Melk & Honning ønsker med spalten Stilorama å rette spotlighten mot et knippe nordmenn med interessant stil. Vi vil presentere ukjente og kjente fjes. Folk med 20K followers på Instagram og folk med 200. Langt fra alle av dem jobber med mote, bor i Norge eller kunne «dødd» for et plagg fra The Row, men de har alle til felles at de er sterkt opptatt av klær som uttrykksform. Denne gangen har vi snakket med Andreas Haglund.

Andreas Andres Mario Haglund, 26 år, Bor i Oslo.

Han ble født i Colombia, kom til Sverige da han var 4 år. Har alltid vært en vagabond, bodd 6 forskjellige steder i Sverige, et halvt år i Bangkok og nå to år i Norge.

Han har spilt fotball på elitenivå siden han var 17 år, for det meste for forskjellige svenske klubber. En alvorlig kneskade og påfølgende operasjon har ført til at han ikke kan spille nå, og i rehabeliteringsperioden jobber han i klesbutikken Zadig & Voltaire. Han har alltid vært veldig interessert i klær og gjort noen stylistjobber. Han drømmer om å jobbe med eller studere design, men som toppidrettsutøver har det ikke vært tid til det enda.

Q & A

Hva er din «hverdagsuniform»?

Som oftest blir det sorte oversized bukser og en svart eller hvit t-skjorte og sneakers.

Hva vil du folk skal tro når de ser deg?

Jeg håper egentlig ikke at folk skal tro så mye, men vi mennesker har jo en tendens til å gjøre det for det, og folk har sikkert alle mulige oppfatninger av meg. Men når det kommer til klær så forsøker jeg aldri å behage noen andre enn meg selv når det kommer til hva jeg har på meg. Hvis folk liker det så blir jeg smigret, men hvis ikke de liker det betyr det ikke all verden. Som person håper jeg folk ser meg som en veldig hyggelig og fordomsfri person.

Hva har du hatt på deg som du aldri vil ha på deg igjen?

Ikke mitt stolteste øyeblikk om jeg titter i bakspeilet, men det må definitivt bli når jeg trodde jeg var den kuleste duden i byen med mine knehøye sølvfargede Wu Tang Claun jeansof.

Hva er du mest overrasket over at har blitt trendy igjen?

Jeg er litt allergisk mot ordet trendy. Missforstå meg rett – Jeg synes det er superbra at det finnes tusenvis av steder man kan finne inspirasjon nå om dagen, fra artister, blogger og motemagasiner og så videre. Samtidig mener jeg at man i stedet for å slavisk følge hva trendsidene sier at du skal ha på deg og kle deg helt likt, så skal man la seg inspirere og heller lage sin personlige tolkning av det så ikke det blir så bedøvet og upersonlig. Trender kommer og går. Personlig stil og det som er annerledes er og blir fantastisk i følge meg.

Hva er det kjæreste du eier i garderoben?

Mine skreddersydde frakker.

Hvor mange prosent av lønningen din bruker du på klær?

Det varierer veldig. Ikke så lite som jeg ønsker å tro og kanskje ikke så mye som jeg vil, haha.

Birkenstocks eller Doc. Martens?

Doc. Martens

Chanel eller Louis Vuitton?

Louis Vuitton x Takashi Murakami.

Nattklubb eller bar?

Helst Bar men det finnes unntak.

Melk & Honning eller Minmote?

Melk & Honning

Hva er ditt spiritanimal?

Oj, vanskelig! Jeg er nok en person som iaktar mye, så en ugle kanskje? De ser jo det andre ikke ser.

Hvordan pynter du deg?

Enkelt. En kjapp high top boxcut clean fade hos barbereren og jeg er klar!

Hvor er du klokka 8 på en torsdag?

Mest sannsynlig på treningsstudio.

Hva er ditt andre hjem?

Stockholm

Hva liker du best å bite it?

Alle typer frukt! De som kjenner meg vet at jeg har et ukurerbart dypt fruktmisbruk. Det er det jeg bruker penger på. Can’t stop, won’t stop.

Fortell om en gang du var badass.

Føles ikke så badass å si at man har vært badass, men jeg har faktisk en morsom historie som faller litt inn i den kategorien. Det skjedde da jeg skulle ta tatovering: jeg hadde avtalt tid for å tatovere begge ribbeina og tanken var at jeg skulle gjøre dem begge med to ukers mellomrom. Den morgenen jeg skulle ta tatoveringen kom jeg til tatoveringsstudioet og fikk vite at de hadde fått en avbooking i siste liten samme dag, og han spurte om kanskje vi bare kunne kjøre begge tatoveringene den dagen. «Perfekt! For en god idé!» tenkte jeg, og takket ja til tilbudet. 4,5 timer under nålen senere begynte vi å bli ferdig med den ene siden, og jeg tenkte at ALDRI om jeg kommer til å klare 4 timer med det samme rett etterpå. Likevel ville jeg ikke feige ut og si at jeg ikke klarte å gjennomføre det når jeg allerede hadde takket ja, så det ble til at jeg fullførte og gjorde begge ribbeina den dagen. Etterpå sa tatovøren min at han aldri hadde hatt en kunde som gjorde begge ribbeina på en og samme dag, 9 timer i strekk, så han var virkelig imponert over meg. Samtidig sto jeg der og prøvde å holde meg diskrét fast til disken mens jeg så stjerner og måner fremfor øynene mine, og uttbrøt «Æsj, det der var vel ikke så vanskelig. Jeg hadde lett klart å holde på en time til» og tvang frem et lite smil. Jeg tok en taxi hjem og møtte kjæresten min i døren som spurte om det hadde gått bra. Jeg nikket kjapt, gikk inn på soverommet og sov i fosterstilling i 14 timer i strekk. Sånn i etterkant så kjennes det ganske badass når jeg får spørsmålet om hvor lang tid det tok å ta tatoveringene, men jeg så nok ikke særlig badass ut når jeg kom ut fra tatoveringsstudioet, for å si det sånn!

<3