– Noen ganger har man bare lyst til å se på pene mennesker i pene klær, sier filmekspert til Melk & Honning.

Franskmennene hater den. Ekspertene hater den. Internasjonale medier ber frankofile – eller hvem som helst som har spist en croissant – om å styre unna.

Likevel er Lily Collins’ nye «dramedie»-serie Emily in Paris blant Netflix’ mest sette. Og sesong 1 har kun ligget tilgjengelig for streaming i en drøy uke. Siden flesteparten av oss har måttet se langt etter en ferietur i år, kunne ikke timingen vært bedre. For lite slår å flykte virtuelt til Paris, lysenes by, midt oppi en global krise, og sluke makroner, shopping og champagne, chic mote og saftige kjærlighetseskapader trygt fra sofakroken i sitt eget hjem – uten munnbind.

Samtidig som den humorfylte serien, laget av Darren Star (Beverly Hills 90210, Melrose Place, Sex and the City), blir filleristet av filmekspertene, kanselleres kritikerroste serier som Glow og Teenage Boounty Hunters. Og uttrykket hate-watching blir brukt hyppig om serien folk hater å elske og elsker å hate. For til og med dem som sier at de hater den, ender opp med å se hele sesongen.

Derfor hater franskmenn serien

Emily in Paris, med Lily Collins (Phil Collins’ datter) i hovedrollen som den unge, ambisiøse amerikaneren Emily som ankommer Paris, har flere tungvektere på rollelisten. Blant andre Philippine Leroy-Beaulieu i rollen som den grusomme sjefen med en typisk fransk chic garderobe i kjent The Devil Wears Prada-stil. og William Abadie, kjent fra tv-serier som Ugly Betty, som den kvalmende kjekke PR-kunden.

I tillegg til flere lovende up-and-coming talenter som Camille Razat i rollen som den irriterende perfekte franske bestevenninnen, Lucas Bravo som den irriterende kjekke franske kjæresten til bestevenninnen, og Ashley Park som den irriterende og alltid sprudlende bestevenninnen.

Aftenposten omtaler serien som «hul, banal og irriterende sjarmløs». Mens internasjonale medier som Independent ber alle som noen gang har vært i Frankrike eller planlegger å dra dit om å styre unna.

«En delvis liste over alle som ikke vil like Netflix sin nye serie, Emily in Paris: Franskmenn, folk som snakker fransk, utenlendinger i Frankrike, hvem som helst som har vært i Frankrike, hvem som helst som er blitt eksponert for fransk kultur, hvem som helst som har sett et bilde av Eiffeltårnet, hvem som helst som har spist en croissant», skriver storavisen.

Og franskmennene er selvsagt blodig fornærmet.

Det franske magasinet Madmoizelle skriver at: «Det reduserer hovedstadens innbyggere til avskyelige snobber som går med Birkin-vesker og fyrer opp en sigarett idet de går ut av treningsstudioet».

Vogue kaller Emily in Paris en «sarkastisk parodi»

Seriens kostymedesigner er ingen ringere enn Patricia Field som også gjorde Sex and the City sine legendariske garderober. Men er klærne i Emily in Paris like fantastiske? Nei, mener Vogue som kaller serien trés cliché, og dissekerer dens «utsøkte tackiness» med utgangspunkt i Lily Collins’ tvilsomme parisiske looks:

«Emily i en ren kopi av Eiffeltårnet; Emily utkledd som en Café Flore-duk; Emily som Audrey Hepburn i operaen. Og resten av garderoben hennes ser ut til å være skapt med utgangspunkt i en TikTok-algoritme».

«Plaggene isolert sett er det for så vidt ikke noe i veien med. Men det er måten det hele er satt sammen på som er som et rivjern på øynene – det er som om alle appene mine varsler meg samtidig. Kommer Emily til å gå fra en TikTok-influencer som bruker beret, til en chic franskmann som bruker beret?», spør Vogue.

«Forventet du en serie om chic fransk stil er dette ikke det»

Et annet toneangivende magasin som har dissekert seriens moteoppturer og -nedturer er Dazed. Fra øyeblikket Emily ankommer den franske motebyen ikledd stereotypisk amerikansk flanell og «føler seg som Nicole Kidman i Moulin Rouge», til seriens mange bluser og nøkkelringer med det ikoniske Eiffeltårnet.

«Forventet du en serie om chic fransk stil er dette ikke det. Diskresjon er ikke Emily Coopers motespesialitet (…) Looksene henne er så full-on med så mange lag, så mye som krasjer, så mange mønster og så mye høye hæler at det virker å være med overlegg for å få henne til å være motsatsen til en chic parisienne (…) Emily har aldri hørt det eldgamle Chanel-uttrykket om å alltid ta én ting av før du forlater huset», skriver de.

The Devil Wears Rick Owens?

