaktig hvordan. Stubberud tipser:
– Snakk med folk som kan mer, trå forsiktig, og vær klar for å gå inn i den neste store fasen av internett – WEB 3.0.
Espen Larsson og Debbie Nsamba følte seg klar for den neste store fasen av internett. Det førte til åpningen av det kommersielle NFT-galleriet Blue Bird Gallery, inne på Nio House i Oslo.
– Vi er nå i et paradigmeskifte, der kunstnerne blir å sitte med brorparten av fortjenesten for det de skaper, noe
som styrker skapere og kulturen vår betraktelig, mener galleristene.
Det er nemlig, som Stubberud poengterer, kunstnernes tur til å ta opp maktkampen mot produsenter og plattformer. De kan fortelle at det var nettopp dette med at NFT-kunstnere kan styre selv hvor mye de gavner av sine salg, via konseptet smart contracts, som overbeviste dem.
– Vi har bevandret kryptomiljøet en stund, investert i ulike valutaer, og i begynnelsen av 2021 la vi merke til at NFT var den nyeste og mest spennende innovasjonen som kom fra det miljøet. Vi tenkte at her måtte vi slå til, og begynte derfor med én gang å finne ut hvordan vi kunne ta en del av utviklingen, forklarer Larsson.
Alt handler om digitalt eierskap
Kreativiteten og mulighetene innenfor NFT har lenge fascinert dem – og gallerist-paret mener det er viktig å presisere at NFTs ikke bare handler om kunst. Bruksmåtene er nesten uendelige.
– Men i fremtiden blir man vel å si at det var her det startet.
– Hvordan opplever dere at folk dere møter stiller seg til NFTs?
– De er veldig nysgjerrige i første omgang, de ønsker å vite nytteverdien, og spør ofte hvordan vi ser dette i sammenheng med: «Er dette den nye versjonen av internett?»
– Alle skjønner digital kunst, men ikke nødvendigvis digitalt eierskap, som det handler om.
Larsson påpeker at NFTs kan og gjerne blir brukt som for eksempel inngangsbillett til et community der du får visse privilegier. Et kjent eksempel er beryktede Bored Ape Yacht Club, som gir deg tilgang til for eksempel medlemskap, tilgang til egne, store yachtfester og networking-muligheter om du holder en av deres NFTs.
Et annet eksempel er Larssons egen spillefilm. Den kommer ut i begynnelsen av 2022, og i den forbindelse kan man få tilgang til hemmelig innhold som gir visse privilegier til filmen når den kommer på kino. Selve filmen skal også distribueres som NFT – trolig som første NFT-spillefilm i Skandinavia.
– Jeg ser også for meg en nær fremtid hvor filmselskap kan selge sine karakterer, soundtrack, scener og mye annet i NFT-format, forteller Larsson.
– Tenk å eie Tyler Durden i Fight Club, eller sluttscenen i Titanic der Jack synker i havets dyp!
– Det er et uprøvd marked for Hollywood og resten av filmverden, og en ukjent inntektskilde som nå begynner å realiseres, sier Larsson.
NFT-kunst selges hovedsakelig i kryptovalutaen Etherum – tilsvarende Bitcoin i kjøp og salg mellom selskaper og store transaksjoner. Én Eth er tilsvarende 36 000 kroner i dagens kurs. På Blue Bird Gallery får du kjøpt kuns for mellom 0,2 og 2,5 Eth – altså fra 7200 kr til 90 000 kr.
– Prisene for NFTer vil jeg si fluktuerer på samme måte som vanlig kunst. Verdens dyreste NFT er nå på 69 millioner dollar. Til sammenligning går en Mundi eller en Van Gogh for mellom 82 millioner dollar til 450 millioner, så NFT har enda litt å ta igjen, men det er bare et spørsmål om tid, forklarer Larsson.
Han trekker også frem det faktum at NFT-kunst kommer til å spille en stor rolle i metaverset. Når selskaper som Facebook (vel, Meta) åpner døren, kan du tross alt snart ha egen digital leilighet med NFTs hengende på veggen og invitere dine digitale venner på besøk. Gallerist-paret er ikke i tvil:
– Det er en sykt kul verden vi er på vei inn i.
– Trengte en virtuell virkelighet
Hvordan kan vi vite at dette «er fremtiden», og ikke bare en forbigående trend? Larsson og Nsamba mener det er viktig å understreke at NFTs fortsatt er helt i startfasen. All spenningen og hypen rundt diverse av dagens prosjekter gjør det derfor enda viktigere å fokusere på det som skal forbli og potensielt stabilisere seg over tid.
– Hvorfor er NFTs noe man bør slenge seg på? Hvorfor er det fremtiden?
– Før arbeidet vi på fabrikker, da alt var fysisk og manuelt. Så beveget vi oss inn i den digitale verden med datamaskiner – så ble selve arbeidshverdagen vår digital, med laptops, Zoom og Teams. Jeg har sju-åtte timer om
dagen i en form for metavers i min egen telefon, og når jeg spør mine venner om deres skjermtid
svarer de noe à la det samme, begynner Larsson.
Vi beveger oss altså allerede sakte men sikkert lengre inn i den digitale verden. Teknologien med smarttelefoner, smart briller og laptops gjør at om du skal henge med på den kjappe utviklingen så må du være med på det heldigitale – metaverset.
– Og inne i metaverset vil du eie ting, på samme måte som du eier ting i den fysiske verdenen. I den digitale verden er det NFTs som kjennetegner eierskap, enten det er kunst, natur, klær, digital eiendom – you name it. Fremtiden er digital.
Og det samme gjelder jo tross alt store deler av nåtiden.
– Jeg ser for meg en nær fremtid der min fremtidige datter lærer å sykle i metavers før hun fysisk lærer å sykle til skolen, sier Larsson.
Og nettopp dette innrømmer de en av de mindre positive sidene når vi spør hva som er kritikkverdig med meta og NFTs.
– Som en som har vokst opp utendørs med sykkel, disser og skrubbsår, kan jeg forstå argumenter som «det var så mye bedre før i tiden, nå sitter jo ungene bare inne med Fortnite».
Likevel – å være utendørs som før har blitt gradvis forandret og også til og med gradvis uaktuelt. Takket være pandemien. Og det var den som virkelig satte fyr på metaverset. Vi ønsket oss og trengte en virtuell virkelighet, tror paret bak NFT-galleriet.
– Vi mennesker trenger menneskelig interaksjon. Når den ikke er tilgjengelig som resultat av en global pandemi, så finner vi andre måter.
– Hva tror dere er neste steg for NFTs? Hvor er vi om 5 år?
– Om fem år ser vi for oss at mesteparten av hypen har lagt seg, og at en stor andel selskaper kommer til å bedrive deler av forretningene sine i en form for metavers. Mange folk kommer også til å ha hele arbeidsdager i Metaverset, og blir å fokusere mer på sine digitale klær enn sine fysiske, spår de.
Larsson og Nsamba ser for seg at influencere kommer til å skape sine egne NFT-avatarer, og at avatar-influensere antageligvis kommer til å være det store. Digital eiendomsmegling kommer til å være et enormt marked. Mye av den kulturelle og kreative delen av verden kommer til å ha beveget seg over til NFTs – det være seg musikere, filmskapere, og alle mulige andre former for kreativitet.
Og selvsagt mye mer, ifølge galleristene. Ting og konsepter vi ikke har mulighet til å se for oss helt enda. Selv har de hundrevis av idéer – men har også tatt grep for å engasjere seg.
