Moteindustrien er en tiltrekkende bransje. Det er mange om beinet, spisse albuer – og det forventes mye, gratis jobbing.
I Norge er det trolig under 50 mennesker som lever godt av styling på fulltid – vil du opp og frem er en plan alfa og omega. I første del av Melk & Honnings karriereguide gir vi deg tips og råd om hvordan du kan nå drømmen.
Stylingbyråer
I dag går mange jobber via byråer, spesielt større reklamejobber og betalte, redaksjonelle oppdrag. I Norge er det to – fem år gamle Pudder Agency, og nyoppstartede StyleManagement, underlagt fotoagenturet Tinagent. Veien inn i et byrå er ofte lang og kronglete, det krever mye gratis jobbing og gode kontakter. Til gjengjeld sikres du gode lønnsvilkår, større jobber – og alt det organisatoriske fikses for deg. Stylingbyråene lever på provisjon, og tar vanligvis mellom 15 % og 25 % av lønnen.
Ønsker du å gå inn i et byrå er det gunstig å assistere en stylist i det aktuelle byrået, samtidig som du bygger opp egen portefølje. Forvent 3-5 års uavhengig jobbing før du kan vurderes seriøst.
Nettverk
I alle bransjer spiller nettverk en stor rolle, i kreative felt er den desto større. Om ikke stylingjobber går via byråene, så gis de via bekjente, venner eller kolleger. Et søk på «stylist» på FINNs jobbsider gir fem treff – alle som frisør eller butikkdekoratør. Om du vil ha jobber, må du skaffe de selv.
Mange sitter igjen med solide nettverk via skolegang, eller tidligere gratisjobbing. Vurdér en praksisplass i et større motemagasin, eller pek deg ut 4-5 fremadstormende fotografer som enda ikke er veldig etablert. På mindre jobber er ofte fotograf med på å velge ut stylist – har du da gjort et godt inntrykk på gratisjobber er sannsynligheten større for at du velges på betalte oppdrag. Ikke vær redd for å ta direkte kontakt med fotografer, make-up artister eller frisører.
Frilanshierarkiet
Når du skal velge ut samarbeidspartnere, tenk strategisk. Både ved påvirkning, kunstnerisk frihet og lønnsvilkår er det et hierarki av fotograf, stylist, make-up artist, frisør og assistenter – ofte i den rekkefølgen. Ved redaksjonelle moteserier har vanligvis moteredaktøren, eller stylisten, sterkest stemme, mens make-up artister og frisører leder beauty-opptak. Skal du imponere noen, sats på fotografen. Som regel er det de som styrer showet.
Å gjøre specs
‘Spec’ er en moteserie du enten bruker den til egen portefølje, alternativt sjanser på at et magasin vil trykke arbeidet. Specs gjøres ofte av studenter og frilansere i stille måneder, og blir i sjeldne tilfeller kjøpt av norske motemagasiner. Vær obs på at et spec betaler dårligere inn en bestilt jobb, og med modellhonorar og utgifter ender man ofte opp i null – i beste fall. Pressebyråer og butikker er restriktive på å låne ut uten faste avtaler, med mindre man har gode kontakter eller er etablert som stylist.
Hvor henter du klær?
Å samle sammen klær til en jobb kan være vanskelig. I Oslo finnes det ca fem pr-byråer, som representerer en rekke norske- og utenlandske klesmerker.
Mange spesialiserer seg innen et felt – This Is PR jobber tett med kjedebutikkene, Spalt Pr har mange sportsmerker som Adidas og Puma, mens Patriksson Communication er mer mote-rettet, og representer blant annet Hermès og Ralph Lauren i Norge. Moteserier produseres flere måneder før de trykkes, derfor ligger pressebyråene en sesong foran i tid.
Skal du gjøre en serie for et etablert magasin er det sjeldent problematisk å låne, om jobben er kommersiell -reklame, artister eller tv- er det mer vrient. TV-serier, filmer og større reklamejobber har ofte egne budsjetter for klesinnkjøp, som kommer i tillegg til stylinghonorar.
Noen klesbutikker låner ut til stylister de kjenner, eller til kredible jobber. Men husk at klærne skal selges. Om noe ødelegges, må det betales. Det kan fort bli dyrt. Om uhellet er ute, og du har sminkesøl på en kjole til tusenvis av kroner – prøv alltid rens før du snakker med butikken. I verste fall, tilby butikken å selge den til rabattert pris – så kan du heller dekke mellomlegget.
Husk en åpen dialog med byråene og butikkene, og lyv aldri om kunder eller jobber. De følger med.
