Den Wuthering Heights-aktuelle skuespilleren beviser en gang for alle at denne ikoniske trenden er tilbake.
Da Margot Robbie nylig ankom Vogue Summer Ball i Sydney i en kjole med Alexander McQueens ikoniske hodeskallemønster, var det vanskelig å ikke tenke: Nå skjer det igjen. Et motiv som en gang definerte et helt tiår, er plutselig tilbake i rampelyset. Og som sist, er det stilskapere med tyngde som leder an, med Kate Moss som den evige referansen.
For mange vekker mønsteret minner om midten av 2000-tallet, da hodeskallen nærmest var overalt. Den gang var det først og fremst skjerfet som gjorde motivet allemannseie. McQueen-skjerfet med sort-hvite hodeskaller ble et slags passord blant moteinteresserte: Du så det på redaktører, studenter, kjendiser og festløver. Rundt halsen, lavt på hoftene, knyttet på vesker.
At akkurat hodeskallen fikk denne statusen, er ikke tilfeldig. Motivet har vært en del av Alexander McQueen sitt uttrykk helt siden Lee McQueens tidlige kolleksjoner på 1990-tallet. Han lot seg inspirere av det viktorianske begrepet memento mori; en påminnelse om livets forgjengelighet. Hos McQueen ble det mørke aldri bare dystert, men poetisk, romantisk og nesten ømt.
Da mønsteret for alvor traff catwalken i 2003, var det inspirert av pirater, skipsforlis og historiske dramaer. Hodeskallene ble brukt som et grafisk symbol på opprør og frihet, som et flagg for dem som ikke helt passet inn. Året etter sementerte Kate Moss dette uttrykket da hun danset ned catwalken i en lang kjole dekket av hodeskaller. Bildene ble ikoniske, og motivet gikk fra catwalk til gate på rekordtid.
Det virkelige gjennombruddet kom året etter. I 2004 danset Kate Moss ned catwalken i McQueens «Black»-show iført en gulvlang kjole dekket av hodeskaller. Bildene gikk verden rundt, og plutselig var spesielt skjerfet overalt. Snart bar alle fra Sienna Miller og Nicole Richie til Lindsay Lohan, Kim Kardashian og Olsen-tvillingene sin egen versjon. Moss selv brukte det om og om igjen, rundt halsen eller lavt knyttet på hoftene.
Utover slutten av 2000-tallet ble hodeskallen en del av «indie sleaze»-estetikken: Skinny jeans, singlet, skinnjakke og et snev av bevisst slitenhet. Den var et signal om tilhørighet til noe litt råere, litt mer anti-blankpolert. Samtidig var den tilgjengelig, da skjerfet gjorde det mulig å ta del i McQueens verden uten å kjøpe en hel garderobe.
Så kom metningen hvor hodeskallen ble kopiert, masseprodusert og til slutt litt for vanlig. Det som en gang føltes opprørsk, mistet brodden. Motivet ble lagt bort sammen med andre symboler fra 2000-tallets motescene, og lenge virket det som om det hørte hjemme i arkivet.
Men som så ofte før: Det som har ligget brakk lenge nok, blir interessant igjen. I dag vender hodeskallen tilbake, ikke bare som skjerf, men som mønster. På kjoler, skjorter og stylingdetaljer. Det som før skrek «rebell», forteller nå mer om en arv og attitude.
Margot Robbies kjole i Sydney føles nettopp slik: Som en moderne tolkning av et gammelt symbol.
Skjerfet vil alltid være den store inngangen til McQueens hodeskalleunivers. Men denne gangen handler comebacket om mer enn et enkelt accessoir. Det handler om et motiv som nekter å dø (bokstavelig talt) og som igjen får lov til å være både mørkt, vakkert og litt farlig.
