Takket nei til internship hos Versace i Milano til fordel for familiebedrift hjemme på Vestlandet.
Etter å ha studert design ved noen av verdens beste moteskoler, valgte Siv Elise Seland (43) å flytte hjem til Jæren hvor hun tok del i morens klesmerke. I dag sjonglerer hun merket sitt iiS Woodling med småbarnslivet.
Fra franskstudier til klesdesign
– Moren min er utdannet skredder og jeg vokste opp med lyden av symaskinen som summer på loftet, forteller Siv Elise Seland.
Som liten drømte hun om å bli skuespiller. Hun hadde aldri noen stor dragning mot å sy eller strikke, men elsket å tegne, og på skolen tegnet hun skrivebøkene fulle istedenfor å ta notater. At hun endte opp i et kreativt yrke tror hun ikke kom som en overraskelse på noen.
– Da jeg senere befant meg mellom et år i Frankrike som au pair, BI og forberedende til franskstudier ved Universitetet i Bergen, gjorde tilfeldighetene at jeg fikk jobb hos Gerd Vikingstad. Hun var designer og hadde nettopp etablert eget brand i Stavanger. Jeg ble hennes første ansatt, og ble satt til alt fra regnskap, deltakelse på salgsmesser og lagerarbeid til å stå modell på fotoshoots.Etter halvannet år hos Vikingstad fikk Siv Elise øynene opp for klesdesign, og vurderte å søke på Esmod. Da fikk hun tips om Teko Center i Danmark, som jobber tett med klesbransjen.
– Danmark var kommet veldig mye lengre enn oss i Norge innen design, merkevarebygging og produksjon av klær, og jeg tenkte at det var veldig riktig å reise dit.
– Opplevde aldri spisse albuer
I løpet av det første semesteret på bachelorstudiet fikk Siv Elise og klassen besøk av to representanter fra Istituto Marangoni i Milano. Den anerkjente moteskolen har utdannet store navn som Franco Moschino, Domenico Dolce og norske Admir Batlak.
– Jeg ble umiddelbart inspirert av de to italienerne. Den ene var tegnelærer og viste oss de mest fantastiske teknikker, og jeg fikk inntrykk av at skolen la vekt på det kreative.
Ettersom Teko fokuserte på det grunnleggende tekniske og kommersielle, var det fint å kombinere det med en mastergrad i Italia hvor det skapende og innovative sto i fokus, forteller hun.
– Begge studiene var utrolig krevende, både med høy arbeidsmengde og stort press både faglig og mentalt. Men jeg opplevde aldri spisse albuer oss elever imellom hverken i Danmark eller Italia.
– Vi hadde uten tvil de mest spennende lærerne i Milano. Hovedlæreren på designprosjektene var Antonio Berardi. Han var utdannet på Central Saint Martins i London og var en utrolig spennende og inspirerende lærer. Han likte måten jeg jobbet på og tegnestilen min, så vi hadde veldig bra kontakt. En annen lærer hadde jobbet som strikkedesigner hos Missoni.
Takket nei til Versace
Da Siv Elise nærmet seg slutten av studietiden i Milano, ble hun kontaktet av designeren Stefano Guerriero om et internship. Han var utdannet ved Marangoni, og hadde jobbet for Versace i flere år. Siv Elise fikk umiddelbart tilbud om betalt internship, og startet før skolen var ferdig. Her ble hun satt til å fargelegge og tegne moteskisser og annet assistentarbeid.
– Det aller beste med oppholdet der var motevisningen. Vi jobbet intenst i tre til fire uker opp mot visningen, og det var modellcastinger, kolleksjonstilretninger med stylist fra London og utallige fittingprøver. Siste uken var dag og natt.
Etter endt internship ble hun tilbudt et nytt et hos Versace, men takket nei.
– Jeg fikk smakt på livet som intern da jeg jobbet hos Guerriero, og selv om Versace er noen nivå opp, så er det ikke så glamorøst som man kan se for seg. Jeg har fått muligheten til å etablere et eget designbrand, og å utvikle iiS Woodling er noe av det mest spennende jeg har fått muligheten til. I tillegg til familie med tre herlige barn på fantastiske Jæren. Jeg har aldri sett meg tilbake.
