Røde løpere, stående applaus og filmer som både sjokkerte og begeistret.
Venice Film Festival 2025 samlet verdens filmelite til en uke med storslåtte premierer og intense samtaler.
No Other Choice av Park Chan-Wook
Park Chan-wook er tilbake i Venezia med No Other Choice, en svart komedie om arbeidsliv og desperasjon, basert på Donald E. Westlakes roman The Ax. Filmen følger Man-soo (Lee Byung-hun), en mann som mister jobben etter 25 år og som tyr til stadig mer voldelige metoder for å sikre seg ny ansettelse.
Med karakteristisk sort humor og stilisert vold skaper Park en bitende samfunnssatire. Under pressekonferansen fortalte regissøren at prosjektet har vært 20 år underveis, hovedsakelig på grunn av manglende finansiering. Likevel mener han filmens tematikk fortsatt er like aktuell:
– Frykten for å miste jobben er universell, sa han.
Bugonia av Yorgos Lanthimos
Den greske regissøren Yorgos Lanthimos åpnet årets festival med Bugonia, en absurd og mørkt satirisk sci-fi-komedie med Emma Stone og Jesse Plemons i hovedrollene. Filmen, basert på den sørkoreanske kultklassikeren Save the Green Planet!, følger to unge konspirasjonsteoretikere som kidnapper en kvinnelig farmasytopp; i den tro at hun er et romvesen som planlegger å utslette menneskeheten. Publikum tok varmt imot visningen, og ga filmen en seks minutter lang stående applaus. Lanthimos blander som vanlig det bisarre med det dypt menneskelige, og leverer en visuelt lekende og tematisk skarp kommentar til vår samtid preget av mistillit, paranoia og informasjonskaos.
After the Hunt av Luca Guadagnino
Italienske Luca Guadagnino er tilbake i konkurranseprogrammet med After the Hunt, et akademisk drama som utforsker makt, overgrep og etiske gråsoner i et universitetsmiljø. Julia Roberts spiller hovedrollen som en anerkjent professor som må håndtere både sitt eget moralske kompass og institusjonens håndtering av en voksende skandale. Filmen hadde premiere fredag kveld og ble vist før No Other Choice, noe som førte til forsinkelser i programmet. Guadagnino tar et mørkere og mer dempet grep enn tidligere, og filmen fikk en god mottakelse, selv om den også skapte debatt blant kritikerne.
The Smashing Machine av Benny Safdie
Benny Safdie debuterer som aleneregissør med The Smashing Machine, en biografisk film om UFC-legenden Mark Kerr. Dwayne Johnson spiller hovedrollen i det som kanskje er hans mest sårbare og dramatiske rolle noensinne, flankert av Emily Blunt som Kerrs kone. Filmen skildrer både brutale kamper i ringen og det emosjonelle kaoset utenfor, med dopavhengighet, kjærlighet og identitetskamp som sentrale temaer. Premieren ble et følelsesladet øyeblikk; Johnson gråt åpenlyst da filmen ble møtt med en 15 minutter lang stående applaus. Reaksjonene vitnet om at både film og hovedrolleinnehaver traff et uventet dypt emosjonelt register.
Father Mother Sister Brother av Jim Jarmusch
Jim Jarmusch returnerer til Venezia med Father Mother Sister Brother, et episodisk drama i tre deler som undersøker ulike former for familie, relasjoner og tap. Med navn som Cate Blanchett, Adam Driver og Tilda Swinton i rollene, byr filmen på Jarmuschs karakteristiske ro og lakoniske humor. Historiene spenner fra det hverdagslige til det eksistensielle, og filmen ble godt mottatt av både publikum og kritikere. Jarmuschs faste grep om stemning og underliggende melankoli gjør filmen til et lavmælt, men sterkt bidrag i årets konkurranse.
The Testament of Ann Lee av Mona Fastvold
Mona Fastvold presenterte The Testament of Ann Lee, et poetisk og musikalsk drama basert på livet til den radikale shaker-lederen Ann Lee, spilt av Amanda Seyfried. Filmen utforsker tro, ekstase og kvinnelig lederskap i et religiøst fellesskap på 1700-tallet, og utmerker seg med sitt visuelle uttrykk og rytmiske oppbygning. Premieren ble møtt med en av festivalens lengste applauser, (hele 15 og et halvt minutt!), og filmen trekkes allerede fram som en av de sterkeste regissørprestasjonene i årets hovedkonkurranse. Fastvold forener det spirituelle og det kroppslige på en måte som både utfordrer og forfører publikum.
