Hun tråler høyt og lavt, bruker venners klær og pusher klesbudsjettet for å treffe den helt rette Oslo-stilen. Melk & Honning tok en ny prat med Ellen Ystehede i anledning premieren på Joachim Triers siste suksessfilm.
Ellen Ystehede har jobbet på de tre siste filmene til Joachim Trier – blant andre prisbelønte Verdens Verste Menneske som hadde kinopremiere på fredag.
Vi tok en prat med henne om samarbeidet med Joachim Trier og stjerneskuddet Renate Reinsve, og hvordan hun jobber med kle opp karakterene i det stilsikre filmuniverset.
– Hvordan var arbeidet med Verdens verste menneske? Dere laget den midt i en pandemi?
– Vi hadde jo første opptaksdag 12. mars 2020 – en dag det skulle være vinter. Så var planen å filme videre i april. Men alt stengte ned mens vi holdt på, vi filmet i helsestudio den dagen, mens alt stengte rundt oss.
– Filmsettet ble virkeligheten og alt annet uvirkelig.– På grunn av corona ble det jo et lenger forarbeid, med pausen som kom midt i, noe som var bra for filmen. For en gang skyld hadde vi ekstra tid til å tenke gjennom alt. Men det er klart det var stress, uten å vite noe om hva som skulle skje.
– Hvordan jobbet du med kostyme og karakterbygging denne gangen – har du en metode?
– Det er mye research. Bare det å se rundt seg, se på Pinterest til du blir blå, google ting, tråle butikker og være bevisst i alle mulige sammenhenger.
– Skuespillerne har også mye å si. Jeg vil gjerne vite hva de synes, hva de vil vite om karakteren. Jeg involverer gjerne både de og andre på sett; vi har jo blant annet knabba en t-skjorte fra Joachim.
– Vi har brukt mine klær, kjente og bekjentes klær for å lage en troverdig tidskoloritt. Både Renate, Herbert og Anders er interessert i klær og har åpnet skattkistene sine. Det handler jo om å stilisere et landskap man har rundt seg.
– Og så er det jo så mye teknisk i kostyme; du må ha dubletter – altså dobbelt opp av alt. Klærne skal helst ha lite justeringer, være lette å vaske og vedlikeholde. Det jo det man ønsker seg, men jeg har ikke det som utgangspunkt når jeg leter.
Les også: Slik skapte hun kostymene til Thelma
– En kritiker skrev om filmen at ‘…kostymene treffer uanstrengt midt i tidsånden og løfter rollefigurene frem på lerretet’. Er det en spesiell Trier-stil du lager i filmene?
– Filmene hans handler jo mye om å observere og om typer.
– Jeg har lært meg å oftere skalere ned heller enn opp; gjøre ting litt enklere enn virkeligheten er. Virkeligheten i en stilisert versjon om du vil.
– Noe som alltid er vanskelig er at vi filmer ett eller to år før den blir vist. Så vi må ta det litt ned, ikke safe, men heller ikke vise noe som er veldig trendriktig der og da, for det vil ikke oppfattes sånn 1-2 år senere.
– Renate Reinsve har jo fått massiv oppmerksomhet for rollen som Julie i den nyeste filmen. Julie beskrives som en søkende type som jobber med å finne ut av hvem hun er og hva hun vil. Hvordan arbeidet du med nettopp den karakteren?
– Julie var en karakter som var spennende å jobbe med for hun bytter stil flere ganger i løpet av filmen. Hun skulle bytte stil og looks – mange mye mer ekstreme enn det resultatet ble. Men Joachim har latt meg få være med å ha noe å si om hele looken hennes – og hvordan den endrer seg; det har blitt et totalt samarbeid med hår og make-up også hvor jeg har fått lov å mene noe og synes noe uten at det har vært å tråkke i andres bed. Vi har snakket mye om referanser underveis – og nå får jo Renate kastet Dior og Louis Vuitton etter seg – men det gjør jo absolutt ikke Julie.
Men de forskjellige stilene ble en egen greie – først tenkte jeg de skulle blir mer tydelige, men de har sklidd mer i hverandre enn jeg så for meg til å begynne med.
