M&H tipser: 7 vakre skrekkfilmer

Visuelle godbiter til Halloween.

Skrekkfilmer er den filmsjangeren det produserer mest filmer innenfor hvert eneste år. Det er billig å lage når de avhenger mer av simple «jump-scares» enn produksjonsdesign og skuespillertalent, og uansett hvor obskure de er finnes det alltid en guttegjeng i en kjeller som digger det. Med andre ord – det finnes mye å velge i. Så hva burde man se den dagen i året selv de mest lettskremte kan bli overtalt til å se en skrekkfilm eller to?

Melk & Honning samlet en liste over syv av de mest estetiske, stilige og vakre skrekkfilmene som er laget – til alle de som ikke bare vil blir skremt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rear Window (1958)
Regi: Alfred Hitchcock
Med: Grace Kelly, James Stewart

Faren av skrekkfilm, Alfred Hitchcock, var en estetiker til fingerspissene. Ikke bare står han bak et solid antall av tittlene på diverse lister av tidenes beste filmer, mens han annerkjennes som en av filmhistoriens største visuelle mestere. En av hans mest minnerverdige filmer, ved siden av ikoniske Phsyco, er skrekkfilmen Rear Window, eller Vinduet Mot Bakgården på godt norsk. Kjekkas James Stewart spiller en fotograf som grunnet en ulykke sitter i rullestol. I og med at dette var før skjermenes-tidsalder, tilbringer Stewart dødtiden sin til å spionere på sine naboer fra vinduet, og etterhvert blir han overbevist om at en av dem har begått et mord. Det estetsike høydepunktet i filmen er protagonisten sin kones fantastiske garderobe. Kona er spilt av 50-tallets mote-dronning og senere prinsesse av Monaco, Grace Kelly. Alle gangene hun dukker opp i filmen ser hun ut som hun kommer rett fra sin egen kroning, og sammen med sitt ikonisk vakre utseende er det lett å glemme at man egentlig ser en ganske ubehagelig film.

Rosemary’s Baby (1968)
Regi: Roman Polanski
Med: Mia Farrow

Nesten et tiår før regissør Roman Polanski ble anklaget for seksuell utnyttelse av en mindreårig og nektet adgang til USA, var han kun kjent som et filmatisk-geni. I 1968 lagde han et av sine mange mesterverk i hjertet av USA – New York. Som den vakre enslige moren Rosemary brukte Polanski 60-tallets store it-girl Mia Farrow og kostymedesigner Anthena Sylbert kledde henne opp i de mest tidsriktige mod-kjoler og fargerike buksedresser. Filmens produksjonsdesign er også like vakker og tidsriktig og definerer filmen helt frem til publikum blir kjent med dens egentlig grusomme handling. Til tross for å være vakker og selvstendig, er Rosemary uheldigvis gravid med djeveles eget barn, og istedenfor å bli større, sunnere og mer glødende under graviditienen blir Rosemary tynnere, svakere og sykere. Filmen og premisset er så ikonisk at de i 2014 lagde en TV-serie baser på den, med Zoe Salanda som Rosemary. Men serien er dessverre bare ekkel og trist. Se filmen istedenfor.

Suspira (1977)
Regi: Dario Argento
Med: Jessica Harper, Joan Bennet 

Det er ikke lett å si hva som egentlig foregår i denne filmen. Den italienske skrekkfilmen er en feberdrømm av farger, lys, skriking og dramatiske ansiktsutrykk. Jessica Harper spiller en amerikansk nykommer på et prestigefylt balettakademi. Allerede på hennes første dag ser hun en annen elev komme løpende og skrikende ut av akademiet, og protagnoisten – og seeren – forstår at her er det noe som ikke stemmer. Filmen er sterkt influert av tysk art deco, og selve akademiet minner om en slags forvridd og overforet utgave av godteri-huset til den onde heksa i Hans og Grete. De overdådige kulissene og sterke fargene forsterker den stressende følelsen filmen gir, og bringer den til toppen som en av de skumleste på denne listen. Noe regissør Dario Argento er full klar over og understreker ved å gi den taglinen «The only thing more terrifying than the last five minutes of this film are the first 90!».

