Har du nyttårsforsetter for 2024?
New year, new me. Eller kanskje ikke? Uansett, mange velger å sette seg nyttårsforsetter for det nye året for å bli en bedre versjon av seg selv.
Trene mer, drikke mindre, le mer og bruke mindre penger. Noen nyttårsforsetter er lettere å gjennomføre enn andre, og det er fort gjort å gå på en smell.
Melk har tatt en prat med tre eksperter som deler sine tips til hvordan du holder nyttårsforsettene dine.
Les også: 4 moteprofiler om sine nyttårsforsetter for 2023
Ragnhild Kaski
Generalsekretær i Av-og-til
Mange har som nyttårsforsett å drikke mindre alkohol. Generalsekretær i Av-og-til, Ragnhild Kaski, kan fortelle at hvert glass du kutter faktisk gjør godt for helsa.
— Det å redusere inntaket alkohol er et veldig godt nyttårsforsett. En skikkelig kickstart er å ta en hvit januar.
— Å redusere alkoholdrikkingen i en måned bidrar til at du blant annet sover bedre, får bedre treningseffekt og mer overskudd.
Den største effekten får du hvis du kutter alkoholkonsumet over tid.
– Faktisk øker alkohol risikoen for over 200 sykdommer, så det gjør godt for kroppen og helsen å kutte konsumet, forklarer Kaski.
Her er Kaski sine fem råd til deg som skal gjennomføre hvit januar, eller som vil kutte alkoholinntaket:
1. Legg til rette for aktiviteter som ikke inneholder alkohol, som for eksempel skiturer, lage god mat eller more seg med brettspill.
2. Allier deg med noen. Det er enklere og morsommere å gjennomføre hvit måned jo flere som er sammen om prosjektet. Kanskje man kan lage en gøyal konkurranse av det?
3. Dersom du skal et sted hvor det serveres alkohol, så tenk over på forhånd hvordan du skal motstå fristelsen. Da blir det enklere å holde seg til planen.
4. Blir du tilbudt alkohol, så vær klar og tydelig allerede fra starten. Da er risikoen for å vakle mindre. Den som spør, vil også i mindre grad prøve å overtale deg.
5. Jo bedre forberedt du er, og jo nøyere du har tenkt igjennom ulike situasjoner på forhånd, jo enklere er det.
Catrine Collins
Personlig trener, coach og deler treningsmotivasjon på Instagramkontoen @catrinecollins
Catrine Collins forteller at hvis du har som mål om å komme i bedre form må du lage deg et nyttårsforsett som vil fungere over tid.
— Det må motivere deg, og det viktig at du finner en treningsform du mestrer og synes er gøy. Da er det lettere å gjøre det igjen og igjen, og det er da du oppnår resultater.
— Dine nyttårsforsetter bør stå i stil med din hverdag, sånn at du klarer å gjennomføre det du setter deg av mål over tid, sier Collins til Melk & Honning.
Collins forklarer at vi kan ofte være litt utålmodige og ønske raske resultater.
— Det er lett å bli litt for ivrig, gå all in og tidlig se at det ikke fungerer i lengden. Da er faren stor for at du faller fra.
— Tenk derfor at nyttårsforsettet og målet ditt kan deles inn i flere delmål slik at du fordeler motivasjonen utover. Da klarer du å opprettholde den gode rutinen over tid.
Collins forteller at for å oppnå resultater må vi ha en rutine på treningen, vi må gjøre det over tid og gjerne ha en jevn kontinuitet i det vi gjør.
— Det første steget er for mange å komme seg på trening, for andre gjelder det å følge et spesifikt program for å utfordre seg nok til å oppnå resultater.
Langvarig mål fremfor kortvarig resultat, er Collins beste tips for å komme i mål med nyttårsforsettene.
— For å klare å komme seg på trening er planlegging nøkkelen. Skriv ned når du skal trene, planlegg gjerne søndagen før, slik at du ut ifra gjøremål kommende uke får inn treningen. Si det høyt og avtal med en venn eller kollega, da er det vanskeligere å falle fra.