– Men Julie har generelt noen hårskifter og stilskifter som er ekstreme – og som skal si noe om forandringen som skjer i henne.
– Det var veldig mye prøving og vi har testet masse forskjellig. Så vi har alltid hatt et mål, men ikke alltid visst hvordan vi skal komme dit.
– Hva ble selve Julie-stilen i filmuniverset deres?
– I starten av filmen har hun en yngre, mer pertentlig stil – litt ordentlig, før hun gradvis blir mer avslappa. Hovedlooken hennes fikk vi til sånn vi ville den skulle bli. Det er den gråblå skjorta på filmplakaten, med pannelugg, når hun tråkker på seg skoene og bare løper nedover gata.
– Akkurat den skjorta var faktisk en sånn heldig tilfeldighet; en helt enkel, billig kjole. Jeg bare tenkte umiddelbart på Julie da jeg så den, så ble den sydd om fra kjole til den skjorten, i to eksemplarer. Det ikke alltid man trenger å bestille fra en hemmelig butikk i Paris – selvom det skjer det óg. Mye i kostyme skjer der og da – man bør ha en plan for alt, men så er det mye som skjer underveis.
– Du har jo jobbet tett med Joachim Trier i flere filmer nå; hva skjer når dere jobber sammen?
– Vi jobber mye med å prøve å forstå hvem vi skal finne. Og det er jo noe av det som er så gøy – nettopp å teste ting sammen med han. Jeg er jo utrolig glad for tilliten.
– Så er vi omtrent like gamle, og det er veldig nyttig for å skjønne hverandre, egentlig. Vi har jo krysset hverandres spor opp gjennom, og har noen grunnleggende felles referanser, som jeg tror er nyttige. De kostymemøtene vi har flyter stort sett ut – de kan vare lenge og handle om veldig mye annet. Så det blir ikke rent klesstilssnakk – det er mye sidetracking.
– Det virker generelt som klær og karakterenes stil er en helt essensiell del av uttrykket filmene har – både hver for seg og samlet på et vis?
– Joachim er interessert i klær – han er opptatt av alt det visuelle og hva det sier – og ikke sier. Som alt annet. Det er noe av det som er så herlig med å jobbe med han – han er veldig klar og tydelig og vet så godt hva han vil ha. Du får så klart svar.
– Han er veldig bevisst, men ikke sånn at man skal lese alt så lett, det er ikke sånn at et hjem skal ose én ting, for eksempel. Han bruker heller smådetaljer hele veien som det fascinerer meg at han bryr seg om. Han ser ting gjennom linsa vi ikke alltid er bevisst på at han ser. Han bli være veldig bevisst på at noe er feil par sko, eller at det er helt riktig bukse. Han bruker det på en interessant måte.
– Det får meg til å tenke på jakka til Anders Danielsen Lie fra Oslo 31. august; en veldig chic skinnjakke som ble et slags symbol for filmen og Anders-karakteren der?
– Givenchy-jakka, ja! Den var morsom, for den funka. Og han er veldig glad i den. Oslo 31. august – skulle jo gestalte et spesifikt Oslo-univers, noe som var veldig morsomt å jobbe med. Anders som en karakter var opptatt av å være godt kledt i merkeklær – det handlet om å vise at man hadde klær som beskrev noe. Det var veldig viktig.
– Det er jo en evig jakt etter å finne det riktige, og noen ganger blir man jo bare besatt av å finne det man leter etter. Til slutt fant jeg jakka som jeg så for meg karakteren Anders i i Stockholm og gamblet på at den passa. For den var veldig dyr! Du må jo bare holde pusten og prøve – og må jo ikke alltid si hva det er – altså hva som er fra Cubus og hva som er designer, liksom. Men så vet du bare når det er riktig.
– Hva kjennetegner det riktige for deg?
– Det som får skuespilleren til å føle seg som karakteren. Målet er jo at jobben ikke skal synes – at det ser ut som noe som bare følger med.
Les også: 6 filmer vi gleder oss til i høst