Skole vs erfaring?
I Norge er SoFi den eneste skolen som retter seg mot styling, med studieretningene «motekonsulent» og «moteindustri». SoFi er en privatskole og koster fra 55.000 kroner og oppover. Mange norske stylister har studert i utlandet, et fåtall har studert motefag i Norge. Om skolegangen er verdt dyre studielån handler mye om hva du gjør det til selv, men Melk & Honning erfarer at gratisjobbing, arbeidserfaring og praksisplasser ofte er minst like mye verdt som et studium.
Velg en nisje
Det er flere ulike veier innen motestyling. Mange ønsker å jobbe med moteserier i printmagasiner, men dette er også feltet som betaler desidert dårligst. Serier i Norge blir ofte kjøpt fra utenlandske magasiner, det som produseres innenlands gjøres som regel av redaksjonene selv. Magasiner som Costume, Elle og Stella har sjeldent mer enn én egenprodusert serie pr utgave. Da er ofte samlet budsjett på mellom 10 og 20.000 – etter utgifter til modell, fotograf, retusj og location sitter stylingteamet igjen med noen få tusenlapper – som så skal fordeles på sminke, hår og klær.
De fleste etablerte stylistene sjonglerer redaksjonelle jobber med reklamejobber. En reklamejobb er ofte tidskrevende, med opptak over flere dager, titalls antrekk og et stort team. Til gjengjeld er det svært godt betalt – hvert fall sammenlignet med redaksjonelle serier. Å sikre reklamejobber krever tid, og ofte en stor, redaksjonell portefølje. Nesten alle går via Pudder, StyleManagement eller reklamebyråer.
Artister og mediepersoner jobber også med stylister. I mange tilfeller er dette gratis jobb for profilering, men det hender plateselskaper eller managements dekker honorar til albumcover, musikkvideoer og enkelte opptredener. Lønn varierer fra artist til artist, og fra jobb til jobb. I Norge er det et fåtall artister som jobber med faste stylister, men nisjen bærer mindre preg av konkurranse enn de andre. Om artisten er kjent, er sponsoravtaler og utlån av klær forholdsvis enkelt.
TV og film er nesten alltid kontraktbasert, hvor du jobber med prosjekter i uker eller måneder. Jobbene har ofte ok budsjetter, men til gjengjeld er arbeidsfriheten nesten lik null. Sier manuskriptet at karakterer er en traust truck-sjafør, så nytter det ikke å dra fram dristige Dior-dresser.
Modellbyråene
Under redaksjonelle jobber bookes modeller vanligvis etter felles avgjørelse mellom fotograf og stylist. I Norge har vi flere byråer, hvor Team og Heartbreak er de største.
Modeller i mindre magasiner er vanligvis ubetalte, mens lønn for serier i kommersielle magasiner vanligvis ligger på mellom 3.000 og 8.000 kroner. Jobber du og fotograf med totalbudsjetter, trekkes modellhonoraret fra dette.
Ha alltid to ben å stå på
Skal du jobbe frilans, vil du fort lære at det er gode tider og dårlige tider. Papirmagasinene faller i opplag, annonseinntektene synker. Mange budsjetter er halvert, og å tjene seg til livets opphold på styling er vanskelig . Om du finner en annen inntektskilde, enten dette er tekst, visual merchandising, fotografi – eller bare en deltidsjobb i klesbutikk, vil det alltid være enklere. Legger man alle kurvene i en kurv knuser de lettere.
Lønn
Så hva tjener du egentlig? En profilert, profesjonell stylist med godt rykte og godt nettverk kan tjene opp mot 700.000-800.000 i året, de fleste ligger under halvpartene av det.
Lønnsforhold varierer ekstremt, men etter en redaksjonell jobb sitter du vanligvis igjen med mellom 2.500 og 10.000, en artist- eller kjendisjobb fra 3.000 til 10.000, musikkvideoer og tv fra 8.000 til 25.000 – og reklamejobber fra 10.000 til 80.000. Tallene ser høye ut, men husk at alle utgifter trekkes fra, at skatt for selvstendig næringsdrivende er høyere – og at det ofte kan gå uker, om ikke måneder, mellom betalte jobber.
Slutt å mas
Ofte vil man ha det man ikke kan få, og får det man ikke vil ha.
Spør du mye rundt etter jobber, vil du oppfattes som masete og uattraktiv. Sjonglerer du mange jobber, så får du flere. Suksess driver suksess, og går ting trått kan det være bedre å dra en hvit løgn med et falskt smil, enn å gråte på en kollegas skulder.
