Er hårsjal og balaklava kulturell appropriasjon?
Foto: Instagram/@tineandreaa

Er trenden med hårsjal og balaklava egentlig kulturell appropriasjon?

– Handler til syvende og sist om hvem som skal få eie symboler, sier moteekspert.

De siste par årene er det blitt stadig mer trendy å knyte et sjal eller tørkle rundt hodet. Sommer som vinter. Det er selvsagt ikke noe nytt.

Dronning Elizabeth har brukt sjal på denne måten i mange tiår, og ikke for å være trendy. Tidligere brukte man det for å holde varmen i kulden eller håret på plass om sommeren. For mens hårsjal blir brukt av religiøse grunner i noen deler av verden, blir det brukt av praktiske i andre.

Ved siden av hårsjal med knute under haken, må balaklava være denne sesongens heteste tilbehør. Den er overalt på sosiale medier om dagen. Men det som nå er blitt et motetilbehør, har imidlertid konnotasjoner til både bankranere, italienske fascister og 90-tallets småbarn i barnehagen.

Da turban trendet for alvor for et par år siden, stilte Melk & Honning spørsmålet om det var ok eller kulturell appropriasjon? Nå gjør vi det samme med sjal og balaklava.

Josefine Vogt med hårsjal
Foto: Instagram/@josefinevogt

– Hodeplagget hijab, det å være tilslørt, har jo vært voldsomt diskutert i Norge og Europa de siste årene, og ender ofte opp i en for- eller mot-holdning, sett ut fra et individualistisk og sekularisert samfunn sitt syn, og forstått i stor grad som kjønnsdebatt, sier Pia Henriksen, moteviter ved OsloMet.

Hun mener at det å forstå hodeplagg som en religiøs handling eller et kulturelt uttrykk i en egen kontekst – også som mote, ofte blir utelatt.

– Strengt tatt er det ikke tekstilet i seg selv man diskuterer. Det er den tillagte symbolikken og måten det aktivt er i bruk på som setter i gang reaksjoner. Og da finnes det ikke en enkelt sannhet eller fasitsvar som forsvarer verken den ene eller andre bruken. Å tildekke hodet, kvinner som menn, har vært gjort og blir gjort kontinuerlig.

Moteviter Pia Henriksen om grått hår
Pia Henriksen. Foto: privat

Balaklava derimot mener Henriksen at er et mer praktisk rettet plagg, for å varme hodet, men også for å skjule det.

Les også
Märtha Louise i Vogue Scandinavia

– Det å dekke til ansiktet skaper debatt og usikkerhet, fordi det å dekke seg til, i vår vestlige kultur, blir sett på som å skjule noe – å bære på en hemmelighet. Alt skal synes, og troen på å kunne se alt blir oppfattet som at det er oversiktlig og trygt, og sant. Som jo er litt ironisk nå i koronatid at vi alle må dekke oss for å være trygge.

Balaklava har fått sitt navn fra den ukrainske tidligere byen ved samme navn som ligger på Kim-halvøya. Den har sin opprinnelse fra Krimkrigen da engelske kvinner strikket disse til soldatene som kjempet i kulden.

– Den kalles jo også finlandshette, men det er ikke så ønskelig fra Finland sin side, fordi plagget kan forbindes med noe kriminelt. Det mest problematiske er vel at man føler seg som et barn eller en bankraner, men i mote er kontekst alt. Kjør på med balaklava, tenker nå jeg, sier Henriksen.

Janka Polliani med balaklava
Janka Polliani med sesongens balaklava. Foto: Instagram/@polliani

– Det handler til syvende og sist om hvem som skal få eie symboler. Sånn er det med mange ting når det gjelder symbolikk, enten det er snakk om balaklava, skaut eller kors, sier Sissel Hoffengh, journalist i Dagsavisen og Styletalk Magazine til Melk & Honning.

Hva man forbinder med ulike symboler, mener hun er kulturelt betinget.

