Lørdagsfrokost, digge vintips og beste kur mot fyllesyke.
Endelig fredag!
I Melk & Honnings helgespalte spør vi en mote- eller kulturpersonlighet om digge vintips, musikkfavoritter, beste lørdagsfrokosten eller søndagsaktiviteten. Og den beste kuren mot fyllesyke.
Denne gangen har vi tatt en prat med Tord Krogtoft. Han begynte som markedsdirektør for Nasjonalmuseet i 2018, etter å ha vært daglig leder for Øyafestivalen i fire år.
Her er Tord Krogtoft sine beste tips til helgen.
Kom med tre digge vintips, Tord?
– For en stuegris som meg er jo vindrikking hjemme noe jeg finner stor glede i, enten sammen med Mari (samboer) eller i gode venners lag. Pandemi og nedstengning har jo gitt færre vennelag og mer Mari, noe som passer meg helt perfekt. Den vinen vi drikker aller mest er Mâcon-Chardonnay fra produsenten Domaine des Crêts. En ganske klassisk hvit burgunder på 100% Chardonnay, feit og nøttete på smak. Anbefaler den egentlig til alle som spør meg om tips (ikke så mange). Greit priset, og smaker som om den er dobbelt så dyr. Denne må vi ha drukket hundrevis av flasker av de siste to årene.
Sjekk den ut her.
– En annen stor favoritt er den tyske produsenten Bernhard Hubers hvite Malterdinger, som er blanding av druene Chardonnay og Pinot Noir (eller spätburgunder som druen heter på tysk) – også ganske nøttete og med litt smør, men med psitrus og blomst også. Veldig frisk og god. Den røde Malterdingeren fra samme produsent er også nydelig. Av rødt drikker jeg som mange andre litt amerikansk Pinot Noir om dagen, der er det jo masse bra å få på polet, og heldigvis god hjelp å få!
Hvordan ser helgeuniformen din ut?
– Jeg har jo gleden av å gå med dressjakke og slips på jobben, og får egentlig dekket pynte- og klesinteressen min godt til hverdags. Hvis jeg ikke skal noe som det er naturlig å pynte seg til i helgen, så tar jeg den gjerne litt ned på lørdag og søndag.
– Men det blir nesten alltid skjorte uansett, særlig nå når det nye klesmerket Bille fra Oslo lager kvalitetsskjorter som passer perfekt til min type helgeaktivitet. Jeg er ekstremt opptatt av klær og sko, en hobby som gir meg stor glede.
Hva er favorittfilmen?
– Helt umulig å velge en favoritt. Den siste jeg så på kino var Verdens verste menneske. Den var veldig, veldig bra. Skuespillerprestasjonen til Renate Reinsve er helt enorm. Håper hun blir nominert (og vinner!) Oscar.
Diggeste lørdagsfrokosten?
– Holder det ganske enkelt. Espresso med litt varm melk og varme rundstykker med ost og et «smilende» kokt egg. Frokosten spises alltid i senga på lørdager, sammen med papiraviser.
Restaurantfavoritt i Norge?
– I juni åpner det noen veldig bra spisesteder på det nye Nasjonalmuseet, noe vi tror kommer til å gi både Oslo-folk, nordmenn og internasjonale turister mye glede og gode minner. Det blir garantert en ny favoritt. Spiser pizza på Tranen ukentlig, ellers liker jeg meg veldig godt på Brasserie France, Chez Colin, Bass, Le Benjamin og Jewel of India.
– Har hatt store matopplevelser på Maaemo, Kontrast, Stallen, Hot Shop, Palace Grill og Omakase by Vladimir Pak. Glad i god mat, og dårlig til å lage den. Praktisk å bo i en by med så mange bra steder å spise. Håper så mange som mulig klarer seg gjennom denne nedstengningen også.
Hva er den beste snacksen?
– Soletti saltstenger. Jeg vil anta at jeg er på topp tre av de som spiser mest saltstenger i Norge. 3-4 store poser i uka de siste 25 årene er faktisk ikke en overdrivelse. Jeg startet tidlig på 1980-tallet, da morfaren min nesten alltid hadde en pose i skapet, og siden har det bare eskalert.
– I tillegg er jeg ekstremt kresen. De skal være best mulig stekt og så kompakte og sprø som overhodet mulig. Hvordan finner jeg ut av dette lurer du kanskje på? Det var enklere før, når posen hadde et gjennomsiktig felt. Da kunne jeg se på om det var godt stekt eller ikke. Men det sluttet Soletti med for flere år siden. Nå har jeg lært meg å lytte på posen: Jeg ruller den forsiktig mellom hendene og hører hvor porøse de er. I tillegg klemmer jeg i stykker en stang mellom fingrene, som også sier mye om hvordan de er stekt.
– Noen ganger kan det gå lang tid mellom de gode leveransene, så da må jeg innom flere butikker og jakte på gode poser. Desember har for eksempel vært veldig dårlig på Rema 1000 på Ila, som er nærbutikken. Kasse på kasse med lettstekte saltstenger. Har vurdert å ta kontakt med leverandøren og sjekke hvor mange kasser jeg eventuelt må bestille for å få et ekstra godt stekt parti. Gjorde også et mislykket forsøk på å ettersteke en pose for noen år siden. Saltstenger er en besettelse.
Og hva med godis?
