Det er romantikk i luften hos Gestuz – Les intervju med sjefsdesigneren

Gestuz image (7)-001

Gestuz har kjendiser og moteikoner som Sienna Miller, Ellie Goulding og Olivia Palermo på kundelisten. Om få måneder fyller det danske merket 10 år, og vi har slått av en liten prat med sjefsdesigner Sanne Sehested.

– For oss er Gestuz-kvinnen en virkelig moderne kvinne som har en ro i seg selv. Hun balanserer det iøyenfallende med det mer tilbaketrukne. Både det feminine og det klassiske har en plass i hennes garderobe, forteller hun.

Det danske merket spiller på nordisk minimalisme og femininitet i møte med det androgyne. På spørsmål om hva som får dem til å skille seg ut fra mengden av andre merker som gjør nøyaktig det samme, forteller Sehested at hun føler de har klart å ha det samme DNAet fra starten av, med en boy’ish følelse.

– Vi har alltid vært gode på å lage rå og edgy plagg. Med tiden er vi blitt mer feminine, som står i sterk kontrast til det opprinnelige. Vi elsker å mikse det røffe med mer avdempede silhuetter, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I følge den danske sjefsdesigneren gjør det danske merket det fantastisk bra i Norge, med bortimot 75 forhandlere.

– Vi elsker nordmenn og landet deres, sier Sehested.

Gestuz nyeste kolleksjon treffer butikkhyller og hengere nå i oktober, og er sterkt feminin og sensuell.

– Det er romantikk i luften hos oss med masse drømmende prints og myke materialer. Moodboardet vårt har vært preget av det hyperfeminine. Vi har laget plagg med masse teksturer og rike farger, silhuettene er herreinspirerte mikset med detaljer som sløyler og sexy skjæringer, forteller Sehested.

Med snart ti år bak seg føler hun og resten av teamet seg klare for å åpne egne flaggskipbutikker.

– På den måten kunne vi ha presentert hele vårt univers samlet, avslutter Sehested.

Gestuz image (1) Gestuz image (2) Gestuz image (5) Gestuz image (9)-001 Gestuz image (6)-001

Les ogsåCover kaster inn håndkledet! – Dette mener norske redaktører om printmagasinets framtid