Er mangfold når det kommer til undertøy og modeller bare en trend?

Fra en av Monkis uretusjerte undertøyskampanjer. Foto: Monki

Normal er blitt den nye normalen i undertøysbransjen – eller?

– Jeg opplever det som at det er en slags «bodywashing» som pågår fordi kroppspositivisme og inkludering er trendy.

Det har lenge vært spekulert i Victoria’s Secret nært forestående fall. Å si at den en gang så mektige amerikanske undertøysgiganten sliter ville vært en underdrivelse i suppa av manglende mangfold, kontroversielle uttalelser, toppsjef-exiter, sviktende salg og anklager om mobbing og seksuell trakassering.

Nå er selskapet solgt, og en storstilt rebranding er rett rundt hjørnet. Spørsmålet er om det er too little, too late?

Men undertøysgiganten har ikke bare seg selv å takke.

For med stadig nye woke aktører på banen får selv etablerte giganter konkurranse. Er det noe mer enn bare en trend?

Sliter med å finne undertøy

Kroppsaktivist og Carina Elisabeth Carlsen er redd alle vil være med på leken, men at ingen egentlig er interessert i å gjøre en skikkelig innsats.

Carina Elisabeth Carlsen om mangfolddebatten og ELLE-kritikken
Carina Elisabeth Carlsen. Foto: Privat

– Jeg opplever det som at det er en slags «body washing» som pågår fordi kroppspositivisme og inkludering er trendy.

Carlsen forteller at hun synes det er fint at kleskjedene har kastet seg på inkluderingsbølgen. Men hun håper de holder på eget budskap.

– Selv om undertøy jo er noe vi alle trenger, opplever jeg at det har status som noe litt sexy og mystisk. Derfor tror jeg ikke undertøysbransjen har hatt behov for å utvide mangfoldet. Men heller opprettholde de tradisjonelle normene for vakre kropper, hvor undertøyet nærmest er tilbehør. Det er jo flott, så vi som forbrukere har latt oss lure. Men det fører jo til at vi blir skuffet når vi enten ikke finner undertøy, eller oppdager at vi ikke ser ut som disse modellene når vi først får på oss undertøyet.

– Det er ikke galt å se ut som en Victoria’s Secret-modell. Men det finnes ganske mange andre kropper som også gjerne skulle hatt fint undertøy. 

Mener H&M er verst

Det er ikke alltid like lett å finne, mener Carlsen.

– Jeg er tjukk og for å trives er jeg avhengig av å ha truser som holder kroppen på plass. Tradisjonelle truser ruller fort ned, og da mister de hensikten. Det er sjelden jeg finner en BH som går opp mot den størrelsen jeg trenger rundt bysten. Det er ikke for ingenting at jeg gleder meg til å komme hjem fra jobb og slippe «puppefengsel». 

– Jeg ser dog at merker som Lindex har begynt med større modeller i reklamene sine. Men jeg er usikker på om størrelsen i butikken har økt. De skal likevel ha kudos for å normalisere kropp. Det var fint å se kropper som ligner litt mer på min. Mangfold er viktig.

Selv handler hun som regel undertøy i utlandet.

– Truser får jeg på Lindex, og av og til finner jeg noe på KappAhl. Jeg vet at det finnes spesialforretninger som selger undertøy i min størrelse. Men snakker vi mangfold hadde jeg kunnet gå inn på H&M og kjøpt meg undertøy jeg hadde lyst på.

– H&M er en av de verste, legger hun til.

H&M: – Kjenner oss ikke igjen

Kommunikasjonsansvarlig i H&M Norge, Kristin Fjeld, sier til Melk & Honning at de ikke kjenner seg igjen i Carlsens kommentar om at de er en av de verste.

«I H&M er vi opptatt av å tilby mote til alle, og vi ønsker alle kunder velkommen. Vi heier på alle typer kropper, og vi håper at et variert og bredt utvalg av modeller gjør at flere kjenner seg igjen. De fleste vil finne undertøy som passer hos oss, og H&M+ tilbyr også et bredt utvalg av størrelser på undertøy online. Med dette utgangspunktet er vi selvsagt lei oss for at ikke alle våre kunder finner undertøy som passer for dem og vi tar med oss tilbakemeldingen videre», skriver Fjeld i en e-post.

Lindex unnlater å svare på Melk & Honnings spørsmål direkte. Men Customer Experience Manager, Nina Haugen, viser til en tidligere utsendt pressemelding i forbindelse med kleskjedens undertøyskampanje i vår som viser modeller i ulike faser av livet.

