– Akkurat nå er det best å være liten.
NFH har nettopp fått sin årlige rapport basert på tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) som viser at norsk mote gjør det langt bedre enn fryktet etter kriseåret 2020 – og at bransjen øker tallene både for eksport og lønnsomhet.
Elin Kathrine Saunes er leder i NFH (Norwegian Fashion Hub) og prosjektleder for NF&TA (Norwegian Fashion and Textile Agenda). Hun forteller at det ser lysere ut enn på lenge for norsk mote – på tross av store utfordringer under korona.
Spesialrapportene om moteindustrien som NFH har fått laget hvert år siden 2015, viser i tallene for 2020 en total omsetning for de vel 60 medlemmene i NFH på opp mot milliarden; nærmere bestemt 935 339 000 kroner.
Omsetningen øker med nærmere to prosent, men viktigere er det kanskje at lønnsomheten stiger voldsomt – fra negativt resultat i 2019 til over 30 prosent i 2020.
– Det er imponerende at det er vekst i det vanskelige året som har vært, sier Saunes – alt i alt er det mange som har klart seg veldig bra.
– En skulle tro det var motsatt i et kriseår som 2020?
– Vi ser at mange brands har kommet seg helskinnet gjennom korona, og det er i hovedsak på grunn av at merkene selv har tatt større kontroll over verdikjeden. Mange har lagt vekt på gode nettløsninger og driver i større grad salget selv. I tillegg til at flere har benyttet gode støtteordninger til å innovere, sier hun.
Når de fordyrende mellomleddene forsvinner sitter du igjen med fordelen det fører med seg, som vil være økt lønnsomhet per produkt.
Hun forteller også at det første sjokket mange fikk i starten av korona, relativt raskt ble avløst av handlekraft. Det ga resultater.
– Merkene meldte om ekstrem krise frem til mai, men at det lettet litt derfra. Mest på grunn av voldsom satsing i egne kanaler, i tillegg til kreative tiltak som pop ups og lignende. Korona har ikke være lett for noen, men at endel økte omsetningen digitalt er veldig gledelig å se, forteller Saunes.
– Mange klarte å se potensiale her og bli veldig gode på nett, veldig fort.
Hun forklarer også at norske merkevarer har dratt nytte av å være relativt små og agile i møte med krisen, og at det er de store aktørene med tusenvis av ansatte som i større grad ikke har evnet å snu seg rundt.
– Akkurat nå er det best å være liten, det har fått bedriften over kneika, sier hun.
– Vi ser at norske bedrifter virkelig har brettet opp ermene og jobbet hardt. Norsk mote har vist seg å være en omstillingsdyktig bransje, der de små og mellomstore har klart seg aller best.
I tillegg til gode tall for den lokale industrien har kanskje også utlandet begynt å få øynene opp for norsk mote? Det har ihvertfall vært en økning i eksport på over seks prosent; og norske merker solgte for 270 millioner til utlandet i 2020.
– Det er i hovedsak sport som gjør det veldig bra der, og er den kategorien som øker desidert mest, forteller Saunes.
Livsstilen under corona, med aktivt friluft- og rolig inneliv, har satt spor. Forbrukerne investerte mest i disse kategoriene, mens de trendsensitive motemerkene har ligget mer stabilt.
– Har nordmenn blitt mer bevisste forbrukere?
– Vi hadde en kampanje i som het Bær Norsk, den var basert på innsikt som viste at 8 av 10 nordmenn ønsket å kjøpe norske varer. Og under pandemien kom jo dette med å støtte små merkevarer i fokus; vi ser også at forbrukerne har ønsket å handle lokalt.
Hun mener norsk mote kan dra nytte av i å være en bransje i utvikling, både nå og i fremtiden.
– Jeg tror at norsk mote definitivt kan ha en konkurransefortrinn i en usikker verden. I kraft av å være liten og agil, har du tett kontakt med fabrikker, produsenter og er i en unik posisjon til å forhanlde – samt å fortelle historien din til forbrukerene, sier hun.
– Du kan være mer presis. Det er ofte overproduksjon som er problemet. Det gjør de norske, mindre merkene både omstillingsdyktige og bærekraftige.
