Visningen til Prada under Milan Fashion Week var alt annet enn stram og polert.
Showet omfavnet rot, forandring og lag på lag, både i klærne og i måten kolleksjonen ble presentert på. I salen satt et uventet navn på første rad: Mark Zuckerberg, omgitt av motepressens vanlige front row-elite.
Catwalken ble befolket av kun 15 modeller, men hver av dem kom tilbake hele fire ganger. I stedet for én fast look, ble antrekkene gradvis forandret. Lag ble tatt av, nye plagg kom til, og silhuettene skiftet karakter for hver runde. Publikum fikk dermed se klærne utvikle seg i sanntid som en slags visuell fortelling om hvordan stil kan endres gjennom dagen.
Blant modellene som markerte seg mest var Bella Hadid, som bar fire ulike uttrykk av samme idé. Først i et lagvis og strukturert antrekk med slitte overflater og kontrasterende materialer, senere i stadig lettere og mer nedstrippede kombinasjoner. Hennes gjentatte opptredener gjorde transformasjonstemaet ekstra tydelig.
Kolleksjonen besto av plagg som så ut til å være bevisst forfalne: Frakker med åpne sømmer, skjorter med krøllete teksturer og skjørt som avslørte nye mønstre under mørke ytterlag. Det hele ble balansert av luksuriøse detaljer og tilbehør som ga kontrast til det uferdige uttrykket.
Scenografien forsterket opplevelsen. Lokalet minnet om et gammelt herskapshus, med klassiske vegger og peiser bevart, men fylt med kunst og møbler fra ulike tidsepoker. Resultatet var et rom som, på samme måte som klærne, besto av mange lag med historie og referanser.
Med modeller som stadig vendte tilbake i nye versjoner av seg selv og med Mark Zuckerberg på første rad som vitne, ble showet en demonstrasjon av mote som prosess, snarere enn ferdig fasit.