Haugen skriver følgende i en e-post:

«Vi tilbyr et størrelsespekter fra AA til F i cup størrelse og fra 60 til 100 i omkrets, på nett eller i butikk».

Vårens undertøyskampanje fra Lindex viser kvinner i ulike faser av livet. Foto: Lindex

Kleskjede: – Vi retusjerer ALDRI kropper

En som har satt fokus på mangfold i sine undertøyskampanjer er den svenske kleskjeden Monki.

Som en del av deres pågående #nofilter-kampanje viser de normale kropper i uretusjerte kampanjebilder.

– Det handler om en ærlig representasjon av naturlige og uretusjerte kropper. Kampanjen er en del av vårt pågående arbeid for å styrke unge kvinner over hele verden og å få dem til å føle seg vel med seg selv akkurat slik de er, sier Eleonore Nygårds, Editor in Chief i Monki til Melk & Honning.

– For oss er det å være inkluderende ikke en trend eller noe vi skryter av. Det er den eneste veien frem.

Monki med kampanje med mangfold
Fra en av Monkis #nofilter-kampanjer. Foto: Monki

– Hvorfor akkurat uretusjerte kampanjebilder?

– I en verden av filtre retusjeringsapper er det å vite hva som er ekte eller ikke nærmest umulig. Vi er stolte over å kunne si at vi gjør veldig lite retusj på bildene våre. Vi elsker arr, føflekker, cellulitter og alle de små, vakre tingene som gjør oss til de slående, unike menneskene vi er. Av og til fjerner vi en kvise, litt mascara-søl eller hår på avveie. Ting som er der den ene dagen, men ikke den andre. Og av og til retusjerer vi produktene våre for å forsikre oss om at fargene er riktige og at teksturen ser ut som den skal. Men vi retusjerer ALDRI kropper.

Tilbakemeldingene fra kundene har ifølge Nygårds vært utelukkende positive.

– Hva slags ansvar har dere som selskap for å promotere mangfold?

– Som et motemerke har vi en unik posisjon til å bidra til å endre hvordan kvinner presenteres og fremstilles i det offentlig rom. Vi jobber for å diversifisere og forbedre, og for å formidle at du er perfekt slik du er. Vi vet at unge mennesker mange steder i verden setter pris på og trenger den boosten.

Monki er blant kleskjedene som har fokus på mangfold i sine undertøyskampanjer
Foto: Monki

Økt etterspørsel etter mangfold

CHANGE Lingerie er Norges største spesialforretning for undertøy. De har 88 ulike størrelser, og skal ifølge Managing Director Beate Higley være «for alle kvinner».

– Kilder vi har snakket med sier at de sliter med å finne store nok størrelser i undertøy til sine kropper. Bør det være et problem i 2020?

– Det bør ikke være et problem i 2020, og vi mener heller ikke at det er det. Men her er det viktig å være klar over at undertøy er tekniske plagg. Og de skal være både designet og konstruert på riktig måte for at funksjonen i plaggene skal være bra.

Higley forteller at de opplever at etterspørselen etter mangfold på undertøysfronten bare blir større og større.

– Det er spennende og inspirerende for oss som produsenter. Flere og flere får øynene opp for en større variasjon i fasonger og design. Noe som muliggjør at vi også kan tilby enda flere variasjoner i kolleksjonene våre. For CHANGE har det også alltid vært veldig viktig å tilby alle motekolleksjoner, farger, og nye design i 88 størrelser. Mange forbinder større størrelser, med hudfarget og sort. For oss er det helt selvfølgelig å tilby attraktiv design og spennende farger for alle, avslutter hun.

– Verden blir sakte, men sikkert rausere og mindre fordomsfull

– Verden og motebransjen går heldigvis fremover, sier Thea Roll Rakeng i MinMote til Melk & Honning.

Thea Roll Rakeng. Foto: privat

Hun nevner utfasingen av heroine chic-stilen, forbudet mot for tynne modeller på catwalken i blant annet Paris og kritikken mot Victoria’s Secret som eksempler.

Paris og kritikken mot Victoria’s Secret som eksempler.

– Hva slags ansvar har moteaktørene for å fremme mangfold? 

– Merker, magasiner, butikker, influencere, designere og motenettsteder har et spesielt stort ansvar for å ikke ekskludere deler av befolkningen på bakgrunn av størrelse eller etnisitet. Mote og klær er for alle, uansett størrelse. Det er jo fakta, så hvorfor ikke la det komme til syne i motebransjen på ekte? For følelsen av å bli inkludert og tatt for den du er, er utrolig fin, og bør aldri undervurderes. 

