Nå er fokuset endret til mote i møte med bærekraft, teknologi og samfunn.
I 2014 lanserte OsloMet, tidligere høyskolen i Oslo, en masterutdanning kalt «Mote og Samfunn». Etter et par år der studentene ifølge Laila Belinda Fauske, Studieleder og Førsteamanuensis ved Institutt for estetiske fag hos OsloMet, leverte «svært spennende oppgaver» minket antall søkere betraktelig. For dårlig markedsføring fremheves som en av grunnene.
Men nå skal det bli andre boller. I alle fall hvis man skal tro OsloMet som har arbeidet svært aktivt med å fornye studietilbudet og bedrevet aktiv markedsføring både ved å bruke tidligere alumni og ulike sosiale og digitale kanaler for å nå frem til potensielle kandidater.
– Instituttets lærere fra bachelorstudiet «Mote og produksjon» samt koordinator for studieretning «Mote og Samfunn», Lillegerd Hansen, har arbeidet aktivt for å tydeliggjøre sammenhenger mellom teori og praksis, bachelornivå og master, og mellom utdanning og arbeidsliv, forklarer Fauske til Melk & Honning.
Hun mener høyt utdannet spesialkompetanse må til for å oppgradere den norske motebransjen.– Den internasjonale motebransjen opplever for tiden store endringer, og har behov for folk som kan initiere nye, bærekraftige design- og produksjonsmetoder og nye digitale verktøy til bruk i kundekontakt, markedsføring og salg.
Fauske forteller at Institutt for estetiske fag har som mål å utdanne folk som kan gi reflekterte bidrag inn i samfunnsdebatten om mote, forbruk, bærekraft, kroppspress.
– Vi vektlegger entreprenørskap – herunder også sosialt entreprenørskap. I vår satsning ser vi det som svært fruktbart å knytte til oss aktører fra norsk motebransje.
I Norge finnes det også andre moterettede masterutdanninger, blant annet på Kunsthøyskolen i Oslo, som har eksistert i mange år.
– Vi mener at vårt mastertilbud innen mote både er mer bransjenært og mer akademisk enn andre mote/designmastere som vi ser det som naturlig å sammenligne oss med.
– For oss velger for eksempel masterstudenten selv hvorvidt en vil vektlegge en teoretisk tilnærming til egen tematikk eller en mer praktisk. Uansett slipper en ikke unna hverken teori eller praktisk. Hos oss går nemlig teori og praksis hånd i hånd.
– Motebransjen er jo i en enorm endring, og vi håper masteren vil kunne gjenspeile dette
Ifølge Fauske har også Norwegian Fashion Hub, Nye og kloke hoder samt diverse moteskribenter bidratt aktivt i planlegging og markedsføring av den relanserte masteren.
Med på laget har de moteviter og motejournalist for D2 Ida Eritsland. Hun har tidligere forelest i moteteori både ved Kunsthøyskolen i Oslo og ved SoFi. Hos OsloMet vil hun undervise i nyere mote- og designteori, med fokus på en praktisk og eksperimentell tilnærming til morgendagens industri.
– Motebransjen er jo i en enorm endring, og vi håper masteren vil kunne gjenspeile dette. Den er kalt «Mote og Samfunn», for å skille fra den rene designutdanningen på bachelornivå som heter «Mote og Produksjon» på OsloMet, forteller Eritsland til Melk & Honning.
– En faglig fordypning innen mote på høyt nivå er spennende og unikt her til lands – om ikke i Norden.
Hun forklarer at det som er spesielt er at studentene får dyrke sin egen idé eller interesse, enten det er innen design, formidling, business, kuratering eller forvaltning.
– Vi vil oppfordre studentene til å se utover vante rammer og søke samarbeidspartnere fra andre felt, samtidig som de reflekterer over motens rolle idag.
– Tanken er at studentene skal kunne fordype seg både teoretisk og praktisk innenfor sitt valgte tema for masteren, så skal vi møte den enkeltes prosjekt med de rette veilederne, enten det er en kleskolleksjon, en app eller en studie.
– Bevisstheten rundt hva norsk mote er, eller kan være, har endret seg påfallende mye bare på de siste par årene
Ragnhild Brochmann, kunst- og motekulturhistoriker, illustratør og fast spaltist for Morgenbladet i det populære ukentlige innslaget ‘estetikeren’, er også blant foreleserne på «Mote og Samfunn».
– Bevisstheten rundt hva norsk mote er, eller kan være, har endret seg påfallende mye bare på de siste par årene: flere tydelige designere, bedre organisering og en større samtale innad i feltet, forteller Brochmann til Melk & Honning.
Hun vil samtidig påpeke at motebransjen stadig blir mer, og ikke mindre komplisert.
– Og det er et godt stykke igjen til mote er en naturlig del av det offentlige, kulturelle ordskiftet i Norge. Med andre ord – det trengs mer spisskompetanse! Og større spredning av den kunnskapen.
Brochmanns forelesningsrekke har fått navnet «Den helvetes moten!».
– Undertittelen er «Motesystemets vestlige røtter: ideer, drømmer, fordommer». I løpet av høsten skal vi jobbe oss gjennom premissene bak motens historiske trivialisering og mange, saftige lag med ambivalenser: Hvorfor gav mennene avkall på ekstravagant pynting? Hvorfor ble moten femininisert og mistenkeliggjort? Hva er sammenhengen mellom mote og det moderne mennesket? Hvorfor forelsker vi oss konstant i den nære fortiden, og hvor mange ganger går det an å filtrere 90-tallet, forteller hun.
– Vi skal dessuten jobbe konkret med visuell analyse, og dissekere film og foto. Gled deg til dubletten Gucci og Victoria’s Secret: Riktige, men banale referanser vs. heidundrende utdatert kvinnesyn.
Sammenlagt handler det om å kunne forklare hvorfor mote på lik linje med film, fotografi, litteratur og liknende er et avansert kulturelt uttrykk.
– Det handler om å gi studentene argumentene som forklarer hvorfor mote er et av samfunnets beste og mest tilgjengelige kulturspeil, og hvilken definisjonsmakt som ligger i å kunne skape, analysere og skrive om det.
– Det vil bli en motemaster du ikke får noe annet sted i landet, konkluderer Brochmann.
Hovedbilde via i-D Magazine
Les også: Dette er verdens 25 beste moteskoler