Flere og flere slenger seg på trenden og blir mer miljøvennlige. Et økende antall blir vegetarianere grunnet miljøårsaker, folk er opptatt av økologisk mat og kjører el-biler. Det er dog et punkt hvor folk flest henger etter: klær. Klesbransjen er nemlig en av de mest forurensende industrien i verden. Likevel kjøper vi mer «fast fashion» enn noen gang.
– Den er dessverre verdens nest mest forurensende industri grunnet en kjip kombinasjon av volum, bruk av miljøskadelige kjemikalier og plast og folks koko forbruk over enda flere sesonger enn tidligere. I tillegg kommer alle problemene rundt dyrevelferd og etikk på selve fabrikkene inn i bildet, forklarer redaktør for Green House, Anja Stang.
I en nylig rapport av McKinsey meldes det om gode nyheter for klesbransjen, men dårlig nyheter for kloden. I løpet av de siste tjue årene har klær blitt billigere, det produseres mer av det og det byttes ut oftere enn noen gang.
Une Aina Bastholm, talsperson for Miljøpartiet De Grønne, forteller til Melk & Honning at bransjen er ressursintensiv, med et veldig høyt produksjonsvolum.
– Det brukes mye kjemikalier i klesindustrien. Bomullsbransjen, som står for over halvparten av verdens tekstilproduksjon til klær, bruker omlag 25% av verdens insektmidler og 10% av andre plantevernmidler. Mange tekstilarbeidere får også helseproblemer fra disse kjemikaliene. Ved produksjon av mange typer tekstiler brukes det også store mengder vann, så mye at enkelte steder senkes grunnvannstanden betydelig. I en del produksjonsområder er det også betydelige utslipp av kjemikalier i vannet noe som forurenser vannkvaliteten i nærområdet, forklarer Bastholm.
Produseres mer klær til en billigere penge
Fra 2000 til 2014 har klesproduksjonen doblet, og antall plagg kjøpt av en gjennomsnittlig konsument har økt med hele 60%. Prislappen på klær har falt drastisk de siste tyve årene på verdensbasis til sammenligning med andre forbruksvarer. I noen land, spesielt i England, har utviklingen vært ekstrem. Prisen på klær har falt med 53% på to årtier, mens prisen på andre forbruksvarer har steget med 49%.
Dette begrunnes med den generelle utvikling i klesindustrien hvor produksjon skjer i lavlønnende-land og det har vært en stor effektivisering av virksomhetene. Av samme årsaker har kleskjeder mulighet til å produsere mer enn noen gang før – Zara tilbyr for eksempel hele 24 kolleksjoner i løpet av året. Europeiske klesvirksomheter har gjennomsnittlig fordoblet antall kolleksjon som slippes i løpet av ti år.
At klær er mer tilgengelig enn noen gang til en billigere penge har ført til at vi kjøper mer tøy. I nesten alle kategorier beholdes et plagg i halvparten så lang tid som for 15 år siden – og det blir ofte ikke brukt mer enn 7-8 ganger før det går i søpla istedenfor vaskemaskinen, melder rapporten.
Dette bruk- og kastsamfunnet er en av hovedproblemene mener Miljøpartiet De Grønne. Derfor har de foreslått å kutte momsen på reparasjon på klær og andre forbruksvarer. Partiet mener dette kan bidra til at flere velger å reperare istenfor å kjøpe nytt. Hvis det blir billigere å reparere enn å kjøpe nytt kan man både spare lommeboka og miljøet ved at man trenger å produsere færre nye plagg.
– I dag er ikke forbruket vårt bærekraftig, og det må vi gjøre noe med! For at folk skal ta vare på de tingene de allerede har fremfor å kjøpe nytt, må det bli enklere å reparere glidelåsen i jakka eller hullet i yndlingsbuksa slik at disse kan brukes lenger. Ved å fjerne momsen kan reparatørene tilby tjenesten til en lavere pris slik at det vil lønne seg for flere å få ting reparert, fremfor å kaste dem og kjøpe nytt, forteller Bastholm.
Hva kan man selv gjøre?
Man kan altså ikke bare skylde på industrien som synderen – for å få en mer grønnere bransje må forbrukere endre noen av vanene sine. Det har blitt skapt en ond sirkel hvor industrien og forbrukere påvirker hverandre i feil retning.
– Både klesbransjen og forbrukere er problemet, og de skylder på hverandre! Industrien må ta folks engasjement alvorlig, roe ned tempoet og prøve å finne «grønnere» alternativer både til materialene i plaggene og transporten av dem. Vi forbrukere må erkjenne at vi ikke trenger 30 par jeans og 100 par sko, kjøpe mindre og bedre og glede oss over hva vi faktisk har, poengterer Anja Stang.
Hvis man vil bli en mer miljøbevisst fashionista er det viktig å ta ansvar for hva man kjøper.
– I Norge har vi et veldig høyt forbruk av klær, så det første man kan gjøre er å redusere mengden klær man kjøper, kjøp heller dyrere plagg med høyere kvalitet som varer lengre. Har du kjøpt kvalitetsplagg som går i stykker, reparer plaggene så de kan brukes lengre. Gå for en tidløs look med klær som kan brukes lenge, framfor «fast fashion»-plagg i dårlig kvalitet som kun brukes en sesong før det kastes. Se etter klær laget av mer miljøvennlige tekstiler, for eksempel klær laget av resirkulert materiale eller økologisk bomull. Det går også an å se etter Fairtrade-sertifisering, som garanterer at de som har produsert plagget har hatt gode vilkår, og som også har noen miljøkriterier, tipser Bastholm.
Anja Stang mener i tillegg at man gjerne må støtte designere og mindre merker som fokuserer på miljø, istedenfor de store billigkjedene.
– Kjøp mest mulig brukt og selg eller gi bort det du ikke trenger. Støtt designere og småskalaprodusenter som produserer mer bærekraftig. Se etter materialer som er økologiske eller resirkulert, og unngå akryl og polyester. Skru av autopiloten og bruk forbrukermakten!, oppfordrer Stang.
Les også: – Det er noe vulgært i det å flå 35 smådyr levende for å få en varm jakke