– Surt smågodt. Sånne sure pærer er en stor favoritt. Men mest av alt elsker jeg M. Så mye at det i år er et nyttårsforsett å slutte. Det gikk med en pose hver dag i høst og vinter. Så nå er det bare te og saltstenger på kveldene.
Beste kuren mot fyllesyke?
– Enkelt. Et iskaldt havbad. Jeg bader hver eneste dag hele året, fortrinnsvis om morgenen og det hjelper mot alt: Fyllesyke, tungsinn, bitterhet, brakkesyke, trøtthet, stress. Det finnes ingen mirakelkurer, men et havbad er jaggu meg ikke langt unna. Starter på mitt sjette år med helårsbading nå. Takk til Oslo Kommune, Bymiljøetaten og Oslo Havn som har gjort det mulig å bade i byen hele året!
Tips til søndagsaktivitet?
– Jeg liker naturlig nok å gå på museum eller gallerier på søndager. Fra søndag 12. juni bør et besøk på det nye Nasjonalmuseet bli en selvsagt søndagsaktivitet for alle som vil og kan, men i mellomtiden anbefales MUNCH, Kunstnernes Hus, Astrup Fearnley Museet, Teknisk Museum, Dronning Sonja KunstStall, Henie Onstad Kunstsenter eller Kistefos for å nevne noen.
– En annen fast søndagsaktivitet er et par ettermiddagspils, oftest på Rouleur i Ullevålsveien, eller gjerne på Bar Albatross på Torshov. Så lenge de serverer en iskald og crisp industripils er jeg strålende fornøyd.
Tre låter som passer til endelig fredag, hurra for lørdag og grusomme/vidunderlige søndag?
– 20 år av arbeidslivet har jeg jobbet med musikk, først i Platekompaniet og så i Øyafestivalen, så tre låter holder rett og slett ikke! Tenker vi sier tre album til fredag, tre til lørdag og tre til søndag.
Endelig fredag:
Wu-Tang Clan – Enter the Wu-Tang (36 Chambers): Denne fyller 30 år til neste år, noe som er helt vilt å tenke på. Fortsatt like tøff! Matlaging og Wu-Tang er klassisk fredag hjemme hos oss.
Bad Bunny – El Último Tour Del Mundo: Min gode kollega Eirik er trolig Norges største Bad Bunny-fan, og har pushet hardt de siste par årene. Spilles en del på fredager han også, særlig singlen Dákiti løfter stemningen på kjøkkenet.
Lana Del Rey – Chemtrails Over The Country Club: Når maten skal spises tas det litt ned, og de tre siste Lana-platene har vært mye spilt, særlig på fredager.
Hurra for lørdag:
Art Blakey and The Jazz Messengers – The Witch Doctor. Lørdagskvelden, som er til forveksling lik fredagkvelden, blir ofte enda mer albumpreget og jazzete. De mest frikete tingene må jeg høre på alene, men «Witch Doctor» fra 1969 lander på riktig side av trøkk og tut for oss begge. Den er nettopp kommet i en flott reutgivelse på vinyl, som det er kos å spille i stua.
Jonathan Wilson – Rare Birds: Lite eller ingenting slår albumene til Jonathan Wilson på lørdagskvelden. Akkurat passe riffete, groovy og kosmisk for oss som har Beach Boys, David Crosby, Todd Rundgren og den amerikanske vestkysten som musikalsk ledestjerne.
Bob Stanley & Pete Wiggs present English Weather. Samleplatene som låtskriverne og grunnleggerne av det veldig bra bandet Saint Etienne lager for Ace Records er helt eksemplariske og utrolig spillbare. «English Weather», som er en samling låter av kjente og mindre kjente britiske 70-tallsband har gått utallige runder på lørdager de siste 3-4 årene. Passer best høst, vinter og tidlig vår, men vi går ikke lei av den her hjemme.
Vidunderlige søndag:
Alice Coltrane – Journey Into Satchidananda. Søndagsmusikken er gjerne enda litt softere og kosmisk enn lørdagen, om ikke religiøs så ikke så langt der ifra. Alice Coltranes harpe og piano er fast følgesvenn, som regel sammen med John Coltranes «A Love Supreme». En runde med de to albumene på platespilleren er en religiøs stund så god som noen.
David Crosby – If I Could Only Remember My Name. På den kosmiske siden er David Crosby og hans solodebut mye spilt. Platen jeg spiller kjøpte faren min tre måneder før jeg ble født, i slutten av august 1976 (det står innkjøpsdato skrevet med hans skrift på innercoveret). Så den er jo litt ekstra hyggelig å legge på platespilleren en søndag.
Kate Bush – Aerial. Topp fem sanger og låtskriver og den artisten som har blitt spilt desidert mest hjemme de siste par årene. Music for lockdown.
Beverly Glenn-Copeland – Keyboard Fantasies. Ble fire søndagsplater, gitt. For på svensk radio hørte jeg for første gang «Keyboard Fantasies» nå nylig, og den er også en helt perfekt søndagsplate. Gitt ut på kassett i Canada i 1986, glemt, og gjenoppdaget i 2016 av en japansk samler. Ambient naturmusikk fra en musiker som var mest kjent får å skrive låter til Sesam Stasjon. Blir jo ikke bedre enn det på en søndag!
Les også: Dette drikker beautyfantasten og fotografen aller helst når det er helg
