Den legendariske franske motedesigneren med det oransje trekanthåret, døde av komplikasjoner grunnet Parkinson i august i år. I går ble hun hyllet på catwalken gjennom 13 modeller med strikkegensere som til sammen formet ordene «Rykiel forever».
Siden 2014 har designeren Julie De Libran sittet med det kreative ansvaret for motehuset som ble startet i 1968. Som et videre bukk i retning av Rykiel under gårsdagens visning, hadde alle modellene forskjellige sjatteringer av rødt hår, og det var mye lette, blomstrete kjoler, vide bukser, preg av marine gjennom detaljer og blått, og også en del striper, blonder og broderier.
Den norske printdesigneren Benedicte Flom var intern hos Sonia Rykiel i 2011, og så dermed det franske motehuset på innsiden.
– Sonia Rykiels hovedkontor ligger i Saint Germain. De har en butikk i underetasjen, og så fem eller seks etasjer over der igjen med alt av syersker, PR-kontor, stofflagre, modellister, designkontor og kontoret til Nathalie Rykiel, datteren til Sonia Rykiel – som alle forøvrig synes var superbitch. Det var ikke noe fritid, og vi jobbet fra ti om morgen til ti om kvelden, forteller hun Melk & Honning.
Flom avslører at de bruker veldig gammeldagse metoder i det franske motehuset, og blant annet tegner alt av tekniske 
tegninger for hånd.
– Jeg kom egentlig veldig godt inn der som en intern, og da de merket hvor flink jeg var til å tegne fikk jeg ofte bli med inn på fittingrommet for å tegne plagg samtidig som sjefsdesigneren og hovedteamet prøvde dem på modellen. På den tiden var det dessverre veldig økonomisk ustabilt hos dem, så jeg fikk ikke jobb i etterkant, sier hun.
Printdesigneren minnes at Sonia Rykiel allerede da begynte å bli ordentlig syk.
– Jeg møtte henne faktisk bare 3 ganger, men det var selvfølgelig mye prat om henne hele tiden, og at hun var i ferd med å bli sykere. Det var særlig én eldre strikkedesigner der som hadde jobbet med Rykiel i alle år, og pleide å dra innom å besøke henne i leiligheten som lå like i nærheten. De gangene jeg møtte Rykiel var det da hun var på fittinger, og én gang var vi helt alene i rommet sammen. Da måtte jeg hjelpe henne å sette i en nål i en hatt, fordi hun skalv så mye på hendene. Hun var en veldig søt dame, og jeg hadde inntrykk av at alle like henne veldig godt, forteller Flom.
Les også: Se Juergen Tellers Sonia Rykiel-film