Hun jobber som casting director for verdens største motemagasiner – og er bestevenn med Adwoah Aboah. Vi fikk komme hjem til henne.

På tross av at Østlie har bodd i London helt siden starten av nittitallet, har ikke 34-åringen glemt sine norske røtter. I det hun åpner døren til kollektivet sitt i Dalston ønsker hun oss velkommen inn med en klar og tydelig trønderdialekt. «Æ veit at æ høresj ut som ei gammelll bæstemor», sier hun med et smil som fyller hele ansiktet og vel så det. Leiligheten er hvit og stor, magasiner holder hus på hver ledige flate. Et SMEG-kjøleskap vitner om at kreative mennesker med noe penger mellom hendene bor her, mens hasjbonger og diverse vagina-kunst bærer preg om at de er relativt unge, i alle fall liberale.

Med en bachelor i Merchandise Management fra Westminister i bunn, etterfulgt av en intensiv karriere som stylist og innkjøper, hadde livet plutselig en ny, spennende plan for henne. Hennes nære vennskap med den britiske motepersonligheten Lulu Kennedy ble helt essensielt. Det førte henne rett inn i hennes første jobb som casting director for en moteserie i Love Magazine.

– Å si at ting eksploderte etter det er riktig ord. Det som egentlig hadde skjedd i forkant er at jeg hadde gått på masse fester mens jeg jobbet som stylist, og det var hovedgrunnen til at jeg kjente en rekke av kidsa i Sør-London.  Jeg hadde dem på Facebook, jeg hadde telefonnummeret deres, og jeg kunne foreslå dem for ulike ting. Og så ble jeg spurt da av Katie Grand, redaktøren for Love Magazine, om jeg ikke kunne caste for en moteserie for dem. Da spurte jeg Adwoah om hun ville hjelpe meg, forteller Østlie til Melk & Honning.

Supermodell-makker

Adwoah Aboah har jobbet som modell i mange år, men det er først de siste to der karrieren har nådd helt nye høyder. Etter at hun fortalte foran kamera om sin røffe fortid full av depresjon og dopmisbruk, hos den populære Youtube-kanalen StylieLikeYou, våren 2016, tok det ikke lang tid før hun ble lagt merke til overalt.

Siden den gang har hun vært kampanjemodell for en rekke av verdens største motehus, før det hele toppet seg med coveret av ny-utgaven av Britiske Vogue, desember i 2018; Bildet som forøvrig ble det mest re-grammede motebildet på Instagram noensinne.

Parallellt med suksessen som modell har hun også startet opp «Gurls Talk», et internasjonalt nettverk for åpen og ærlig kommunikasjon mellom unge kvinner.

Østlie og Aboah møttes på tradisjonelt London-vis, på en hjemmefest, hvor de fikk en umiddelbar kjemi.

– Hun er en fantastisk smart, fascinerende og brilliant person. Vi hadde vært bestevenner i mange år da vi jobbet sammen med å caste modeller til Love Magazine. Så, kort tid etter ble vi spurt om å gjøre castingen for en stor W Magazine shoot med fotograf Tim Walker. Etter det begynte snøballen å rulle. Vi sto bokstavelig talt på et toalett på en fest og fant opp navnet på firmaet vårt, AAMO – våre initialer – og så var det offisielt.

Med hundre baller i lufta, valgte Adwoah å trekke seg ut av AAMO for et par år siden.

– Men jeg føler at vi skapte en så nydelig ting sammen, som handlet om inkludering av ulike modeller. Det vi står for, begge to i våre ulike gjøremål nå, er å være snille mot alle vi jobber med,  å være ærlige, og behandle alle likt. Alle jobbene jeg gjør med klientene, byråene og kundene jeg jobber med er basert på tillit.

Per dags dato har hun jobbet med nær alle de største navnene i bransjen; Vogue, i-D, Burberry, Adidas, Grace Coddington, Nike, Balenciaga, Vivienne Westwood og så videre. Lista er lang.

