Hopp til hovedinnhold Hopp til Søk Hopp til Sidebar
Hva kan sjokk-dokumentaren Framing Britney Spears lære oss om hvordan kvinner behandles i media?
Hennes historie er ikke unik. Her fra en filmpremiere i 2019 (Foto: Axelle/Bauer-Griffin/FilmMagic)

Framing Britney Spears setter lys på hvordan kvinner behandles i media

Britney Spears-dokumentaren er ubehagelig å se på med nåtidens øyne fordi det var drøyt og upassende, også den gang, mener redaktør.

Tidligere denne måneden kom den mye omtalte dokumentaren Framing Britney Spears. Den gir et innblikk i hvordan den nå 39 år gamle popstjernen ble behandlet av media fra ung alder, noe som etter hvert førte til hennes mye omtalte sammenbrudd i 2007.

I lys av dokumentaren har gamle intervjuer med blant andre Jennifer Aniston og Lindsay Lohan dukket opp igjen. Det vekker harme.

Sett i nytt lys får det mange til å reagere på måten kvinner blir behandlet i media.

I 1998 var Aniston gjest hos den amerikanske talk show-verten David Letterman. Under intervjuet sier den nå 73 år gamle Letterman:

«Tilgi meg hvis dette er frekt, jeg vil bare prøve en ting», før han lener seg mot skuespilleren og tar håret hennes i munnen.

«Hva er det du driver med?» spør en tydelig sjokkert Aniston.

Videoen har fått mange til reagere, og Twitter-brukere kaller intervjuet «creepy» og «ekkelt».

I 2013 var skuespiller Lindsay Lohan gjest på det samme tv-showet. Under intervjuet blir Lohan stilt til veggs angående rusmisbruk og innleggelse på rehab. Det ender med at hun til slutt bryter ut i gråt.

Også dette intervjuet skaper engasjement blant Twitter-brukere.

«Dette er så forferdelig» skriver en.

«Dette er ekkelt! Og latteren fra publikum gir meg frysninger», skriver en annen.

At slike videoer nå kommer til overflaten igjen er ikke overraskende, mener medieviter Synne Skjulstad.

– Det er lett at man ikke helt ser hva som skjer før det er gått en stund – og så får man plutselig øye på det. Man ser det gjerne når endringer først er skjedd, sier hun til Melk & Honning.

Synne Skjulstad. (Foto: Tove Sivertsen)

Skjulstad trekker paralleller til Metoo-bevegelsen.

– Det er et annet eksempel på noe man har vært bevisst på, men hvor endringer i kulturen som gjør at man ser gårsdagen med dagens briller.

Hvorfor tror du dette ike fikk mer oppmerksomhet da det skjedde?

– Jeg tror det har vært noe man bare har forholdt seg til. Litt «sånn er det». Når det er sagt er det mange kamper som er blitt kjempet – alt fra kvinners stemmerett til det å bli behandlet som en likeverdig person. Men ser vi på gjennomsnittsinntekt i dag, så tjener fremdeles menn mer enn kvinner. Også sammensetninger i styrer er mannsdominert. Det er lett å tenke at ting er på stell, men slik er det altså ikke.

– Det har nok heller ikke vært en kultur for å være kritisk. Sånn sett tror jeg Me too har vært utrolig viktig for å sette søkelyset på urettferdig behandling av kvinner.

Hun tror ikke det bare er kjendiser som opplever dette.

– Kjendiser er jo nødt til å ha en arbeidsrelasjon til mediene. Det kan være lett å glemme de som pressen ikke er interessert i eller som ikke har et stort publikum, men som opplever det samme.

– Jeg stusser først og fremst veldig over hvordan en program-vert kan behandle kvinner på denne måten, sier leder for Senter for likestilling, Åsta Lovise Einstabland.

Hva kan sjokk-dokumentaren Framing Britney Spears lære oss om hvordan kvinner behandles i media?
Åsta Lovise Einstabland. (Foto: Kjell Inge Søreide)

Også hun trekker paralleller til Metoo.

– Man finner seg ikke lenger i at kvinner skal være underdanige og at menn kan gjøre akkurat det de vil med dem.

Hun mener likevel at kvinner og menn fremstilles ulikt i media i dag.

– Det er interessant å se på for eksempel taletid i media. Vi ser at menn i større grad får lov til å prege mediebildet. Media er veldig kjønnsdelt når det kommer til mykt og hardt stoff. Kvinner uttaler seg oftere om helse, hus og hage mens menn i større grad er representert når det kommer til utenriks, politikk og finans. De får med det en sterkere stemme i viktige samfunnsspørsmål.

Einstabland tror grunnen til at dette ikke har fått mer oppmerksomhet tidligere bygger på en holdning om at det er sånn det alltid har vært.

– Det har vært en holdning om at «sånn er det» å være kvinne og kjendis, så det må man bare finne seg i. Men jeg tror at dette med Metoo har gjort at media har skjønt at de kan ikke behandle kvinner på den måten. Når så mange sier tydelig ifra at dette ikke er greit, blir gamle holdninger forkastet. Folk forventer nå at media skal oppføre seg og behandle andre på en respektfull måte. Det er mer bevisstgjøring rundt det.

– Det er ubehagelig å se intervjuene med Britney Spears med nåtidens øyne fordi det var drøyt og upassende, også den gang – vi bare fanget det ikke opp på samme måte, sier redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, Hanne Skogvang til Melk & Honning.

Hva kan sjokk-dokumentaren Framing Britney Spears lære oss om hvordan kvinner behandles i media?
Hanne Skogvang. (Foto: Emma Hegnar)

Hun mener helheten blir særlig tydelig i dokumentaren.

– Jeg tror også sosiale medier har hatt litt å si. Det går mye fortere å reagere og så formidle sin misnøye i dag enn det gjorde i 2000. Og du treffer langt flere når du gjør det.

– Jeg vil også legge til at det faktisk er ganske mye som har skjedd på kort tid. Se for eksempel på Metoo. Det er mange tv-serier som ikke er mer enn kanskje et par tiår gamle som fremstår ganske utdaterte med nåtidens blikk. Jeg synes ikke det er så rart at mange gransker vår nære fortid nærmere. Forhåpentligvis lærer vi av det.

Hun mener det fortsatt er forskjell på hvordan kvinner og menn behandles i media i dag.

– Jeg synes fortsatt at det er en tendens til journalistikk som går på person mer enn sak når det gjelder kvinner. Særlig dersom du ser globalt på det.

Skogvang tror det skyldes en endring i mediekulturen at situasjoner slik som Jennifer Aniston og Lindsay Lohans vekker mer oppmerksomhet i dag.

– På den tiden da Britney Spears ble dekket som mest var betalingsvilligheten for «pikante» og invaderende bilder kjempehøy. Lignende tendenser ser man jo lengre tilbake i tid også. Det er kanskje noen likhetstrekk med prinsesse Diana. Bladene og sakene solgte jo, og redaktørene forsvarte det trolig med at det er «det folk vil ha». Det hadde de jo på et vis også rett i, selv om det ikke rettferdiggjør det, sier hun.

– Feminismen som perspektiv har fått stadig mer gjennomslag utover 2010-tallet særlig i popkultur, og vi reagerer raskere og kommer lettere til orde med kritiske perspektiv.

Les også: Kate Winslet fikk massiv kroppskritikk etter Titanic

Siste saker

Mest lest nå
Les mer