— Et annet godt tips er å følge en treningsrutine, for eksempel via et treningsprogram eller få oppfølging fra en trener fysisk eller online. Da blir forpliktelsen større til å fortsette og ikke minst se resultater du oppnår, avslutter Collins.
Vidar Kristiansen
Psykolog, og står bak Instagramkontoen @psykolog.pappa
Vidar Kristiansen er todelt i sitt syn på nyttårsforsetter.
— På den ene siden kan det være fint og motiverende å sette seg gjennomførbare, oppnåelige og selvutviklende mål. På den andre siden lurer jeg på om det er en god idé å legge disse endringene til 1. januar.
Videre forteller Kristiansen at hvis du setter deg et nyttårsforsett bare fordi det er noe du bør gjøre, eller uten motivasjon og realisme involvert, blir resultatet ofte at vi ender opp med å skuffe oss selv.
— Det å ha slike mål hengende over seg kan lede til selvpåført stress, dårlig samvittighet og opplevelse av å ikke strekke til.
– Nyttårsforsetter kan være gode og hensiktsmessige, om vi har en bevissthet rundt hva og hvorfor, sier han.
Kristiansen forklarer at motivasjon er ferskvare, og det fungerer sjeldent godt å kun hvile på egen viljestyrke. For å holde nyttårsforsett gjennom året, benytter flere seg av huskeregelen «SMART».
Følger man «SMART», skal målet du setter deg være:
- Spesifikt – Hvilket konkret område/hvilken konkret ting du ønsker å forbedre?
- Målbart – Hvordan kan fremgang måles? Hvordan ser fremgang ut, konkret?
- Avtalt – Hvem skal gjøre hva? Er alt opp til deg?
- Realistisk – Er målet realistisk å oppnå, gitt hva du har tilgjengelig av ressurser?
- Tidsbundet – Når skal målet nåes? Har du delmål med konkrete frister?
— Selv om motivasjon er ferskvare, er den fortsatt viktig i denne sammenheng. Om målet du har satt deg er et du har en sterk motivasjon for å nå, vil det nok hjelpe deg på veien.
— Forsøk å fornye motivasjonen regelmessig, ved å minne deg på hvorfor dette er et forsett du har satt deg og hvorfor du ønsker å gjennomføre.
Ifølge Kristiansen er det å sette seg for hårete og lite målbare mål en felle man bør unngå, hvis man skal klare å fullføre forsettene.
— Når forsettet er for lite konkret, blir det vanskelig å etterleve, som for eksempel «I år skal jeg spise sunnere». Gjør vi det derimot mer konkret, som for eksempel «I år skal jeg lage meg en god salat mandag og torsdag hver uke», blir det enklere å etterleve.
— En annen felle er å sette seg mål som kun baserer seg på ytre motivasjon og som du ikke finner noen indre glede ved.
Kristiansen forteller at en vanlig felle også er å sette seg mål som er for store.
— Et eksempel på et stort mål er «I år skal jeg lære meg Japansk». Prøv heller «I år skal jeg melde meg på et kurs i Japansk, målet mitt er å forsøke å gjøre meg forstått uten å måtte bruke hjelpemidler. På veien skal jeg dele opp det hovedmålet i mindre delmål».
— Går du i de fellene jeg har nevnt, risikerer du at forsettene leder til selvpåført stress, dårlig samvittighet og opplevelse av å ikke strekke til, forklarer han.
Kristiansen meddeler at du ikke skal sette deg for overveldende og store nyttårsforsetter. Vær spesifikk og velg noe du genuint har lyst til å oppnå.
Et godt tips er å dele målet med partner eller gode venner – om det skorter på viljestyrke i perioder, kan det være godt med litt ekstern støtte.
— Minn deg selv på at et nyttårsforsett ikke på død og liv må holdes.
– Om du etter hvert innser at forsettet du har satt deg ikke er gjennomførbart eller koster for mye i form av stress og press, så husk at det ikke er noen skam i å snu eller justere forsettet, avslutter Kristiansen.
