Taylor Swift har gitt ut sitt tolvte studioalbum The Life of a Showgirl, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Albumet, som markerer en tydelig retur til en mer energisk og glitrende poplyd, har blitt møtt med både jubel og irritasjon i sosiale medier. Mange trekker paralleller til Swifts 1989-æra, mens andre mener prosjektet mangler sjel og retning.
NRK gir The Life of a Showgirl terningkast to og beskriver albumet som tamt, med svake låter og en storslått visjon som ikke helt når frem.
Sosiale medier koker
På sosiale medier har kritikken haglet og mange ser ut til å være enige om at dette er noe av det dårligere Swift har laget.
En bruker på X/Twitter skriver:
Hvis Taylor Swift skrev disse tekstene, er det veldig dårlig.
Hvis ChatGPT gjorde det, er det VELDIG, veldig dårlig.
Men hvis Travis gjorde det? Da er jeg er litt stolt av ham.




Noen hyller albumet som et etterlengtet pusterom etter de mørkere tonene i The Tortured Poets Department, mens andre beskylder Swift for å miste det som gjorde henne unik. Flere peker på at markedsføringen bygget enorme forventninger som albumet ikke klarte å innfri.
Delte meninger blant kritikere
Kritikere beskriver albumet som lett, lyst og bevisst lekent, men flere mener at det grenser til overfladisk. Enkelte låter som The Fate of Ophelia, Elizabeth Taylor og Father Figure trekkes frem som høydepunkter, mens spor som Wi$h Li$t og Cancelled! har blitt kalt svake og selvparodiske. Mange fans hevder at albumet føles som en polert versjon av tidligere ideer, uten risiko eller ny inspirasjon.
Swift slår tilbake
Swift selv har kommentert kritikken med et glimt i øyet. Hun sier at all oppmerksomhet, positiv eller negativ, er verdifull. Hun har også fortalt at hun bevisst unngår å lese for mye av det som skrives om henne på sosiale medier, og at hun har slettet flere apper fra telefonen for å slippe det hun beskriver som «doomscrolling».
Fansen er delt
Diskusjonen om The Life of a Showgirl illustrerer hvor splittet Swift-fansen har blitt. Mens noen ser albumet som et friskt pust og en selvsikker feiring av pop, ser andre det som et symptom på at superstjernen har mistet kontakten med sitt mest sårbare uttrykk.