Oslo Runway 2025 markerte et nytt høydepunkt for norsk mote, med en rekke visninger som sprengte grenser for både kreativitet, håndverk og scenografi.
Årets utgave ble en feiring av Oslo Runway sitt 10-årsjubileum, og et bevis på at norsk design står sterkt i det globale motebildet. Over 60 designere og merkevarer viste kolleksjonene sine i alt fra industrilokaler til ikoniske kunstinstitusjoner, og stemningen var elektrisk gjennom hele uken. Vi vil løfte frem noen av de mest minneverdige øyeblikkene: fra storslåtte visuelle opplevelser og nyskapende materialvalg til samarbeid mellom mote, musikk og kunst. Enten det var en debutant som overrasket, eller etablerte navn som leverte på sitt høyeste nivå, har vi samlet våre absolutte favoritter fra catwalken og bak kulissene.
Letthet med dybde: ESPs overgang fra ytterplagg til organza
Innrammet av den gamle fabrikken som har vært hjertet i ESP-varemerket i over et tiår, tok Elisabeth Stray Pedersen publikum med på en sart reise gjennom minner og materialers levd liv. Her, omgitt av symaskiner, gamle sømmer og transparente organza-stoff, føltes visningen som en levende tidskapsel. «Every garment carries traces of what it once was,» sier Pedersen, og hvert plagg bar en historie om tidligere liv; en idé som tydelig gjentok seg i kolleksjonens mood.
Dette var ESPs første sommerkolleksjon (SS26), og det ble en overgang fra deres velkjente strikkede ytterplagg til lette, luftige materialer. Organzaen la seg som et skjørt slør over skreddersydde arbeidstøybukser og avslappet sommertailoring, og skapte en dialog mellom kropp og stoff med sin transparente eleganse. Fargene var dempede, stoffene lett tilstede, som minner som gradvis falmer, men likevel lever. Med falmede sømmer, diskrete lukkemekanismer og usynlige detaljer som bar spor av håndverk og historie.
Det var i denne spente mellomsonen, den såkalte ‘Third Space’, midt mellom tilstedeværelse og fravær, at kolleksjonen fant sitt dramatiske uttrykk. Pedersen beskriver dette rommet som et område der plagget bærer mer enn synlige former: Det bærer følelser, minner og usagte historier.
Kritisk sett viser denne overgangen at ESP klarer å kombinere sin sterke identitet med en ny, sommerlig letthet. Det er ingen overdrivelse i silhuetter eller farger, alle uttrykk er tilbakeholdne, presise og godt informert av bærekraft. Dette styrker merket som en stemme i norsk mote som ikke trenger å rope. Den hvisker, men gir gjenklang.
Alt i alt var ESPs visning mer enn en kolleksjon. Det var en refleksjon over tid, tekstiler og tilstedeværelse. I en tid der mote ofte søker størst mulig effekt, fant Pedersen styrke i stillhetens detaljer: I fadingen, i lyset gjennom stoff, og i historiene som fulgte hver tråd.
