I dag slapp nyheten om at moteimperiet Moods of Norway har gått konkurs.

I 2003 grunnla tre glade gutter fra Stryn klesmerket Moods of Norway. Merket blandet knallfarger med nasjonalromantiske trykk, rosa traktorer og stekte vafler til kundene sine. I hver sin fargesprakende dress og glimt i øyet har Simen Staalnacke og Peder Børresen holdt koken i 14 år. De har åpnet butikk i Los Angeles med snødryss, feiret seg selv i Oslo Spektrum og både Nicolai Cleve Broch og Ari Behn har frontet klesmerket med glede.

Etter en pangstart og millioninntekter i et tiår, må Moods of Norway nå slå seg konkurs etter flere år med lav lønnsomhet. Nå er folkeeventyret om det norske moteimperiet over.

Melk & Honning har snakket med et knippe motepersonligheter og kjendiser som har fulgt reisen til Moods of Norway om deres aller beste minner med det norske klesmerket. 

Signy Fardal, sjefsredaktør i ELLE

– Det synes jeg var veldig trist å høre. Moods-gutta har gjort en kjempejobb og er på sett og vis geniale markedsførere og flinke designere som har satt et preg på norsk motebransje og norske garderober i en årrekke. De har hatt noen crazy visninger og har til de grader vist at det er mulig å ha det gøy med mote.

Mariann Thomassen, artist

– Jeg vokste opp i Stryn sammen med Simen Staalnacke og hans kreative påfunn, og etter hvert begynte Peder Børresen å henge i bygda vår. Duoen inspirerte med sine rare og gøyale stunt som for eksempel Hawaii-fester. Mitt beste Moods of Norway-minne må være på starten av eventyret deres. Mer syrete og danseglade dresser oppkalt etter Stryninger skal man lete lenger etter. Legendarisk! Stolt av det de har fått til. Det har jeg alltid vært.

Morten Hegseth, journalist i VG

– Nyheten om at Mood of Norways konkurs er kanskje den nyheten om norsk motebransje som har gjort størst inntrykk siden Kiki Sørums bortgang i 2009. Moods of Norway lever opp til Joan Rivers sitat «folk som tar mote seriøst, er dumme i hodet». For det gjorde nok aldri Moods, selv om de leverte godt håndverk, gøyale klær og en dundrende kommersiell suksess over lengre tid. Det jeg husker best fra Moods er selvfølgelig de første kolleksjonene der norske kjendiser fløy rundt i sjokkfargede dresser i traktorblomster og rutemønstre. Likevel er det nok fra 2013-2014 da de begynte å lage litt mindre harry og freshere klær, jeg husker de best. Det var da «Moods» ble voksen. Men som de beste ofte gjør, så døde Moods litt for ung. Dessuten er Peder og Simen vært to fanebærere for norsk mote som har utrettet større forskjell enn de fleste andre i denne bransjen. De to har virkelig jobbet hardt, kanskje i motsetning til dagens mote-Oslo. Jeg håper de kommer tilbake fra asken under ett nytt merke med nye sprell. I mellomtiden har vi Holzweiler å være stolte av.

Ronnie Ottem, partyfikser

– Min beste om mest magiske opplevelse med Moods var fra visningen på kongsgården ute på Bygdøy. Mitt følge bestod av Mia Gundersen og Daniel Franck og vi ble fraktet til plassene våre i hest og kjerre. Visningen var trolsk og magisk, og åpnet med Hanne Krogh som leste eventyr. Et minne jeg aldri vil glemme.

Anders Kemp, journalist i DN/D2

– Synes denne looken var sterk (se bildet under). Hadde planlagt for meg selv å forsøke å låne disse dressene til en moteserie en gang, mikse det opp med noe fra de store motehusene. Men det skjedde ikke. Moods var aldri noen personlige favoritter, men likte likevel at de var der og skapte litt blest og ståhei – og ikke minst arbeidsplasser. Dessverre kom PR-biten, alle ruter, vafler og rosa traktorer i veien for designet. For alle sånne motepurister var de en enkel skyteskive. Da de forsøkte å endre profilen, lage flere streite skjorter og dresser, var det for sent. Tidsånden var løpt fra dem for lenge siden – hos en nasjon som hadde oppdaget «god smak» og design. Har ironisk nok på meg mitt eneste Moods-plagg, en streit Oxford-skjorte med god passform, i dag. Kjente litt på tristheten.

Maya Vik, artist

– Så trist å høre. Mitt beste minne er fra 10-årsjubileumet i Spektrum der jeg fikk lov til å spille både med mitt eget prosjekt og i Moods of Norway-bandet, som hadde fått med seg legendariske musikere som Matt Sorum (som har spilt med Guns N´ Roses og Velvet Revolver). Å tørre å booke spektrum for en slik fest er jo fantastisk og det er veldig synd at festen er over!

Bjørn Opsahl, fotograf

– Jeg husker aller best åpningsfesten av butikken på Robertsen i Beverly Hills i 2009, vegg i vegg med min «stambutikk» Kitson. Det ble et kjærkomment gjensyn med ekte snø og skiløype, vafler og utedo. Jeg vil håpe at dette bare et starten på et nytt eventyr – all den tid Simen og gjengen sikter langt over tretoppene og dermed treffer det. Motebransjen trenger denne type ambisjoner og optimisme.

Caroline Skjelbred, journalist i ELLE

– Det er en veldig trist nyhet. Jeg har mange gode Moods-minner, og jeg husker 10-årsjubileumet deres på spektrum som var helt utrolig og svært og virkelig et show! også var jeg på butikkåpningen deres i New York under moteuken der vi alle gikk med blonde parykker og spiste vafler. Morro å ha vært med på det norske eventyret der.

Per Sundnes, programleder

– Mote-Norge har mistet en viktig aktør i Moods of Norway. Da Peder og Simen startet applauderte jeg unorskheten deres. Mote er ofte selvhøytidelig og kjedelig – de er det motsatte. Jeg tenker at dette var deres første reise og vi har ikke sett begynnelsen på hva de kan levere. Mer brokade og champagne for livets gjeng. En av mine beste minner må være da jeg var i Barcelona på et toalett og så en Moods of Norway-sticker før jeg visste hvem de var. Kudos.

Marianne Haugli, modell og koreograf

– Det jeg husker best fra Moods gjennom tidene var da vi fikk inn Sølvguttene til å synge i Gamle Logen. Og da jeg fikk gi regi til Ari Behn med englevinger under showet på Fiddlers and Walterz. Det var ganske kult og surrealistisk å se han stå der oppe og legge ut om engler og klassereisen sin i livet. Jeg hadde aldri trodd han kom til å bli med på det. Og ikke minst var det gøy å lage 10-årsvisningen deres i Oslo Spektrum. Det er ikke mange som hadde turt å holde visningen sin der.

 

Les også: Ungt norsk it-par hylles i Vogue