A House of Dynamite av Kathryn Bigelow
Kathryn Bigelow leverte en av festivalens mest politisk ladede filmer med A House of Dynamite, en thriller om en mulig kjernefysisk katastrofe og de menneskene som forsøker å forhindre den. Idris Elba og Rebecca Ferguson leder et solid ensemble i en intens og teknisk imponerende film som kombinerer geopolitikk med psykologisk drama. Bigelow, som ikke har hatt film på kino siden Detroit (2017), viser at hun fortsatt er en mester i å skape nerve og realisme. Filmen fikk god mottakelse, og mange pekte på dens aktualitet og regissørens kompromissløse visjon.
In the Hand of Dante av Julian Schnabel
Julian Schnabels In the Hand of Dante er et ambisiøst og drømmende verk som vever sammen fortid og nåtid, litteratur og liv. Oscar Isaac spiller en forfatter som vikles inn i en fortelling om manuskriptet til Den guddommelige komedie, samtidig som vi møter Dante selv, spilt av Jason Momoa, i 1300-tallets Italia. Filmen beveger seg fritt mellom realisme og mystikk, og støttes av en imponerende rolleliste som inkluderer Gal Gadot og Al Pacino. Reaksjonene var delte, men mange roste Schnabel for hans kompromissløse tilnærming og filmens visuelle prakt.
Frankenstein av Guillermo del Toro
Guillermo del Toro fikk stor applaus for sin etterlengtede Frankenstein-adaptasjon, som blander gotisk skrekk med eksistensiell dybde. Oscar Isaac spiller Victor Frankenstein, mens Jacob Elordi tolker det ikoniske monsteret med en sårbarhet som gjorde sterkt inntrykk på publikum. Elordi brøt ut i tårer da filmen ble møtt med 13 minutters stående applaus. I motsetning til mange tidligere filmversjoner, vektlegger Del Toro det emosjonelle og menneskelige i historien, og spør hvem som egentlig er monsteret. Resultatet er en visuelt slående og tematisk kompleks film som allerede omtales som en av regissørens sterkeste.
The Voice of Hind Rajab av Kaouther Ben Hania
Tunisiske Kaouther Ben Hania presenterte The Voice of Hind Rajab, en gripende film basert på en sann historie om en seks år gammel palestinsk jente som ringte nødhjelp etter at familien ble drept under et israelsk luftangrep i Gaza. Filmen er delvis dokumentarisk og delvis dramatisert, og setter søkelys på sivil lidelse og mediedekning av krig. Den ble vist uten konkurranse, men skapte sterke reaksjoner både i salen og i etterfølgende debattpaneler. Ben Hania fortsetter å utfordre publikums komfortsone med sin uredde, menneskelige tilnærming.
The Wizard of the Kremlin av Olivier Assayas
Olivier Assayas’ The Wizard of the Kremlin er en politisk thriller satt i maktens indre sirkler i det moderne Russland. Paul Dano spiller en fiktiv strateg bak Vladimir Putins fremvekst, mens Jude Law tolker presidenten selv med kjølig karisma. Filmen har blitt møtt med delte meninger; noen mener den er satirisk kraftfull, andre at den blir for intellektuell og distansert. Likevel fikk den 12 minutters stående applaus ved premieren, og har skapt stor debatt både i fransk og internasjonal presse. Assayas kombinerer mediekritikk og maktanalyse i et ambisiøst filmatisk essay.
Silent Friend av Ildikó Enyedi
Ungarske Ildikó Enyedi leverte festivalens kanskje mest poetiske bidrag med Silent Friend, en meditativ film som følger livene til tre mennesker i ulike tidsepoker, bundet sammen av et enkelt tre i en botanisk hage. Fortellingene, satt til årene 1908, 1972 og 2020, utforsker forholdet mellom natur, vitenskap og eksistens, og bæres av et lavmælt, men sterkt emosjonelt uttrykk. Filmen krever tålmodighet, men belønner med dyp refleksjon og en særegen form for skjønnhet som minner om Enyedis tidligere arbeider som On Body and Soul.
