– I den grad mitt design kan ha en kommersiell verdi, tror jeg det vil være mer sannsynlig med noe for film, scene, kunstsamlere eller gallerier, enn et collab med Zalando.
Det er ikke alltid enkelt å få sitt store gjennombrudd i motebransjen. Norske Rebeca Herlung Høien har vist under Oslo Runway, moteuken i København, to ganger under moteuken i Vancouver i tillegg til motevisning i Helsinki, og sett designet sitt i Vogue. Denne uken viser hun under moteuken i Tokyo. Der håper hun å få i gang prosjekter med internasjonale bedrifter og kunstutstillere.
– Kolleksjonen Woodland Reds som jeg skal vise frem i Tokyo tar for seg et scenario i en post-apokalyptisk tid hvor tekstilindustrien har brukt opp alle ressursene vi har for å produsere nye klær. Dermed blir vi tvunget til å lage klær av det vi finner rundt oss; gamle gardiner, møbler og andre klær, sier Rebeca Herlung Høien til Melk & Honning.
– Etterhvert blir det vanskeligere og vanskeligere å finne materialer vi kan lage klær av, og da kommer pinner, blader og andre organiske materialer inn i bildet. Det hele er satt på spissen for å snakke om at produksjonsmodellen vi har nå er utdatert.
Høien har nærmest vokst opp i lokalene til agenturet Kaare Lund i Oslo, og mener det har satt sine motespor. Merket hennes Rebeca Rebeca så dagens lys allerede i 2012 med et ønske om å prøve seg på det kommersielle markedet. Men etter å ha begynt på kunststudier, ble det satt på vent.– I 2014 viste jeg min første kolleksjon under Vancouver Fashion Week. Det var ganske stort å komme hjem og se bildene i magasiner som britiske Vogue.
Essensielt med bærekraft
Via Global Fashion Collective fikk Høien invitasjonen til å vise under høstens moteuker. Da hun fikk velge mellom Paris og Tokyo, falt valget på sistnevnte ettersom gatemoten der er tilsynelatende grensesprengende.
Høien forteller at hun bruker materialer som ikke nødvendigvis er naturlige å bruke. Deriblant gamle teposer og datautstyr. Ved å begrense seg til et bestemt antall stoffer i sin nyeste kolleksjon, ble det mange lange timer med hodebry for å få kabalen til å gå opp.
– Hva tenker du om det å finne den gylne middelveien mellom det kunstneriske og kommersielle?
– Om jeg skulle ha valgt å bare bruke «vanlige» tekstiler, så hadde uttrykket mest sannsynlig vært litt spesielt uansett. Litt som en Tim Burton-film. I den grad mitt design kan ha en kommersiell verdi, tror jeg det vil være mer sannsynlig med noe for film, scene, kunstsamlere eller gallerier, enn et collab med Zalando.
Til Tokyo har Rebeca med seg Julie Delia Lie Steinfjell som debuterer på catwalken med merket Mama Jules. Sammen har de laget en post-apokalyptisk versjon av mamma-kjoler.
– Vi må finne løsninger der vi kan tilby mødre funksjonelle plagg som varer, både før og etter graviditet og amming. Vi er avhengig av å bevege oss bort fra kjøp- og kast-kulturen, sier Steinfjell til Melk.
Høien tror det er essensielt for en designer i dag å være bevisst på bærekraft.
– Tekstilindustrien er en av de verste når det kommer til forurensning med en tredjedel av alt utslipp på verdensbasis. Unge designere i dag tenker nok mer på bærekraft og slow fashion, enn profitt. Det er en veldig bra utvikling.
– Så lenge man har en industri, så vil forurensning forekomme. Men vi kan prøve å minske utslippene ved å stille krav til tekstilprodusentene. Jeg mener vi som designere har et ansvar, men vi kan ikke snu produksjonsmodellen alene.
– Må ha en indre driv
Hva tenker du om lokal produksjon som et ledd i en bærekraftig tilnærming?
– Det hadde vært optimalt, men for oss som bor i Norge så ville nok den produksjonen bestå i hovedsak av ull. Jeg tipper designere vil ha litt flere alternativer å gå på. Vi vet jo at det er mulig å produsere klær av eksempelvis bananskall, sopp og biller.
Hun tror mange unge designere ville støttet opp om og testet ut disse alternativene om det fantes i Norge.
– Om vi hadde hatt fabrikker til å produsere tekstiler, kunne man importert råvarer. De som mener de sitter med en løsning burde få støtte til å teste ut om det er mulig med produksjon her i landet. Vi har jo vært en liten tekstilnasjon tidligere.
Hun mener at det å lykkes som designer i dag er slik det alltid har vært.
– Coco Chanel prøvde å selge de første jakkene sine, og fikk et salg først etter ti år. Det er hardt arbeid, og man må ha en indre driv som gjør at du jobber for å nå målene dine.
– Man kan si at det er vanskeligere å lykkes i dag, siden vi er flere om beinet. Men verden er også blitt mindre, så det er lettere å få solgt noe på grunn av netthandel. Samtidig så konkurrerer man med så mange, så volumet av salget blir ikke nødvendigvis de største beløpene.
Les også: Norske Malin viser under moteuka i Paris