– Mange opp- og nedturer
Parallelt med studiene hadde Siv Elise hjulpet moren med å utvikle kolleksjoner til hennes firma. Nå måtte hun vurdere hvorvidt hun ville tilbake til Norge for å jobbe med henne eller satse på noe annet.
– Det var ikke en enkel beslutning, men jeg var nyutdannet, gravid og blakk. Jeg hadde sett hva det innebærer å starte eget firma både i tiden hos Gerd Vikingstad og gjennom min mor.
Dermed så iiS by Siv Elise Seland, senere iiS Woodling, dagens lys i 2006. Navnet på merket skulle være norsk, og ble inspirert av is og snø. Woodling ble lagt til da Siv Elise lagde en kolleksjon som hun kalte Woodling, inspirert av skogen og dens atmosfære.
Da de startet opp var det sjeldent at forhandlere hadde norske merker, i motsetning til i dag. Markedet gikk fra å være totalt dominert av svenske og danske merker, til å ha mange bra norske merker.
– For oss har det vært en utrolig reise fra dag én med mange opp- og nedturer. Men vi har hatt bra forhandlere fra starten av, og er avhengige av et godt samarbeid med dem. Det er viktig å lytte og lære av tilbakemeldingene de kommer med. Det er tross alt de som skal investere i, presentere og ikke minst selge kolleksjonene videre.
Siv Elise legger ikke skjul på at dyre tollutgifter ved import av produksjon fra blant annet Kina har vært en utfordring.
– Vi satser på kvalitet og dyre råvarer, og dermed er det en stor belastning å betale tollavgifter i tillegg på allerede kostbare varer. Det er også tungvint å eksportere til utlandet ettersom vi ikke er medlem av EU. Det er vanskelig å være konkurransedyktig på pris når vi har disse utfordringene, særlig på eksport. Så det har vi lagt på hylla foreløpig.
Stor drøm med egen produksjon
Nå sjonglerer Siv Elise småbarnsliv med entreprenørskap.
– Det er til tider en kjempestor utfordring- å følge opp skole og fritidsaktiviteter på tre barn er nesten en heltidsjobb i seg selv. Heldigvis har jeg kort vei mellom hjem og jobb, så det går på et vis veldig greit. Jobben er en livsstil, og barn og familie er en integrert del.
– Jeg har funnet avkopling i det å løpe, så for tiden trener jeg til mitt tredje maraton. Det er deilig å knyte på seg skoene for så å tømme hodet og nyte vakker natur og frisk luft.
Strikkegenseren har en lang tradisjon her til lands, men italiensk strikk ligger også i verdensklassen. Siv Elise Seland beundrer Missoni, og har latt seg fascinere av deres historie som familiefirma kjent for sin innovative strikk.
– Jeg skulle ønske vi også hadde fått til egen produksjon, det er en stor drøm. Jeg mener vi har en enda sterkere tradisjon for strikk her i Norge. Det ligger veldig dypt i oss, og er for meg en naturlig inspirasjonskilde.
– Vi ønsker å være et mer bærekraftig alternativ i klesbransjen og er bevisst på det i utviklingen av nytt design. Jeg har stort fokus på kvalitet, farge og snitt når jeg designer kolleksjoner, og det å skape plagg som varer og blir favorittplagg gjennom sesongene er målet mitt. Vi bruker så rene og bærekraftige materialer som mulig.
– Hvordan fungerer det å jobbe så tett med moren sin?
– Vi skulle innimellom ønske at vi ikke var kollegaer, og at vi bare kunne snakke sammen om barnebarn og hyggelig mor- og datter anliggender. Men vi har samtidig opplevd utrolig mye sammen, og finner stor støtte i hverandre. Med kompetanse på hvert vårt felt utfyller vi hverandre.
Les også: Min karrierevei: Marte Dahlgren