Britiske Grazia hyller imidlertid kostymene til Emilys sjef Sylvie, som minner svært mye om Meryl Streeps rollefigur, moteredaktøren Miranda Priestly, inspirert av Anna Wintour, i The Devil Wears Prada.

«I hennes matchende palett av sort, brunt, oliven og greige, understreker Sylvies minimalistiske antrekk de kulturelle ulikhetene mellom henne og Emily, et sofistikert folie til amerikanerens technicolor-kitsch», skriver magasinet, og nevner designere som Rick Owens, Roland Mouret og Yohji Yamamoto fra garderoben hennes.

«Hun kaster nonchalant jakker over skuldrene. Hun er glamorøs på den uanstrengte, je ne sais quoi-aktige måten. Du bare må se på henne. Noe av grunnen til den appellerende looken hennes, er at den er så udiskutabelt sexy. Bare skuldre, skarpe sigarettskjørt, farlige høye splitter», fortsetter Grazia, og understreker hvor «forfriskende det er» å se en «eldre» kvinne som er så djerv og «bli med i sengen»-aktig» […., red.anm].

Filmekspert til Melk & Honning: – Karakterene er karikaturer

– Nei, serien er ikke veldig bra. Karakterene er karikaturer, historien syltynn og ekstremt generalisert og Emily er ganske irriterende og vanskelig å like. Men likevel så jeg hele serien på en helg, og koste meg, sier Anna Skavlan, skribent og filmstudent til Melk & Honning.

– Ekspertenes jobb er å vurdere serien så objektivt som mulig, og det er ikke en objektivt bra serie. Spesielt når den stilles opp mot produsent Darren Starrs tidligere bragder, hovedsakelig Sex and the City. Til tross for at den også handler om pene mennesker i pene klær, så stiller Sex and the City viktige spørsmål – dog noe utdatert i 2020 – om feminisme, forhold, sex og vennskap.

Anna Skavlan mener Emily in Paris er «en banal fremstilling av eksotiske Europa mot kapitalistiske Amerika».

– Men jeg tror ikke det er så viktig for Netflix eller dem som ser på. Netflix vet godt hvorfor folk ser på plattformen deres, og lager innhold som står til disse verdiene.

– Vi har lyst på lett fordøyelig underholdning. Noe som kan distrahere oss fra verden – spesielt nå – og som lar oss fantasere litt. Emily in Paris er så karikert at fantasien er veldig lett å ta tak i: Paris er nydelig fra alle vinkler, alle menneskene ser bra ut (shoutout til naboen/kokken/venninnens kjæreste), alle kler seg feilfritt og er aldri sett i samme antrekk to ganger, forteller Skavlan.

– Lar deg være en del av internettkulturen

Anna Skavlan mener også at måten serien er lagt opp på, gjør den veldig enkel å se på. Enten du elsker eller hater den.

– Alle scenene er separert av små jingles som etablerer stemningen i den kommende scenen, og alle reaksjoner er overdramatisert. Emily møter begge sine bestevenner i Paris tilfeldig på gaten, og hun har alltid litt Instagram-vitenskap til å løse enhver motefloke.

– Hun blir forført av en håndfull pene, sjarmerende menn i dress uten å måtte flagre med øyenvippene engang. Også tar det omtrent fire minutter fra serien starter til hun plutselig er i Paris. Med andre ord: Du trenger ikke anstrenge deg spesielt mye for å henge med Emily.

Hun mener Netflix visste akkurat hva de gjorde da de slapp drama-komedie-serien. Som kan slukes på fem timer på en fredag, når abonnentene har en hel helg foran seg for binging.

– En viktig del av alle Netflix-fenomen, noe jeg vil påstå Emily in Paris er, er at innholdet får et utvidet liv på sosiale medier. Uansett om man har sett serien eller ikke, så ser man memes på Instagram eller Vogue som lister opp Emilys fineste antrekk og hvor du kan finne dem.

– Da blir det å ha sett serien en mulighet til å være med på samtalen, og være en del av internettkulturen. Det tror jeg er en stor grunn til den såkalte hate-watchingen. Det er ikke gøy å hate noe alene.

– Til syvende og sist tror jeg folk liker Emily in Paris for samme grunn som at man liker Sex and the City eller Gossip Girl. Noen ganger har man bare lyst til å se på pene mennesker i pene klær.

Dette er Lily Collins’ fjerde Netflix-produksjon. 31-åringen er med i Bong Joon-ho-eventyrfilmen Okja, hun spiller mot Keanu Reeves i Netflix’ To the Bone (2017) og mot Zac Efron – som Ted Bundy – i Extremely Wicked, Shockingly Evil and Vile.

For ordens skyld: Anna Skavlan har tidligere vært skribent for Melk & Honning.

Les også: Nå gjenforenes supermodellene