– Vi plikter å kjenne og forholde oss til motehusenes historie, mener kunst- og motekulturhistoriker.
Begrepet «cancel culture» har fått vind i seilene den siste tiden.
Nylig fikk den nyansatte Teen Vogue-redaktøren Alexi McCammond fyken (eller, hun skal «ha sagt opp»), etter at gamle rasistiske tweets på Twitter kom til overflaten, som leserne raste over. Til tross for å ha bedt om unnskyldning for de ti år gamle ytringene, var det ingen kjære mor.
Nå får Chanel grundig gjennomgå av motebransjens vaktbikkje Diet Prada.
Denne uken viste Chanel sin Cruise 2021/22-kolleksjon i form av en fysisk visning ved det nedlagte steinhuggeriet Carrières de Lumières i Les Baux-de-Provence i Frankrike. I den spektakulære finalen slapp modellene duer fra hendene sine ut i det fri. Den vakre visningen er blitt hyllet av motebransjen i sosiale medier.
I den forbindelse har Diet Prada regrammet flere brukeres nådeløse meninger på sin Instagramkonto.
«Var ikke Coco Chanel i kohort med nazistene? Var hun ikke nazi agent? Lol folk må slutte å støtte disse merkene. De bryr seg helt klart ikke», heter det i et innlegg.
«Faktisk var Chanel bokstavelig talt cancelled til og med før cancel culture eksisterte. Det tok rundt 20 år før merket blir populært igjen», skriver en annen, som sikter til Chanel-grunnlegger Coco Chanels tette bånd med tyskerne under 2. verdenskrig.
Chanel var imidlertid ikke den eneste designeren som var nazi-sympatisør for over 80 år siden.
Det er en kjent sak at Hugo Boss produserte tyske uniformer under 2. verdenskrig. Det begynte med brunskjorter i starten av krigen, før merket i 1938 produserte uniformer til soldater og etter hvert også til beryktede Waffen-SS.
Fra april 1940 skal merket ha brukt tvungen arbeidskraft, bestående av 140 polske og 40 franske arbeidere, mest kvinner, ifølge BBC. I 2011 gikk motehuset ut og ba om unnskyldning for fortiden sin.
– Ikke det samme som John Gallianos antisemittistiske kommentarer
– Etter et kort blikk på Diet Pradas innlegg tenker jeg tre ting. For det første: Er det å gjengi andres poster på Coco Chanels oppførsel under 2. verdenskrig en spissfindig kommentar om hvordan og hvorfor forholde seg kritisk til merkevarers forhistorie? Nei, sier kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann til Melk & Honning.
– Punkt to: Er innlegget en enkel måte å få med følgerskaren til å føle seg umiddelbart og deilig woke på? Ja. Punkt tre: Er Coco Chanels historie kjent fra før av? Ja. Og hva skal man gjøre med den kunnskapen? Jo, kjenne til den, og bruke den til å tenke og agere kritisk overfor dagens koblinger mellom mote, maktmisbruk og andre negative politiske allianser.
– Sagt på en annen måte: Vi plikter å kjenne og forholde oss til motehusenes historie. Og/men en avdød designers liv og virke er ikke det samme som John Gallianos antisemittistiske kommentarer og påfølgende utestengning tilbake i 2011, som et eksempel.
– Jeg tenker at problemstillingen om man skal boikotte Chanel på grunn av Coco Chanel sin personlige livshistorie kanskje forteller mer om cancel culture i vår egen kultur, enn om Coco Chanel, sier Pia Henriksen, moteviter ved Oslo Met til Melk.
– At det er mulig å sette seg selv og sin samtid som dommer over en helt annen tidsepoke. Om et individ i en helt annen kontekst, å rekonstruere fortiden slik at den passer inn i eget verdensbilde og sin egen forståelse, som om man er enden på historien og gjør alt korrekt – det gjør ingen tjeneste for noen, tror jeg.
Å være redd for alt som er farlig, å beskytte seg mot ubehag utelukker kanskje også muligheten for å utvikle toleranse. Som et gap til den kollektive forventningen om å være tolerant overfor alle, fortsetter hun.
– Klær og mote kan nettopp være med på å eksponere oss for en bred vifte varianter av folk, meninger, grupper og holdninger i ulike deler av samfunnet.
– De to C-ene som danner selve logoen til merkevaren til Chanel er for de aller fleste ikke forbundet med et menneske av kjøtt og blod. De er et symbol på luksus med en religiøs lydighet til markedsføring. Chanel-veske er status og markering mer enn noe annet.
Hun synes den amerikanske urbanisten og informasjonsteknologien Adam Greenfield påpeker noe hun ønsker å sette lys på i forbindelse med culture culture.
– I 2021 får man umiddelbart bekreftelse på å være verdens midtpunkt idet man åpner telefonen. Den innebygde gps-en i smarttelefonen viser nøyaktig på kartet hvor vi befinner oss, og er utgangspunktet for å orientere oss ut i verden. I motsetning til tidligere hvor man måtte lete seg frem til hvor man befant seg på kartet.
– Man trenger ikke fjerne alt som er vondt og vanskelig. Man kanskje heller bytter utkikkspost. Chanel er et stort brand og kommersielt selskap som ikke trenger å representere Coco Chanel sitt personlige liv.
– Hennes personlige liv farger etter mitt syn alt hun har skapt som designer, mer enn svartmaler det. Hvem hadde hun vært som kreatør, hvis hun ikke var full av motsigelser, dramatikk, farlige forbindelser, og var kontroversiell og lidenskapelig?