Det er kanskje ikke alle som er klare over hva en casting director gjør – kan du forklare hva rollen går ut på? 

–Det er i bunn og grunn å hele tiden fungere som et mellomledd mellom klienten og byrået, fra en modell sitt perspektiv. Og så kan det også handle om å presentere nye idéer i et kreativt landskap, det er mye scouting og street casting involvert, og det er også dét å gi feedback på ulike ting, en slags kreativ konsulent til tider. Og, i tillegg så har du business aspektet ved det hele, forhandlinger om penger, hvor mye bilder eller slikt skal brukes, kontrakter, fly, hotell, den typen produksjons elementer ved det hele. Og så, er det dét kreative elementet som handler om feedback på modeller, meninger rundt akkurat dét, og selvfølgelig å stadig opprettholde en nær relasjon mellom de ulike klientene.

HJEMMEKONTOR: Østlie jobber fra sin egen stue mesteparten av tiden, om hun ikke er på shoots, på reise eller møter kunder. Bilde: Anna Rosova for Melk & Honning.

Det å finne nye fjes på gata – eller på gay squat raves.

Intervjuet foregår på engelsk, der ordene raser avgårde i et Formel 1-tempo. Midt opp i det hele har hun mailer hun må svare på, telefoner hun må ta, en pilates-time hun må gjøre seg klar til og en fotograf fra Refinery 29 skal komme innom rett etter vi har sagt adjø. Hverken å gjøre én ting om gangen, eller ha noe som likner på kontortid, er det ikke snakk om her i gården.

– Det er flere som har sagt at jeg er ekstremt impulsiv og kaotisk, men det fungerer for meg. Dagene mine er ekstremt varierte, og jeg jobber hele tiden. Vel, så lenge det ikke er noen distraksjoner, da. Gutter og fester, for eksempel, sier Østlie og ler lurt.

– Min eneste positive distraksjon er det å trene. Og jeg elsker dagbøkene mine og det å ha alt håndskrevet, og så må jeg sirkle rundt det som er unnagjort. LOL. Livet mitt styres absolutt av jobben, og noen ganger er det helt ekstremt mye å gjøre, og andre ganger mindre, noe som er bra. Moteukene er selvfølgelig alltid helt ekstremt busy, når vi caster til masse, masse shows. Men jeg er generelt veldig glad for at jeg kan styre ting veldig mye selv.

Østlie forteller at mye har hendt i løpet av de siste fem årene, med tanke på hvor man finner nye fjes.

– Det som har skjedd er at man ikke lenger finner folk gjennom Facebook, fordi unge folk nærmest ikke bruker det i det hele tatt. Det pleide å være et viktig verktøy for meg, når jeg skulle finne nye folk. Nå er det Instagram som har tatt over i større og større grad. Å skrive til folk gjennom DM som man kommer over. Jeg tenker at det også er mye enklere å finne ut noens personlighet gjennom Instagram, enn Facebook.

– Men når det gjelder generelt street scouting, så er det noe jeg gjør hele tiden. Det er på mange måter ganske slitsomt, fordi du er konstant på jakt. Og så er det viktig å poengtere at jeg ikke jobber for et byrå, og jeg vil heller ikke starte opp mitt eget modellbyrå. For da må man være ansvarlig for disse menneskene, og jeg ønsker ikke å gi dem falske forhåpninger og si at «Hey, jeg skal signe deg, du kan bli en stor stjerne» og så videre. Det vi gjør er at jeg forteller dem hva min rolle er, vi kan ta noen bilder av deg og sende de til et byrå, og så tar vi det derfra. Jeg har alltid gutter og jenter som jeg har møtt, som jeg har i bakhodet, jeg planlegger å ta bilder av, jeg vil bruke til forskjellige ting. Det er til tider ganske overveldende.

På spørsmål om hun har noen spesielle minner hun ønsker å dele med oss fra street scouting, minnes hun en gang hun var på et gay squat rave i Tottenham som spesielt suksessrikt.

