– Det var ikke drømmen, men har på en måte blitt det nå.
– Da jeg begynte med printene mine var det ikke tenkt som et kunstprosjekt, men som et grafisk design-prosjekt. Men så fikk jeg ideen om å male oppå i gull som en hyllest til håndverket.
Ragnhild Jevne har et fokus som mest sannsynlig er et produkt av fire år med studier i Milano og New York, og en selvsikkerhet som skyldes en årrekke som internasjonal modell. Likevel er det en slags ny iver der når hun nå beveger seg inn i kunstverden med det som er hennes første soloutstilling noensinne.
– Jeg ser for meg en dag å kun være kunster. Det var ikke drømmen, men det har på en måte blitt det nå. Men det kan hende det blir for vanskelig, det får tiden vise, forteller hun da Melk & Honning møter henne i forkant av utstillingen.
Hun begynte på serien hun har gitt navnet «Mental Mechanism» i mars 2017 som et personlig prosjekt. Ideen tok utgangspunkt i hennes fascinasjon for kaffemaskinen Bialetti. Inspirert av alt fra produktdesign til industridesign og maskineri, begynte prosjektet etterhvert å ta en mer kunstnerisk form som gjenskapte, gamle patenter med håndmalte gulldetaljer.
Kritisk blikk
Siden hun var liten, har Jevne alltid vært fascinert av både byggeprosjekter og maskiner. «Mental Mechanism» er hennes første kunstprosjekt. Samlingen av 12 print er en hyllest til både produksjonen og menneskene som står bak; de som har et håndverk, et fag og kanskje viktigst av alt dedikasjon til arbeidet sitt. Slik har også kunsten også blitt en kommentar til forbrukersamfunnet og bruk- og kastmentaliteten.
– Jeg vil gjøre at folk tenker mer bærekraftig. De to store temaene bak utstillingen er å gjøre folk mer oppmerksom på det, og å bidra til forståelsen av produksjonen i industri. Når du kjøper noe så tenker du ikke nødvendigvis over hvor det kommer fra eller hva slags arbeid som ligger bak. Jeg ønsker at folk skal kjøpe mer konsekvent, og tenke over hva de kjøper. Da tror jeg at vi som forbrukere kan gjøre verden litt grønnere. Jeg tror også at om man vet mer om hva det faktisk krever å lage noe, og hva slags design og tanker som ligger bak, så setter man mer pris på produktet.
Det oversette yrket
Blant printene hun nå stiller ut er en ostehøvel som Jevne mener er hennes norske alibi – hun stiller tross alt ut i Oslo. Etter å ha bodd store deler av sitt voksne liv i utlandet, ser hun nå på hjembyen med et litt mer kritisk blikk, og håper utstillingen kan bidra til å kaste lys over de ofte oversette yrkene i Norge.
– Her hjemme er de som får mest oppmerksomhet i samfunnet de som er leger, advokater og finansfolk. Men de som har et håndverk og et fag, de i kreative yrker – de blir ikke sett på samme måte.
Selv har Jevne vokst på vestkanten i Oslo med to foreldre i praktiske yrker som var fast bestemt på at hun skulle få seg en utdannelse.
– Da jeg fortalte foreldrene mine at jeg skulle bli kunster holdt de på å dette av stolen. Det mente de ikke var veldig lurt. Men jeg tror at jeg har klart å overbevise dem nå.
Tar med modellyrket inn i kunstverden
Jevne er for tiden bosatt i Berlin der hun arbeider som grafisk designer og modell. Det er sistnevnte hun er mest kjent som her hjemme, og hun er en av få som ikke har følt på den beryktede «utløpsdatoen» i modellbransjen. I en alder av 34 år jobber Jevne fortsatt stabilt som modell, og har yrket som sin hovedinntekt.
– Jeg begynte å jobbe som modell da jeg var 19, og gjorde det i to år. Foreldrene mine maste veldig mye på dette med utdannelse da jeg var ung, så jeg visste alltid jeg skulle gjøre det. Etter noen år som modell ble jeg lei av maset, og når jeg uansett visste hva jeg ville studere så satte jeg bare i gang, forteller Jevne, som søkte seg inn på industridesign i Italia.
– Da jeg kom inn på studiet var jeg blond, norsk og modell, og vi var fire jenter i en klasse på 15. Det var veldig teknisk og vanskelig. Likevel gikk jeg ut med beste karakter fordi jeg tok det dritseriøst og skulle vise de italienerne hva jeg kunne.
Jevne ble uteksaminert med en bachelor i industriell design fra Instituto Europe Di Milano i 2008, men før hun returnerte til skolebenken i New York noen år senere var hun likevel ikke helt ferdig med modellyrket. Etter å ha signert med modellbyået IMG, tok det ikke lang tid før hun gikk på catwalken for blant andre Givenchy og Dolce & Gabbana, og ble fotografert av stjernefotografer som Mario Testino, Terry Richardson og Nick Night.
Nå, med to andre yrker, grafisk designer og kunster, i fokus dedikerer ikke Jevne lenger all sin tid til modellyrket, og ser det derfor mer fra utsiden. Det gjør det mer attraktivt, mener hun.
– Jeg har alltid elsket modelljobben, men enda mer nå i etterkant. De positive sidene blir bare sterkere og sterkere. Det aller beste er det at du ikke tar med deg jobben hjem etter siste bilde er tatt. Da er du ferdig. Nå tar jeg med meg jobben min hele tiden.
Erfaringen som modell har hun tatt med seg videre som kunstner.
– Jeg har tatt med mye av modellyrket inn i kunstneryrket; Det er å selge seg selv, å ikke være redd eller sjenert. Til slutt har man lært å bli selvsikker. Altså enten liker de deg eller så liker de deg ikke – det er ikke noe du kan gjøre med det, men det som er bedre med å være kunster er at jeg har noe annet å vise til enn bare utseendet.
– Jeg er kanskje mer komfortabel med det enn som modell. Kunstverden er på mange måter mye mer gjennomtenkt, og man har mer kontroll både kreativt og profesjonelt.
– Jeg er enda ny i kunstverden, men jeg synes det ikke er skummelt – det er gøy. Jeg gleder meg til å se hva som skjer, avslutter hun.
Soloutstillingen «Mental Mechanism» står på Galleri f48 i Frognerveien. Vernissage 4.-6.mai.
Les også: Norskfødte Madeleine Østlie gjør stor suksess i London