Restauranttilbudet i Oslo blir stadig bedre. Antonietta, en italiensk nonna, har tatt over hjørnet på Briskeby i Oslo; nabolagsrestauranten tilbyr autentiske toscanske oppskrifter i et stemningsfullt og moderne lokale. Vi tok turen innom for å sjekke ut Frogners nye restauranttilskudd.
Lunt og stemningsfullt
Vi besøkte restauranten en tirsdag ettermiddag og ble møtt av smilende fjes og en lun atmosfære. Hjørnelokalet, som tidligere var en fransk dagligvare, består av to etasjer med interiør av naturlige elementer og varme farger som oppleves både hjemmekoselig og rustikt- akkurat som i Italia. Det er likevel et moderne preg over restauranten, med rene, stilfulle detaljer og fargerik kunst.
Vegger av mur, mørke tak, bord og stoler i skinn og tre, og tente lys overalt- Antonietta er tilsynelatende perfekt for både en romantisk date og en kveld ute med venner.
Historien om Antonietta
Vi fikk bord rett ovenfor lokalets høydepunkt: En gedigen vedfyrt peis i hvitmalt mur, med et svært lager av vedkubber under flammene. Kelneren vår forklarer konseptet til restauranten så fort vi setter oss ned. Alle oppskrifter på menyen er visstnok komponert av nonna Antonietta; kokken fra middelalderbyen San Casciano dei Bagni, som har lært alle sine kjøkkenhemmeligheter av egen mor og bestemor.
Oppskriftene har gått i hennes familie gjennom flere generasjoner, og hun har hele livet praktisert den tradisjonelle toscanske matkunsten. Nå har familieoppskriftene hennes kommet seg hele veien til Frogner, hvor kokkene videre ivaretar de toscanske tradisjonene.
«År etter år har hun gledet små og store med sin ekte, enkle og ærlige mat. Ingen artikler er skrevet om henne. Ingen priser er utdelt og ingen stjerner gitt. De som står ved grua og går i det stille får ikke alltid den største oppmerksomheten. Alt vi serverer her, kommer fra hennes (og hennes forfedres) kjøkken.» – Antonietta.no
Menyen – Ment for å deles
Menyen har et klassisk italiensk oppsett. Den er delt inn i forretter (175 – 225 kr), pasta og mindre retter (185 – 495 kr), hovedretter (fra 425 – 655 kr), sideretter (95 – 145 kr) og desserter (85 – 185 kr). Alle rettene er ment for å deles, og serveres i porsjoner deretter. All pasta lages fersk på huset hver dag.
Av de tradisjonelle smakene på menyen var den ene mer fristende enn den andre.
Vi startet kvelden med formaggi; oster fra Andrea Magi: Antani, L’Avarizia og Superbia Bufala til 195 kr.
Forrettene på menyen bestod ellers av deilig prosciutto fra San Daniele, toscansk salumi, tradisjonell bruschetta med tomat og basilikum, stratcciatella di bufala og en crostini med kyllingleverpatè. I tillegg til à la carte-meny, fikk vi også en krittavle med Menu del Giorno fremfor oss.
Ekte toscansk
Vi lot oss friste av både dagens meny og à la carte, og valgte å dele Grillet fjellørret (465 kr), Pappardelle med kaninragu og svart trøffel (365 kr) og Tagliatelle tartufo (495 kr). Maten kommer kjapt, og personalet er både oppmerksomme og behjelpelige med anbefalinger. Pappardelle-retten var en smaksbombe; rik saus, deilig pasta og raust med skivet svart trøffel på toppen. Kanin brukes faktisk ofte i det italienske kjøkken. Nå føltes det virkelig som rundt middagsbordet hjemme hos nonna. Denne perlen var også billigere enn pastaen på à la carte-menyen. Det kan vi like!
Fra dagens meny fulgte fjellørreten med brunet smør, sitron og kapers. Frisk og syrlig uten å være for spiss, med en deilig grillet skorpe og topping av kapers. Vi elsker alt med brunet smør… Anbefales!
Så til kveldens dyreste rett, – tagliatelle med trøffel. Tagliatellen var åpenbart fersk og perfekt al dente, og nok en gang er de rause med trøffelskivene. Dog noe kritikkverdig at retten ikke ble servert rykende varm. Det kan også diskuteres om den stramme prisen på 495 kr forsvarer porsjonen. Dette er tross alt en primo piatto.
Vinkart
Vinkartet bestod av kvalitetsviner fra flere regioner i Italia. Vi fikk Hérzu Langhe Riesling (235 kr per glass) til fjellørreten; lang, frisk og fyldig, perfekt til fisk. Til pastaen gikk vi for saftige og elegante Pietradolce Archineri (235 kr per glass). Ellers hadde Antonietta også en drinkmeny og øl på tapp, i tillegg til alkoholfrie alternativer.
Dessertmeny
Dessertmenyen leverer godt på italienske klassikere. En hjemmelaget tiramisu, pesca (grillet fersken) eller forskjellige valg av gelato. På dagsmenyen var det dog noe som skilte seg ut fra det helt tradisjonelle: Chocolate med grapefruit og brent marshmallows. I likhet med interiøret og lokalet, kombinerer Antonietta igjen det rustikke og tradisjonelle med det mer moderne. Marshmallows er nok ikke gjengs vare i Toscana.
Godt, men en smule pretensiøst
Det er ingen tvil; nonna Antonietta byr på eksklusive og autentiske råvarer fra Toscana. Den spenstige menyen og de elegante presentasjonene, gjorde dette til en hyggelig opplevelse.
Sjarmerende kelnere som vet hva de snakker om, og en behagelig, chic atmosfære som gjør stedet «kulere» enn din vanlige nabolagsrestaurant.
Når det er sagt: Antonietta er ikke stedet for en rask pasta etter jobb. Min italienske bestemor tar vanligvis ikke 500-lappen for pasta, selv om den er dagsfersk. Det gjør heller ikke de mest fasjonable restaurantene i Milano. Oppsummert; nydelig mat, god service, hyggelig atmosfære, men en smule pretensiøst prisnivå. Likevel, vi kommer igjen neste gang vi vinner i Lotto.