– Inspirerende at vi tar egen kulturarv på alvor, sier norsk-nigeriansk artist til Melk & Honning.
I mange år har reklamer og kampanjer i Nigeria nærmest utelukkende brukt hvite skuespillere og modeller, i tillegg til personer med britisk aksent.
Nå tar landet grep og forbyr bruken av hvite modeller.
Fra i høst av innfører landet et forbud mot hvite og andre ikke-nigerianske modeller, i tillegg til såkalte voiceover-kunstnere. Forbudet skal representere «et hav av endringer i den nasjonale følelsen rundt representasjonen av landets innfødte befolkning», ifølge Dazed & Confused.
«For ti til 20 år siden vil jeg si at 50/50 av de utenlandske ansiktene og all voiceover i reklamer hadde britisk aksent», sier Steve Babaeko, president i Association of Advertising Agencies of Nigeria til The Times.
Nigerianske merker har ofte brukt utenlandske modeller, mens internasjonale selskaper rett og slett har importert sine globale kampanjer til landet.
En «ny type renessanse» har skylt innover landet de siste åtte årene, ifølge Babaeko, og en «ny følelse av stolthet» er i anmarsj blant Nigerias yngre befolkning. Noe som har ført til tilbakeslag blant kampanjer som uten tvil er blitt filmet med utenlandske modeller.
«Folk sier ‘Det er rundt 200 millioner av oss. Klarte de ikke å finne en lokal modell til denne reklamen’?».
Forbudet innebærer at merkevarer må betale 100 000 Naira for hver utenlandske modell som brukes i en reklame. Det tilsvarer rundt 2336 kroner.
Håpet er at tiltaket skal skape flere kreative prosjekter i landet og hjelpe å booste mulighetene til lokale talenter, ifølge Dazed.
Blant aktørene som har hivd seg rundt og gjort endringer er det britiske selskapet AMV BBDO, som skal ha laget en afrikansk kampanje for Guinness i Lagos med en nigeriansk regissør og lokale modeller, påpeker magasinet.
Norsk-nigerianske Stian Ehiabhi Omole Jensen, for de fleste kanskje bedre kjent som RnB-artisten Ehi, synes forbudet er et sterkt virkemiddel.
– Mange av reklamene og kampanjene i Nigeria har lenge kun brukt hvite skuespillere, modeller og stemmer, bekrefter han til Melk & Honning.
Han forteller at nasjonen ble selvstendig på 60-tallet, «men preges fortsatt av det britiske kolonistimperiet».
– Det er inspirerende at vi tar egen kulturarv på alvor, for å få en balanse i representasjonen.
– På sikt håper jeg at vi ikke trenger et forbud.
Antirasistisk Senter: – Bør egentlig ikke være nødvendig
– Jeg kjenner ikke de nigerianske forholdene inngående selv, men har skjønt at det har vært en utfordring med at man ikke har brukt svarte modeller og at dette er en reaksjon på det som har pågått over lengre tid, sier Hatem Ben Mansour, konstituert daglig leder ved Antirasistisk Senter til Melk.
– Samtidig er det uheldig dersom det går på etnisitet. For det er jo 200 millioner mennesker i landets befolkning, og blant dem finnes det også innvandrere fra eksempelvis Libanon. Så hvis det er så strengt, kan det fremstå som en overreaksjon.
Mansour mener spørsmålet blir hvordan loven vil praktiseres.
– Det snakkes her om utlendinger, så nigerianske personer med annet opphav må derfor kunne brukes. I Norge hadde jeg forventet at hvis man skulle ha nordmenn, så ville det inkludert nordmenn med annet enn et tradisjonelt europeisk utseende, men også samer, romfolk og melaninrike mennesker.
– Hvis det finnes en reaksjon blant den yngre befolkningen i Nigeria, er det et av de stedene hvor markedskreftene beveger seg og kan jobbe mot denne hvitheten i reklamene. Manglende representasjon i kampanjer kan da veies opp mot markedskreftene, og da bør egentlig ikke et slikt forbud være nødvendig i det hele tatt.
Les også: Black Lives Matter – hva gjør norske motemerker videre?