– Ta krusifikset som et eksempel. Det er et veldig typisk symbol, og folk som har gått med det som et motestatement har opplevd å få kritikk ettersom det er et religiøst, katolsk symbol. Sånn er det med skaut også. Spesielt i disse tider med modesty fashion. For noen unge muslimske kvinner så er hijab blitt et opprørsplagg mot foreldregenerasjonen. De vil vise utad at de er muslimer. Noen ser på det som undertrykkende, de selv ser på det som det stikk motsatte.

Sjal og balaklava trender
Sissel Hoffengh. Foto: Hilde Unosen

Hoffengh synes vi er blitt litt hårsåre på symboler.

– Norrøne symboler var også veldig populært i smykker en periode, men det kan bikke over. Høyreekstreme elsker norrøne symboler og bokstaver, så noen mener de tilhører dem.

Les også
Denne ikoniske skoen er tilbake

Hun mener også at balaklava er et symboltungt plagg.

– Man må være forberedt på noen reaksjoner hvis man går med det. Før i tiden da man gikk fysisk i banken, kunne man da ikke gå inn med balaklava på vinteren – da ville alarmen gått med én gang.

– Balaklava er først og fremst veldig praktisk i dette landet vi bor i, og jeg synes det er ganske fint. Skaut er også et fint og praktisk plagg hvis man vil holde seg varm eller holde på frisyren.

Hoffengh forbinder skaut med gamle damer, og husker selv moren sin som brukte det for å holde seg fin på håret.

– Turban var jo også veldig populært en periode, men det er et plagg man har fått kritikk for å bruke. Det er jo også et plagg som har lange og forskjellige tradisjoner tilbake i tid, for indiske sikher er det for eksempel et plagg med en dyp, åndelig betydning. Men turbanen ble også mote i 1930- og 40-tallets Hollywood da stjerner à la Greta Garbo og Hedy Lamarr brukte det.

Marie Jedig med hårsjal
Den danske influenceren Marie Jedig med 60talls-sjal. Foto: Instagram/@mariejedig

Moteinfluencer Tine Andrea Lauvli er en av flere som har kastet seg på trenden med både sjal og balaklava.

– Balaklavaen ble presentert på catwalken i 2018, da både Calvin Klein, Maison Margiela og Preen viste frem strikkede såkalte skihetter i alle mulige farger og fasonger. Alexander Wang viste også en sportsversjon samme år, og Gucci viste egne kreative tolkninger, sier hun til Melk.

– Balaklavaen er jo også veldig praktisk mot kulden har jeg merket. Samtidig så kan det gjøre vinterantrekket kanskje hakket mer spennende i den ellers tettpakkede vinterstylingen? En balaklava kommer godt med i disse iskalde tidene her i Oslo.

Tine Andrea om sjal og balaklava
Tine Andrea med sjal knytt rundt hodet. Foto: Instagram/@tineandreaa

Hun husker selv at hun hadde en balaklava med en liten dusk på, som hun brukte vinterstid da hun var liten, akkurat som den hun bruker nå.

Les også
Vi har testet produkter fra L'Oréal Paris

– Jeg ser fortsatt mange barn som bruker det samme i akebakken. Det kommer nok an på hvilken fremtoning og baktanker man har når man bruker en balaklava. Tror man fort kan skille klinten fra hveten her.

Lauvli forteller at hårsjal er en trend som har vart i mange tiår, og trekker frem store stjerner som Brigitte Bardot og Audrey Hepburn som eksempler.

– Jeg husker å ha sett bilder av min mormor da hun var yngre med hårsjal og røde lepper, og det er noe nostalgisk med det. Det blir jo en form for hårpynt, enten om man vil knyte en sløyfe, feste sjalet i hestehalen eller kjøre mer Bardot-looken.

Audrey Hepburn med skaut i 1961
Audrey Hepburn med skaut i filmen Charade fra 1963. Foto: Herbert Dorfman via Getty

Les også: Slik styler en av Danmarks største influencere it-tilbehøret

Siste saker

Mest lest nå
Les mer