Det blir stadig vanligere å se uortodokse varianter av bunaden. Skjorter i forskjellige farger og stoff, blanding av søljer eller annet tilbehør som tradisjonelt ikke tilhører bunaden.

Alt med omhu

Eier og daglig leder av Embla Bunader i Stavanger, Marianne Lambersøy, har et liberalt syn på bunadsmoten. Hun sier i intervju at hun synes eksperimentering er greit så lenge det gjøres i beste mening.

– Jeg mener at så lenge endringene du gjør på bunaden har respekt for tradisjonen, og du føler at du får en bunad som er mer personlig og får deg til å føle deg bedre, så er det helt greit. Det handler om at du skal eie bunaden din og gjøre den til din egen.

– Du må kjenne på din egen magefølelse.

Variasjoner i bunad og «bryting av regler» har blitt en trend de siste par årene. Det er blitt spesielt populært med fargerike og detaljfulle skjorter til bunadene som det originalt ikke tilhører.

– De fleste vil at bunaden skal bli freshere og finere, og at den skal føles mer personlig. Selv om noen kanskje gjør endringer som andre ikke synes er fine, er det alltid et ønske om å gjøre bunaden mer interessant og unik, og det mener jeg er et positivt uttrykk, sier butikkeieren.

Herrebunaden inspirerte kvinnene

Det har alltid vært diskusjoner om hvilke grenser i bunadsmoten som er greit å utfordre. Lambersøy forteller at noen variasjoner startet med Telemarksbunaden til herre.

– Silkeskjerf har vært en viktig del av mange herrebunader i Norge, og spesielt i Telemark har det vært en tradisjon å bruke skjerf, særlig til beltestakkene. Dette har hatt stor påvirkning på andre fylker, og bidratt til å sette trenden for hva som anses som fint og kult.

Lambersøy mener herrenes silkeskjerf inspirerte kvinnene, og at det nå er utviklet til å være like normalt med skjerf til kvinnebunad.

– For ti år siden kom folk inn i butikken og ble opprørt når vi satte silkeskjerf på for eksempel en Nordlandsbunad, og de mente at dette var feil. Nå er det ingen som sier at du ikke kan bruke silkeskjerf til en bunad – det er blitt ganske vanlig og akseptert.

Lambersøy forteller at det likevel at det bare er fåtallet som tar utradisjonelle valg.

– Det er nok rundt 20% av kundene som ønsker å bryte med tradisjonen og gjøre endringer i bunaden, mens de resterende, 70-80%, ønsker å beholde den tradisjonelle utformingen. Det vil alltid være et marked for begge deler.

Hun sier også at de aller fleste konfirmantene fortsatt velger de tradisjonelle bunadene, med de klassiske skjortene og detaljene.

– Det er mer av folk som er 25 år eller eldre som er åpne for å gjøre endringer, som å bruke fargerike skjorter eller tilpasse sko og skjerf.

Forvirring og utradisjonelle forespørsler

Lambersøy kan fortelle at det er kommet flere unormale forespørsler om bunadsvarianter i butikken, og at hun ofte har måttet forklare at bunaden de etterspør ikke egentlig finnes.

– For noen år siden var det en influenser som lånte deler fra en Rogalandsbunad og en beltestakk, og blandet det med en silkeskjorte. Det førte til mye diskusjon, og folk begynte å spørre oss hvilken bunad det var. Sosiale medier påvirker virkelig hvordan folk ser på bunadene i dag.

Det er også blitt vanlig med mer utradisjonelt skotøy til bunaden.

– Dr. Martens, som har et preg av gamle kalosjer, er et annet eksempel på hvordan folk eksperimenterer med bunadene. Så lenge skoene har en litt vintage og gammeldags stil – enten i brunt eller krem – ser vi at flere og flere velger disse skoene som et alternativ til de tradisjonelle, mer formelle skoene til bunadene. Det er interessant å se hvordan folk tilpasser bunadene sine med moderne elementer som dette, samtidig som de bevarer respekt for tradisjonen.

Politiske uttrykk

Det har vært flere eksperimentelle bunadsvarianter å se de siste årene. Influenser Kristin Gjelsvik byttet ut bunadsforkleet med palestinaskjerf i fjor; noe som mildt sagt skapte diskusjoner. «Jeg har aldri følt meg finere», skriver Gjelsvik i innlegg på Instagram.

Kommentarfeltet er fylt av hets og negative meninger om Gjelsviks bunadsstunt.

– Dette er det verste jeg har sett. Forsøple en nasjonaldrakt med symbolet på terrorisme, skriver en følger.

Bunadsekspert Kari-Anne Pedersen sier til TV2 at hun synes Gjelsvik uttrykker seg på en fin måte.

– Bunaden oppstod for å markere at Norge hadde blitt et selvstendig land. Drap på barn, uansett hvor det er i verden, er galt. Da må vi si i fra. Dette bidrar til å gjøre saken synligere. Det kan ikke ties i hjel, legger hun til.

Pedersen beskriver bunadsdetaljen som en rolig markering av at verden ikke er ok og understreker at hun synes det er fint at folk bruker bunaden til å uttrykke seg.