Nå vil menstruasjonsproduktprodusentene bli mer inkluderende.

I sommer fikk Harry Potter-forfatter J.K Rowling kritikk etter at hun ytret transfobiske kommentarer på Twitter.

«Personer som menstruerer. Jeg er sikker på at det pleide å være et ord for dem. Kan noen hjelpe meg? Wumben? Wimpund? Woomud?», tvitret 54-åringen med en «artig» vri på det engelske ordet for kvinner.

Dette satte sinnene i kok hos mange. Både ikke-binære og transpersoner, i tillegg til kvinner som ikke menstruerer lenger grunnet overgangsalder, operasjoner eller sykdom, kom med krass kritikk av Rowling. Senere valgte å hun å forsvare uttalelsene på sin egen blogg.

Men når det kommer til menstruasjonsproduktprodusentene selv, hvor inkluderende er egentlig de i sin tilnærming til målgruppen som benytter seg av produktene deres?

Les også: Den norske transmodellen Ceval Omar i britiske Vogue

Truet med boikott

I fjor høst valgte Always å fjerne venussymbolet fra sin forpakning, skriver Dazed. Dette fordi det tradisjonelt sett har representert det kvinnelige kjønn. Valget om å la brandingen bli mer inkluderende skjedde i etterkant av at flere aktivister fra blant annet organisasjonen Stonewall kritiserte menstrasjonsproduktprodusenten.

Always fikk mye skryt på sosiale medier for å være woke, samtidig som noen TERFs [trans exclusionary radical feminists, journ.anm.] oppfordret til boikott.

Nå fjerner også den britiske kosmetikkjeden Superdrug ordet «kvinner» fra forpakningene på menstruasjonsproduktene sine.

I den forbindelse sier en talsperson for selskapet i en uttalelse: «Når vi skrev teksten til disse produktene, var vi klar over at visse av våre kunder er i ferd med å skifte kjønn, eller identifiserer seg som ikke-binære, selv om de menstruerer. Vi følte derfor at ‘person’ var et mer inkluderende ord å bruke enn ‘kvinne’».

I likhet med Always har også Superdrug fått mye skryt.

Oh my goodness. I am so, so impressed by @superdrug today; not only are their own brand LUNA pads are entirely plant-based, on the back it says ‘a person who menstruates’. A PERSON. YESSSS 😭🌈 pic.twitter.com/yRSNlAD2k6

— Grace (@_gracelatter) September 1, 2020

Libresse: – En kroppsdel skal ikke bestemme hvem du er

I Skandinavia er svenske Libresse blant de markedsledende menstrasjonsproduktprodusentene.

Libresse forteller til Melk & Honning at de reflekterer over og jobber med inkludering i sin branding.

– Det å bli akseptert og sett på som den man er, synes vi skal være det mest åpenbare i verden. Det er også det vi baserer kommunikasjonen vår på. Det er ingen grunn til å skille mellom de som trenger å bruke produktene våre, Libresse skal være en inkluderende merkevare, sier en pressekontakt hos Libresse til Melk & Honning.

De forteller at de har jobbet mye med å bryte ned tabuer i sine kampanjer; blod skal være rødt, ikke blått, mensen skal ikke holde noen tilbake og vulva bør hylles.

– Vi prøver å jobbe med mangfold på alle nivåer. I de to siste kampanjene hadde vi også ikke-binære og transpersoner i filmene. Dette er ikke noe vi roper høyt om, fordi vi mener at representasjon fungerer bedre når det blir en naturlig del av det du ser, enn om man gjør en stor greie ut av det.

– Vi mener vulva er en del av kroppen som trenger kjærlighet og omsorg – uansett hvem den sitter på.

De legger likevel ikke skjul på at artiklene på hjemmesiden deres har en ekskluderende apell visse steder. Men til Melk & Honning opplyser de at de jobber med å endre dette. Men det skal ifølge pressekontakten være svært tidkrevende arbeid ettersom det er snakk om store mengder stoff som går langt tilbake i tid.

– Vi erkjenner at vi definitivt kan bli enda bedre. Og ved å fortsette å ha en dialog med forskjellige grupper om hvordan de opplever det å ha en livmor, kan vi kanskje formidle det kompliserte bildet bedre og hjelpe flere til å forstå hvor forskjellig man kan oppleve det. Libresse er uansett overbevist om at en kroppsdel ikke kan bestemme hvem du er.

Utfordring med statistikk som gjerne baserer seg på kvinner

De siste årene har menskopper blitt en stadig vanligere del av manges hverdag, mye grunnet det miljøvennlige aspektet ved å unngå engangsprodukter som bind og tamponger. Flove er blant de få norske produsentene av slike menskopper.

Jeanett Pettersen, gründeren bak Flove, forteller til Melk & Honning at de er bevisst på inkludering i sin branding.

– Vi referer stort sett til «deg» uten å bruke et spesifikt kjønn når vi sier noe til målgruppa, som selvfølgelig inkluderer «de som har mensen», uavhengig av kjønn. Vi prøver også å skrive «people with their period» der det fungerer.

Hun påpeker likevel at det kan være en utfordring når de referer til statistikk og tall fra andre kilder.

– Et eksempel er i forbindelse med Rosa Sløyfe som nå kommer i oktober der kampanjen selv referer til kvinner. I slike tilfeller bruker vi generelt de samme kategoriene som kilden for å unngå misforståelser, feilsitering og feil statistikk.

Pettersen forklarer at Flove selger produkter til mennesker som gjennomgår en helt konkret biologisk prosess.

– Dette kan sies å gjøre nedslagsfeltet vårt konkret og enkelt, men i en verden av forskjellige biologiske utgangspunkt, individuelle opplevelser av kjønn, ønsker og meninger, blir det plutselig ikke så lett, sier hun.

– Markedet, samfunnet og språket kan være mangelfullt når man prøver å uttrykke seg inkluderende, samtidig som Flove skal nå majoriteten som potensielt kjøper produktet vårt.

Det er ikke alltid de lykkes med å være inkluderende, sier hun.

– Men vi ønsker alltid å jobbe for å vise kjærlighet til alle grupper som deler våre verdier.

Plan Norge: – Flott at de store aktørene tar grep og bruker kjønnsnøytrale ord

Den globale bistandsorganisasjonen Plan jobber blant annet for likeverd og likestilling, barn og unges rettigheter, og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan Norge, forteller til Melk at de synes det er flott at de store aktørene tar grep og bruker kjønnsnøytrale ord i beskrivelsen av produktene sine.

– Ord former oss mer enn vi tror, og ordene vi bruker har stor påvirkning både på folks selvtillit, selvbilde og hvordan vi ser på samfunnet, sier hun.

– Plan mener alle må få oppfylt de samme rettighetene uavhengig av kjønn og kjønnsidentitet. Skal vi oppfylle FNs bærekraftsmål nummer fem og nå reell likestilling, må vi jobbe med nettopp dette. Ved å øke bevisstheten på hvordan ord former oss, kan vi utfordre kjønnsstereotypier og bidra til en mer likestilt verden.

Les også: – Det er ille at folk fortsatt sier «æsj» når de hører ordet mensen