– Altså, det var MENGDER av folk, og det var det mest fantastiske stedet noensinne og alle så helt rå ut! I tillegg hadde ikke musikken endret seg siden jeg begynte å gå på raves i samme område, ti år tidligere, så det var noe jeg også stusset over. Hvordan kan den SAMME technoen være in igjen?! Men ja, så mange helt enormt flotte mennesker.

AAMO HAR JOBBET FOR DE FLESTE AV VERDENS VIKTIGSTE MOTEAKTØRER- Øverst fra venstre: Nike, Burrberry x Gosha Rubchiniskiy, i-D Magazine, All Saints og Adidas.

MISUNNELSESVERDIG KLESSKAP – Østlie sin garderobe er full av klær hun har fått som betaling for ulike jobber opp igjennom. Bilde: Anna Rosova for Melk & Honning.

– Folk generelt tenker at jeg er ganske gal. De aller fleste menn er redde for meg, jeg er altfor selvsikker, og det har jeg alltid vært.

I forbindelse med «diversity» aspektet både hun og Aboah har hatt som grunnpilar for både AAMO, og Gurls Talk, er hun glad for å merke at bransjen er i ferd med å endre seg.

– Folk merker at det er en forandring i hele lufta, og følger på. Den siste tiden har vi sett at det er mye mer rom for Sør-øst asiatiske mennesker, for eksempel fra India, Bangladesh, midt-østen, med gjerne prominente neser, stort hår, kraftige øyenbryn. Og ikke minst transpersoner! Man må være klar over at vi opererer og presenterer idéer på en autoritær plattform. Det vi rett og slett gjør er å fortelle unge mennesker «Hey! Dette er en jente som har blitt booket til denne jobben i dette magasinet, og hun er en transperson», eller «Se på denne fyren i denne L’Oreal-reklamen, han er en transperson». Unge folk er lett påvirkelige, og de trenger å se slike ting.

– Jeg ønsker å gi en shout out til Lotta Volkova, som jeg mener har hatt en utrolig stor innflytelse på casting, etter alt hun har gjort for Balenciaga. Hun reiste verden rundt i tre måneder for å møte aktuelle folk hun ville ha med på i kampanjer og shows for merket. Jeg tar av meg hatten for den jobben hun gjorde. Det er ekstremt viktig å ikke bare sitte på sin høye hest, men faktisk klappe folk på skulderen og si; Det der var dritbra. Godt jobba!

En av hennes største håp nå fremover er at man skal bli kvitt «ageism» – alders-diskriminering – i bransjen.

– Eldre mennesker er ikke representert på kommersielle medieplattformer i det hele tatt. Og de er jo så vakre, jeg skjønner ikke hva det er vi skyr vekk fra. Jeg ser gamle, interessante mennesker på gata hele tiden, og jeg vil gi dem kortet mitt og caste dem til alle mulige ting, men jeg vet at det ikke finnes noen jobber for dem, annet enn én og annen editorial. Det finnes ikke noe sted å plassere dem.

Sakte, men sikkert forsøker hun å påvirke kjente og suksessrike mennesker i sin omgangskrets til å endre mening rundt de satte normene.

– Jeg mener at når man er på eventer, på fester, på middager, så er det steder der man er omringet av masse mennesker, og jeg tenker at det er stedet å snakke høyt, å ha en mening, snakke om viktige ting, for det er steder man faktisk kan ha en innflytelse. Med dét sagt så tenker folk generelt at jeg er ganske gal. De aller fleste menn er redde for meg, jeg er altfor selvsikker, og det har jeg alltid vært. Men hvis du er opplyst, du følger med og leser ting, og det du sier virkelig kommer fra hjertet, så kommer man unna med å være seg selv, tenker jeg.

Toppbilde: Anna Rosova for Melk & Honning.

Les også: På rømmen mot motedrømmen: Fotograf Johanna Siring