Heldigvis prøver noen av dem å gjøre noe med det.
Forbrukernes interesse for klær laget på en moralsk og etisk måte øker, og mange klesmerker svarer ved å rette fokus mot dette.
En ny rapport fra Transparentem gjort på fem fabrikker i Malaysia viser likevel at vi fremdeles har en lang vei å gå.
Tvunget til å bli værende i jobben
Etter 18 måneder med observasjoner, avslører Transparentem også problemer for arbeidere i Malaysia. En stor del av dem er migranter fra Kambodsja, Filippinene og Sri Lanka som kommer til Malaysia for å jobbe, og deretter blir bedt om å betale såkalte «rekrutteringsavgifter» for å forsikre jobben sin. Disse avgiftene kan være opp til 40 000 kroner; så mye at arbeidere noen ganger blir tvunget til å selge sine hus for å få råd til å betale.
Fabrikkansatte kan også oppleve å se fradrag i lønnsslippen dersom maskinen går i stykker mens de bruker den, hvis de ikke når produksjonsmålene eller hvis de gjør feil i arbeidet. For noen kan disse utgiftene gjøre at de må ta opp gjeld for å kunne dekke summen, fordi de til slutt ender opp med å skylde arbeidsgiveren mer enn de får i lønn fra arbeidsgiver. Dette tvinger dem til å bli værende i jobben, selv om de ønsker å avslutte kontrakten.– Nå har jeg begynt å tigge penger fra andre. Jeg har ingen ting igjen, forteller en fabrikkansatt til Transparentem.
Arbeidere på fire av de fem fabrikkene fortalte også at de som måtte flytte fra utlandet for å jobbe på fabrikkene, ble fratatt passene da de ankom. Hvis de ville ha tilbake passene, måtte de betale en høy sum.
Verbalt misbruk og fysisk vold
Rapporten forteller blant annet om flere tilfeller der det er blitt brukt vold på fabrikker som produserer klær for merker som Nike, Calvin Klein, Juicy Couture, Asics, Under Armour, Target, Primark og Brooks.
Dette gjelder både fysisk vold som slåing og sparking fra fabrikkens eiere, i tillegg til verbalt misbruk. Det er også et stort problem med overbefolkning; det ble blant annet observert at 28 personer bodde på samme rom med kun ett toalett.
– Vi måtte kaste sengene vi hadde fått etter et par måneder på grunn av veggdyr. Deretter sov vi kun på tepper på gulvet. Vindusglassene var knust, så når det regnet, regnet det inn på rommet, noe som kunne skje opp til annenhver dag i perioder, forteller en arbeider.
Noen av merkene tar nå ansvar
Transparentem har vært i kontakt med alle klesmerkene som det produseres klær for på disse fem Malaysiske fabrikkene, og heldigvis finnes det noen som tar ansvar for sine handlinger.
Merket Brooks stoppet umiddelbart innkjøp fra disse fabrikkene, selv om de forteller at de aldri har autorisert fabrikken som produsent av klær for sitt merke. Det hender nemlig ofte at fabrikker seg imellom gjør slike avtaler. Derfor har det også blitt vanlig at kleskjedene fraskriver seg ansvar ved å skylde på at de ikke visste at en bestemt fabrikk produserte klær for dem.
Nike gjør dessverre det motsatte. Selv om merkevaren valgte å fjerne enkelte rekrutteringsgebyrer, rapporterte The Guardian at Nike fraskrev seg ansvaret. Dette er fordi det ikke var deres autoriserte fabrikk det var snakk om. For ti år siden, fikk Nike kritikk for lignende misbruk på en farbikk i Malaysia, så de har tross alt hatt god tid på å opparbeide et fungerende system.
Primark og Target fikk ros fra Transparentem for å forbedre fabrikkene. De avsluttet forholdet med flere av fabrikkene som kunne melde slikt mislighold. I år har de også planlagt å betale tilbake 17 millioner kroner av rekrutteringsavgiftene tilbake til arbeiderne, og 1600 arbeidere har også fått tilbake passene som ble fratatt dem.
Kort sagt: det er mye som fortsatt må endres på fabrikkene i motebransjen, og disse fem fabrikkene er sannsynligvis bare toppen av isbreen, men tiltakene til Brooks, Primark og Target viser at det faktisk er mulig å oppnå bedre resultater ved å ta mer ansvar for fabrikkene sine.
Saken ble først publisert hos Fashionista.