Rakeng tror større størrelser, større modeller og uretusjerte kampanjebilder er noe mer enn en trend.

– Ja, det velger jeg å tro. Verden blir sakte, men sikkert rausere og mindre fordomsfull, og det kommer mer og mer til syne i motebransjen. Min favorittkampanje akkurat nå er Faithful the brand sine badetøybilder med masse ulike modeller i alle mulige størrelser. Blant annet den svenske fotografen og plus size-modellen Angelica Svanstrøm. Hun er så utrolig vakker, og minner meg på at de ekstra valkene på magen, og cellulittene på lårene ikke er så farlig likevel.  

– Har et ansvar for å vise mangfold

– Det er problematisk at bransjen ikke gjenspeiler mangfoldet som er i samfunnet. Dette gjelder både når det kommer til markedsføring og produkter. Ensidige idealer forteller oss at det bare er én måte å se fin ut på. Det er problematisk at bransjen bare viser ett ideal for å tjene mest mulig penger, sier Mina Vinje, leder i PRESS – Redd Barnas ungdomsorganisasjon til Melk & Honning.

Leder i Press, Mina Vinje

Nye aktører kommer nå på banen med fokus på mangfold både på catwalken og i kampanjebilder – hvorfor er det viktig?Og hvilket ansvar har disse aktørene for ungdoms fysiske og psykiske helse?

– Det er viktig fordi reklamebransjen har et ansvar for å vise mangfoldet som er i samfunnet. Forskning viser at kroppspress og dårlig psykisk helse henger sammen. Disse aktørene har et ansvar for å drive med markedsføring som ikke fører til at ungdom føler at kroppen deres er feil. Medie- og reklamebransjen har enorm påvirkningskraft. Det er viktig at de bruker denne til å påvirke på en positiv måte. 

Victoria’s Secret er blant verstingene, og har flere ganger blitt nominert til PRESS sin «verstingpris» Gullbarbie. Prisen går til den medie- eller reklameaktøren som er best på å få ungdom til å føle seg verst. I fjor vant den amerikanske undertøysgiganten prisen med over 40 prosent av stemmene.

– Barn og unge sendte et tydelig signal om at måten Victoria’s Secret bruker bare ensidige idealer på påvirker negativt og fører til kroppspress. Da de fikk kritikk i 2018 for å ikke ha med transpersoner og tykke modeller i showet, unnskyldte de seg med å si at showet bare er en fantasi. Men det er en dårlig unnskyldning når de har så mye makt som de har og når ut til så mange som de gjør. De har et ansvar for å ikke få barn og unge til å føle seg dårlig og samtidig også tjene penger på det

– Hvis normal er en ny mal å jobbe etter vil vi fortsatt ha det samme problemet

– Jeg mener det er viktig med mangfold fordi det er så tett linket opp mot erotikk. Ved å ikke vise mangfold reproduserer vi stereotypien om at det bare er én type mennesker som anses som eller får lov til å være sexy. Sånn er det jo ikke. Videre mener jeg det er viktig med mangfold fordi alle bruker undertøy. Jeg elsker undertøy. Det kan være ekstremt gøy hvis du faktisk finner noe som passer og du føler deg vel i, sier Carlsen.

Hun mener mangfold er så mangt.

– Jeg er tjukk og snakker fra mitt ståsted. Men hva hvis du har en funksjonsnedsettelse? Eller er større enn meg? Eller har en annen type kropp som ikke passer normen? Det er så mange måter å ha en kropp på. Jeg synes ikke vi skal gi oss før vi ser alle type kropper i en eller annen sammenheng – også på undertøysfronten.

Er egentlig normal blitt den nye normalen på undertøysfronten?

– Det kommer jo an på hva en mener er normalen. Vi har nok beveget oss i en mer riktig retning. Men jeg sliter fortsatt med å finne undertøy. Selv om jeg er tjukk er jeg ikke så tjukk at det burde være en så stor utfordring som det er i dag. Hvis vi tenker at litt ekstra fett på kroppen er normalen – absolutt. Men så kan en jo debattere om normalen er å vise mangfold. Hvis normal er en ny mal å jobbe etter vil vi fortsatt ha det samme problemet, og vi vil fortsatt utestenge ulike grupper av mennesker. 

– Dette er jo det som er det farlig med kropp. Kropp er trend. Dersom vi tenker «normal» og ikke «mangfold», mener jeg vi tar et steg til siden og ikke det steget vi trenger for å bevege oss fremover.

Les også: Er alder en glemt faktor når det kommer til mangfold?