Kroppspositivisme, historiske Vogue-forsider og 1800-talls klassiker.
Vogue Italia januar
Denne månedens utgave av italienske Vogue er av det historiske slaget.
Det er nemlig ingen fotografier å finne mellom permene – kun illustrasjoner ført i penn, blyant, maling og collage av noen av verdens dyktigste kunstnere, samt up-and-coming navn.
Magasinet har fremdeles moteserier, men disse er tegnet istedenfor å være skutt på location eller i studio av en fotograf. Tonne Goodman, kjent fra amerikanske Vogue, er blant stylistene som likevel har stylet og satt sammen antrekkene som de ulike kunstnerne har illustrert.
På denne måten har magasinet spart store summer penger, som de istedenfor har donert til Venezia som er rammet av voldsomme oversvømmelser de siste månedene. Ikke minst er dette en mer bærekraftig måte å lage et magasin på. Til inspirasjon?
Elizabeth Wurtzel: «Prozac Nation»
Har du ikke lest kultboken Prozac Nation som skrev seg inn i historiebøkene på tidlig 2000-tallet med sin rå skildring av unge kvinner som lider av depresjon, er det på tide.
At forfatter Elizabeth Wurtzel gikk bort denne måneden i en alder av 52 år gjør den bare enda mer aktuell.
Wurtzel selv led i ung alder av depresjon og rusmisbruk med selvmordsforsøk og innleggelser før hun fikk begynne med Prozac, en type antidepressiva. I boken forteller hun om en ung kvinnes mørke følelsesliv, «og gir stemme til en hel generasjon av tilsynelatende vellykkede unge kvinner som lider av depresjon og desperasjon».
ELLEs Fiona Golfar: «Zoë Kravitz has finally found her zen»
Det er Zoë Kravitz kjent fra rollen som Bonnie i HBO-serien Big Little Lies som er på coveret av ELLES februar-utgave. Til Fiona Golfar snakker skuespilleren om sitt nyeste filmprosjekt The Batman, hvor hun spiller Catwoman, i tillegg til tv-serien High Fidelity.
Som datter av musiker Lenny Kravitz og skuespiller og modell Lisa Bonet, er det kanskje ikke rart at Zoë endte opp i Hollywood.
Men i intervjuet med ELLE er det ingen tvil om at kjendisdatteren er både jordnær og karismatisk. Nylig giftet hun seg med skuespiller Karl Glusman – i to omganger.
– Det beste med å være gift er å kunne krangle og vite at ingen av oss kommer til å gå ut den døren. Forpliktelsen føles trygt, sier Kravitz til magasinet.
Les hele intervjuet her.
Lampoon The Crafted
Milano-baserte Lampoon kommer ut fire ganger i året på italiensk og engelsk.
I utgaven som har fått navnet The Crafted, tar magasinet for seg alt fra viktigheten av det lokale, som kanskje er viktigere enn produksjon i seg selv, til nåværende, konseptuelle ulikheter som skiller kunst fra håndverk og design.
Magasinet mener at «aldri før har produksjon vært så tett assosiert med meningen med mote, og forstås som en estetisk logikk med røtter i sosiale og kommersieller verdier av industrien».
Louisa May Alcott: Little Women
Denne måneden har den etterlengtede filmen Little Women med blant annet Timothée Chalamet, Emma Watson og Saoirse Ronan i rollene premiere.
Men visste du at filmen er basert på boken med samme navn, skrevet i 1868?
Her lar forfatter Louisa May Alcott oss møte fire søstre som vokser opp under den amerikanske borgerkrigen, og som går fra å være småjenter til kvinner. Boken ble en stor suksess i sin tid, og føles på mange måter like aktuell ut i dag som for 100 år siden.
Dora Lardelli: «St. Moritz Chic book»
For de rike og privilegerte her i verden, er luksuriøse St. Mortiz i Alpene en kjær destinasjon for skiferier og vinter-getaways. Berømte personligheter som Sofia Loren, Elizabeth Taylor, Audrey Hepburn og Claudia Schiffer dro alle hit for å koble av med pudderføre blant fjelltoppene.
«Forfatter Dora Lardelli tar leseren med på en reise gjennom Chanel og Hitchcocks favorittsteder til skjulte fester hvor de kongelige drar for å leke, uten å glemme den naturlige skjønnheten, landsbysjarmen og de arkitektoniske mesterverkene som definerer St. Moritz», heter det i omtalen av boken.
ELLEs Jes Baker: «Is the body positivity movement working?»
Supermodell og kroppsaktivist Ashley Graham har lenge gått i bresjen for kroppspositivisme. De siste årene har det infiltrert sosiale medier verden over.
På 1600-tallet var det å være formfull faktisk et ideal. Den berømte maleren Peter Paul Ruben malte curvy kvinner med myke former og linjer, et trekk som ofte ble omtalt som Rubenesque.
I denne saken spør ELLEs Jes Baker seg om idealet i dag er på vei tilbake til Rubenesque.
«Det er en kompleks evolusjon som har skjedd de siste årene, og nå også minutt for minutt på sosiale medier i feeden vår, med aktivister, hashtags og djerve, ikke-unnskyldende bilder. Til tross for kommentarer fra nettroll, er det fremdeles denne visuelle eksponeringen – og nye hyllesten – ikke bare kikkingen – som fremmer aksept» skriver Baker.
Likevel bemerker hun at de mest populære plus size-modellene er under gjennomsnittsstørrelsen, og ofte har ganske flate mager.
«Mange aktivister vil spørre: ‘Hvor er armvalkene? Hvor er lårvalkene? Svaret virker ganske åpenbart: Arm- og lårvalker krever ofte et fettnivå som fremdeles er et tegn på usunnhet, uavhengig av det faktum at størrelse og helse ikke er ekvivalenter. Kroppspositivisme-bevegelsen har fremdeles en vektgrense».
Les også: Melk & Honnings Oslo-guide: januar
