– En slags parodi, sier kostymedesigneren om det fiktive merket som er tilgjengelig for salg.
Blant høstens høydepunkter på kinolerretet, finner vi Syk Pike. En «uromantisk sort komedie», og den eneste norske filmen i konkurranse under årets filmfestival i Cannes. Så langt har filmen høstet strålende anmeldelser fra internasjonal presse.
Ikke så rart, kanskje. For Syk Pike ser med et satirisk blikk på samfunnet vårt (og alt som er galt med det).
I filmen møter vi Signe og Thomas, som lever i et konkurransepreget forhold. Det hele tar en heftig vending når hans karriere som samtidskunstner begynner å ta av, og Signe, besatt av å tiltrekke seg oppmerksomhet og sympati, gjør seg selv syk.
Hun blir blant annet hyret inn som modell for å fronte et nytt klesmerke, Regardless. Nå er klærne fra Regardless til salgs i en popup-butikk i Markveien i Oslo, som står frem til 17. september.
– Tanken bak Regardless var å lage noe generisk og uinspirert kombinert med høye ambisjoner og svulstig merkevarebygging, litt som filmens hovedkarakterer, sier Jostein Wålengen til Melk & Honning.– En slags ironisering over markedsføringen mange klesmerker har ført de siste årene med mye fokus på «core values», «our story», «community building» og lignende.
Han er kostymeansvarlig for Syk Pike, og ble kontaktet av regi og produsent om kostymedesignjobben.
Mens det grafiske er utarbeidet av Erland Banggren, er merkevaren Regardless i praksis laget av regissør Kristoffer Borgli, som har sparret med Wålengen.
– Jeg er ikke kostymedesigner, men har en slags tilhørighet til dette «kreative miljøet» som Borgli skildrer i filmen, fortsetter han.
– Til vanlig driver jeg 10/10 tekstiltrykkeri. Derfor var det naturlig å lage flere plagg på verkstedet vårt – deriblant Signes Cannes-t-skjorte, Thomas sine Sorbonne-plagg og alt som ble brukt av Regardless. Diverse variasjoner av disse er nå lansert som «suvenirer» fra filmen.
Wålengen har ikke hatt noen nevneverdige utfordringer, men møtte på noen opphavsrettslige problemstillinger knyttet til plaggene de produserte hos 10/10.
– Jeg visste heller ikke hvor mye av kostymedesign-jobben som involverer løping rundt på kjedebutikker i Karl Johans gate. Det var mer intenst enn jeg hadde forutsett.
Wålengen har ikke noen designbakgrunn selv, men har årelang fartstid fra den norske motebransjen.
Deriblant som tidligere motejournalist og stylist i D2, moteansvarlig i Natt & Dag, presseansvarlig i Cathrine Hammel og styremedlem i Norwegian Fashion Hub. Og ikke minst var han medgrunnlegger og ansvarlig redaktør i Melk & Honning fra 2015 til 2016.
I dag er han daglig leder av 10/10 tekstiltrykkeri og designstudio, som han startet opp i 2019 i Oslo.
Er merket bare en parodi, eller var tanken også å lage klær du liker selv?
– Regardless er en slags parodi. Det er ikke til å stikke under stol at jeg bruker mye hettegensere og t-skjorter, men jeg har ikke noe nevneverdig personlig forhold til mote lenger.
– Derimot synes jeg det er veldig spennende med sosioøkonomisk appropriering, både oppover og nedover. Det kommer nok til uttrykk flere steder i filmen.
Av filmens kostymer, er favorittene hans overdelen som Thomas-karakteren bruker på forsiden av D2 i filmen.
– Det er skuespiller Eirik Sæthers private og ble brukt i hans eget D2-intervju for et par år tilbake.
– Av plaggene vi har produsert opp for salg, er Cannes t-skjorten en favoritt. Jeg er utvilsomt frankofil.
Har samarbeidet gitt deg mersmak?
– Det er alltid spennende å gjøre nye samarbeider med en viss «konseptuell» tilnærming. Det gjør 10/10 jevnlig med flere private og kommunale aktører. Snart kommer det eksempelvis et Theodor Kittelsen-samarbeid med Nasjonalmuseet.