– Hun dro til Hollywood for å bli en stjerne, noe som i grunn er veldig unorsk.
1. juledag kommer spillefilmen om Frogner-jenta, Sonja Henie, som erobret verden. Født i 1912 i Oslo, debuterte hun bare elleve år gammel under OL i Chamonix i 1924. Henie vant tre gullmedaljer under OL, ti verdensmesterskap og seks europamesterskap. Hun startet livet sitt med kunstløp, på samme måten som hun avsluttet det. Skøytene fulgte henne gjennom hele livet, og på veien traff hun både stor berømmelse, penger og makt, men også utfordringer og nedturer.
Det sies at det var på isen at hun var på sitt lykkeligste – og ser du filmen «Sonja», er ikke dette vanskelig å tro på.
– Ingen klassisk heltefilm
– Sonja Henie var en ekstremt spennende og fascinerende karakter. Hun har en dramatisk historie av en annen verden, som et av de største talentene på sin tid, et sportsikon, i tillegg til at hun var en businessdame og en utrolig sterk kvinne, forteller regissør Anne Sewitsky, til Melk & Honning da vi møter henne under pressevisningen av filmen på Vika Kino i Oslo.– Hun dro til Hollywood for å bli en stjerne, noe som i grunn er veldig unorsk. Sonja tok for seg av det meste både på godt og vondt. Hun var rett og slett en grådig kul kvinnekarakter.
Til Melk & Honning forteller Sewitsky at hun ikke tror vi i dag kjenner godt nok til Henies Hollywood-karriere og hennes personlige historie.
– Det vi har laget er ikke en klassisk heltefilm, men en film som viser henne på både godt og vondt, forteller hun og fortsetter:
– Som person er hun veldig interessant fordi hun aldri gav seg. Mange gir seg gjerne på topp, men Sonja så muligheter i alle ting. Filmen viser oppturer, men også store nedturer.
– Hun var dronningen av maksimalisme
Det er den norske skuespilleren Ine Marie Wilmann som spiller rollen som Sonja. Da Melk & Honning treffer henne på pressevisningen av filmen er det bare noen timer til hun skal på den røde løperen for festpremieren på Colosseum kino i hovedstaden.
I det ene øret har hun en statementøredobb signert den norske designeren Anne Karine Thorbjørnsen. Hun forteller at hun under festpremieren skal ha på seg en lilla kjole fra den samme designeren. For Wilmann er det nemlig viktig å støtte opp under norske designere. En grunn til at vi ved flere anledninger har sett henne i antrekk fra designere som Anne Karine Thorbjørnsen, Michael Olestad og Admir Batlak.
Hennes interesse for mote kunne hun ta med seg i rollen som Sonja Henie. I filmen er en rekke imponerende kostymer, og Henie er kledd i alt fra de mest spektakulære og ekstravagante festantrekkene, til silkesjal rundt hodet, løse bukser og bluser – en stil som riktignok utvikler seg ettersom man følger hennes historie gjennom flere tiår.
– Sonja var veldig opptatt av klær og smykker. I smykkeveien var hun nærmest kjent for å være litt vulgær. Hun hadde sin greie som hun ikke unnskyldte, forteller Wilmann, som mener Henie var dronningen av maksimalisme.
Et kostymedrama
Selv ble Wilmann betatt av 40-tallsstilen hun fikk kle seg i under denne perioden i filmen. Det er langt fra det mest maksimalistiske antrekket bestående av en skjorte sammen med en bukse som ble sydd til henne.
– Det var faktisk det antrekket jeg likte best, selv om man kanskje skulle trodd det var paljettbonanzaen som var det gøyeste.
– Det ble et kostymedrama mer enn vi hadde trodd. Jeg hadde den første kostymeprøven i Spania én uke før vi begynte innspillingen. Den varte i 16 timer og med bare 20 minutters pause. Da innså vi at vi ikke helt hadde skjønt hvor mange kostymer vi skulle ha, og hvor mange tider vi måtte innom.
– Vi hadde blant annet ulike BH-er, så før hver scene måtte vi tenke «er dette 30-tallspuppene?» Dette handler om jo moten som var da.
Måtte leve som Sonja – nesten
Før hun fikk rollen som Sonja Henie hadde Wilmann ingen erfaring fra kunstløp. Hun fikk beskjed fra produsentene at jo mer hun kunne, jo bedre ville filmens resultat bli. Det la et press på skuespilleren, noe som førte til at hun måtte mer eller mindre leve det samme livet som Sonja i sin tid gjorde.
– Jeg hadde to treningsøkter om dagen og jeg måtte hele tiden tenke på hvile og at jeg fikk i meg den riktige maten. Til slutt måtte jeg leve som Sonja.
Utenom festingen da. I filmen er treningen hard og viljestyrken hennes hardere, men i tillegg er champagnefaktoren høy og stjernens store hus blir hyppig brukt til spektakulære fester.
– Jeg følte veldig på ansvaret for å yte henne rettferdighet. At det skulle være riktig i forhold til et bilde jeg hadde laget av henne, men etter hvert måtte jeg akseptere at dette var vår Sonja, så jeg måtte slippe meg mer løs.
– Sonja revolusjonerte skøytesporten og hun er den første filmstjernen vi har hatt internasjonalt. Hun ble kunstsamler og introduserte moderne kunst for Norge. Dette er flere ekstraordinære karrierer og hun var en virkelig tøff kvinne, forteller Wilmann.
I dag er Henie Onstad Kunstsenter utenfor Oslo et suverent bevis på Sonja Henie og ektemannen Niels Onstad eksistens. Henie har ikke bare en imponerende historie og karriere som er unik her i landet, Henie Onstad-paret skal også ha mye av æren for å ha introdusert moderne kunst til Norge.
Les også: Melk & Honning desember-guide