Starter i Norge og Storbritannia.
I mai ble det kjent at det ikke lenger ville være gratis å returnere klær man hadde kjøpt på nett hos Zara. Den spanske megakjeden begynte å belaste et beløp tilsvarende kostnaden ved returen.
Da påpekte Grazia at kunder som drev med wardrobing, det vil si å bruke plagget med lappen på én gang for så å sende det tilbake – var blitt et økende problem.
Nå er det H&M som kutter ut gratis retur.
Les også: Nordmenn på coveret av Vogue for første gang: – Ekstremt verdifullt
Fredag meldte Business of Fashion at den svenske kleskjeden i første omgang vil teste dette ut i Norge og Storbritannia. Deretter kan det bli normen globalt.
Endringen skjer som et ledd i en rekke kostnadsbesparende tiltak motegiganten gjør i disse dager.
– Det er en av tingene vi tester ut. Så ser vi an hvordan kundene våre reagerer på det, sier administrerende direktør for H&M Helena Helmersson i et intervju til BoF.
I en mail til Melk & Honning vil ikke pressesjef hos H&M Sverige Louise Ödeen svare på hvor lenge de vil teste ut den nye ordningen.
– Men det at vi gjør dette er helt i tråd med en generell trend vi ser i vår industri for tiden.
– Og man vil fremdeles kunne returnere varer gratis i butikk.
Både prisen på råmaterialer og frakt har økt kraftig de siste årene, i tillegg til energiprisen. H&M skal også ha skuffet i den siste kvartalsrapporten, noe som førte til at aksjeprisen ble den laveste på nesten 18 år.
At den svenske kleskjeden – i motsetning til Zara – ikke binder seg til å slutte helt med gratis retur kan være lurt.
En undersøkelse gjort av Klarna i 2019 viste nemlig at over 60 prosent av oss aldri ville handlet fra en nettbutikk som ikke tilbød gratis retur.
– Returandelen er generelt altfor høy på netthandel. Det har blitt vanlig å bestille to-tre plagg i ulike størrelser, prøve de hjemme og returnere de som ikke passer, fordi mange nettbutikker har gratis frakt og retur, fortalte Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender til Melk i mai.
– Den høye returandelen betyr ikke bare mer utslipp fra frakt. Man risikerer også at det er flere varer som ikke kan selges igjen. Noen klær egner seg ikke til å pakkes om. Og det trenger ikke være store feil eller mangler før varene gis bort til outlets eller veldedighet, fortsetter hun.
Det er ifølge henne frivillig å rapportere hva man gjør med returvarer. Det blir derfor vanskelig å vite hvor mye som blir solgt igjen – og hvor mye som ender opp med å bli kastet.
I sommer skrev The Guardian at 2,6 tonn returnerte varer ender opp rett på søppelfyllinga hvert år.
Dette fordi det er tidkrevende og dyrt å prosessere returene. Knapper kan ha falt av, pappinnlegg må legges inn igjen, merkelapper må sys på på nytt, de må brettes, pakkes og registreres i systemet. Ofte kan det, ifølge den britiske avisa, da var lettere å kaste varen.