Operahuset i Oslo ble i forrige uke et midlertidig episenter for norsk motebransje.

Oslo Runway, Norges svar på de internasjonale bastionene av noen moteuker, inntok bygget som lener seg ut i sjøen og fylte det med fashion-folk, leven og høye forventninger, to dager til ende.

Nå er Operaen igjen lastet med en prektig stillhet, etter at motestormen og lydene av høye designer-hæler og blitsregn har lagt seg.

Vi vil med dét ta et tilbakeblikk på de to dagene designerne viste i Oslos storstue.

Hva synes bransjen egentlig om motebegivenheten Oslo Runway?

– Det best gjennomførte

Foto: Storm Pedersen privat

– Jeg er glad for at vi endelig har et samlingspunkt som ikke bare føles som et litt «tullete» sammensatt lappeteppe av rester man fant på veien, forteller stylisten Storm Pedersen.

Pedersen har fått internasjonal oppmerksomhet de siste årene for sin eksentriske stil, blant annet hos Vogue, og hatt stylingjobber publisert i både Vogue, L’officiel og Wmagazine.

– Dette er det best gjennomførte norske motearrangementet noensinne – men vi må ikke hvile på laubærene av den grunn.

Pedersen mener vi har alle muligheter til å bli en stolt motenasjon, med en egen sterk identitet. Han håper at regjeringen vil være med å hjelpe til – ved å støtte Oslo Runway i statsbudsjettet sitt for de neste årene.

– Man kan ikke bare regne med at dette vil fortsette automatisk, uten at flere og flere bidrar til at denne utviklingen skal rulle videre i samme positive retning. Verden ser på og følger med oss her i vårt særegne, lille land, og det må vi utnytte.

Bilde: Celine Aagard Privat

Celine Aagard, redaktør og grunnlegger av motebloggen Envelope.no, og tidligere redaktør for Stylemag, stemmer i at Oslo Runway har vært en liten snakkis internasjonalt, og at utenlandsk presse har fått øynene opp for norsk mote.

Hun mener Stockholm ikke lenger inspirerer like mye som før, og at vi i Oslo hadde et mer spennende program.

– Men det ligger likevel også et forbedringspotensiale her. Åpningen, og deler av førstedagen, satte etter min mening ikke helt standarden for hva som faktisk beveger seg i mote-Norge. Jeg ville gjerne sett et noe tightere og mer komprimert program.

For Aagard var det ikke noe tvil om hva som var Oslo Runways høydepunkt.

– Den eksterne Oslo Runway presentasjonen på F5, som viste mer uetablerte designere som fortjener oppmerksomhet der ute, med Aúma som ukas absolutte høydepunkt. Visningen til Batlak og Elisabeth Stray Pedersen, er en god nummer to.

De up-and-coming designerne skinte

Ida Einarsdottir, redaktør for motemagasinet Vixen, mener Operaen var det perfekte stedet for Oslo Runway.

– Som storstue for både kultur og arkitektur, hva er vel mer naturlig enn at også norsk mote vises i Operaen! De store vinduene inn til fojaen gjorde også at nysgjerrige forbipasserende kunne få med seg visningene utenfra.

Einarsdottir er glad for å se at folkene bak Oslo Runway har tatt til seg tilbakemeldingene de fikk forrige gang.

– Oslo Runway uttalte i utgangspunktet at de først og fremst skulle være en scene for de allerede etablerte designerne. Etter fjorårets debut, og i kjølvannet av moteinitiativer som Upp, etterlyste flere en arena for up and coming-designere. Det tok de til seg, og denne gangen var flere up and coming-designere inkludert i programmet, blant andre kollektivet F5.

Bilde: Instagram.com/veroniqmike

Veronica Mike Solheim, redaktør for det norske magasinet A New Type of Imprint, trekker – i likhet med flere andre av de spurte – også frem F5 som et av de absolutte høydepunktene.

Hun forteller at hun er imponert over at hele arrangementet var tatt et stort steg videre fra første runden.

– Forventingene pressen og publikum hadde generelt var nok enda høyere da de inviterte til selveste Operaen. Lokalet, og runwayen designet av Andreas Tingulstad, var virkelig av internasjonal klasse.

Solheim savner likevel sterkere konsepter, mer synlighet og bedre formidling fra designernes side. 

– Jeg syns designerne/merkene kan være flinkere til å gjøre mer ut av selve visningene. ByTimo hadde litt annerledes løp, med sofaer og tepper på gulvet- hvor modellene gikk i en liten koreografi, fremfor å spasere frem og tilbake. Det er med på å forsterke universet og merkevaren, noe norsk design må bli flinkere på generelt.

Mye ble litt for anonymt

Bilde: Instagram.com/nathaliehelgerud

Motejournalist, blogger og stylist Nathalie Helgerud, er imponert over mengden internasjonal presse, blant andre italienske Vogue, Vanity Fair og en del anerkjente streetstyle-fotografer, som hadde tatt turen til hovedstaden.

Hun forteller likevel at det ikke akkurat var mange wow-følelser ute å gikk, når det gjaldt stylingen av de fleste visningene.

– Jeg håper at det som viser seg på catwalken vil være litt mer spennende neste sesong. Det virket som at mange av designerne hadde valgt å spille med ganske sikre kort, og mye ble litt for anonymt.

For Helgerud var Holzweiler og FWSS noen av høydepunktene, men én designer slo dem alle, i hennes øyne – Elisabeth Stray Pedersen.

– Hun hadde en kjempe inspirerende kolleksjon både styling og stilmessig. Jeg hadde lett ikledd meg alt hun viste asap. og det tror jeg hele verdens moteelite ville sagt seg enig i!

Fornøyd arrangør

Ditte Kristensen, som er event manager for This is PR og har vært ansvarlig for Oslo Runway, mener de har fått til det de prøvde å få til – nemlig å skape en professionel arena for norske merker, som ville få nasjonal og internasional oppmerksomhet.

Hun er stolt av alle de medvirkende, og mener at operaen var det perfekte stedet å holde Oslo Runway. 

– Men vi er helt enige i at vi har forbedringspotensiale. Neste sesong vil vi jobbe for å få flere politikere og innkjøpere tilstede under de forskjellige motevisningene.

Ditte forteller videre at hun har full forståelse for tilbakemeldingen på at programmet kunne vært mer komprimert, men at det kun er ett produksjonsselskap som gjør alle visningene, dvs. rigger om og gjør alt klart, og at det dermed per dags dato ikke er mulig å få gjort det på noe kortere tid.

Hun håper at det etterhvert vil komme flere og flere produksjonsteam på banen med like høye standarder, som igjen vil gjøre det mulig å forkorte tiden.

– Det er viktig å tenke på at ting tar tid. Vi forsøker virkelig å bevege oss framover med stomskritt, mot målet vi alle er enige om. Hittil har vi klart det bra.