The Shining (1980)
Regi: Stanley Kubrick
Med: Jack Nicholson, Shelly Duvall

The Shining er skrekkfilmenes skrekkfilm. Ingen skrekkfilm-liste er komplett uten å nevne Stanley Kubrics mesterverk – selv ikke en liste over estetiske skrekkfilmer. Handlingen, basert på boken til Stephen King, er satt til Overlook Hotell som er stengt for vinteren. En familie på tre kommer for å passe på hotellet over ferien og allerede ved innsjekk får de en ide om hotellets ganske ubehagelige forhistorie. I løpet av vinteren på hotellet blir faren, som tilbringer tiden til å skrive en bok, mer og mer manisk samtidig som sønnen gjenopplever hotellets grusomheter. Estetikken og symbolikken i The Shinig er så mye omtalt at de i 2012 kom en dokumentarfilm om filmen. Room 237, etter et av rommene på Overlook, tar for seg alt fra fargene på badene, mønsteret på teppet og sønnen Dannys genser til hotellets merkelige planløsning, ukomfortable statister og et angivelig skjult porett av regissøren i himmelen under åpningssekvensen.

La Den Rette Komme Inn (2008)
Regi: Tomas Alfredson
Med: Lia Leandersson, Kåre Hedebrant

Glem for et øyeblikk at regissør Tomas Alfredson står bak tiårets kanskje største filmatiske skuffelse, Snømannen. Før han ble ansvarlig for årets film-flopp laget han nemlig den aller første filmatiseringen av boken til svenske John Ajvide Lindqvist. La Den Rette Komme inn handler om 12 år gamle Oscar som bor i en forstad i Stockholm. Han har litt for langt hår, er litt for tynn og har ikke så mange venner. Når en blek, mørkhåret og stille jente flytter inn i samme bortsettslag får Oscar én venn derimot. Hun heter Eli, er vampyr og avhengig av menneskeblod for å overleve. Resten av filmen skildrer vennskapet mellom de to, sammen med Elis jakt etter føde, i det ufattelig sørgelige og begivenhetsløse svenske nabolaget, og Alfredson utnytter de grå omgivelsene til sin fordel og lager en både vakker og trist skrekkfilm.

Under the Skin (2013)
Regi: Jonathan Glazer
Med: Scarlett Johansson

Under The Skin er ikke like mye skrekkfilm som merkelig, ubehagelig psykologisk thriller. Baser på boken til Micheal Faber, er handlingen egentlig kritikk til vår matproduskjon og dyrenæring, men i hendene til regissør Jonathan Glazer blir filmen vakker, vondt og skremmende. Under The Skin tar plass i Scotland hvor en merkelig kvinne, spilt av Scarlett Johansson, kjører langs landeveiene om kvelden og plukker opp unge enslige menn som senere forsvinner sporløst. Større deler av filmen tar plass i kvinnens bil, og disse er faktisk spilt inn med skjult kamera hvor nesten ingen av mennene visste at de ble filmet – eller at Scarlett Johanson satt bak rattet. Grunnen til at hun plukker opp menn er fordi hun slettes ikke er en kvinne, eller i det hele tatt menneske. Hun er et vesen fra en annen planet, og har kommet til jorden og gjort seg om til en attraktiv kvinne for å samle inn menn som mat til beboerende på hjemplanten. Hun har dermed ingen menneskelige følelser, noe som blir illustrert med en veldig vond og ubehagelig scene med en baby på en strand. Resten av filmen er heldigvis ikke like ille. Bare vakker.

Goodnight Mommy (2014)
Regi: Veronika Franz, Severin Fiala
Med:  Susanne Wuest, Elias Schwarz, Lukas Schwarz

Ikke la faktum at denne filmen er på østerisk holde deg fra å se den. Den er så godt laget, både dramaturgisk og visuelt, at du glemmer at filmens tre eneste karakterer snakker et fremmed språk. Filmen har spenning og skrekk nok til tilfredstille en hver horror-fan, men også regien til å glede en filmentusiast som foretrekker å se skrekkfilm mellom fingrene. I Goodnight Mommy møter man to unge gutter som bor i et veldig flott og arkitektonisk hus på landet et sted i Østerriket. De venter på at moren sin skal komme hjem etter å ha undergått full plastisk operasjon i ansiktet, og når hun vel er hjemme begynner de å tvile på om personen under bandasjene i det hele tatt er moren deres… Mer trengs egentlig ikke sies om denne filmen, når den er best opplevd med så lite forkunnskap som mulig.

God Halloween!

Hovedbilde: Scarlett Johansson i Under The Skin

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kjendisenes beste Halloween-kostymer