Internasjonal økning i eldre brukere som selger vintageplagg til generasjon Z.

Gjenbruk og vintage har gått fra å være for de litt spesielle spesielt interesserte, til å bli normalen. Mye av drivkraften til bevegelsen kommer fra millennials og generasjon Z sitt oppheng i alt av 90- og tidlig 2000-talls-mote. Samtidig har miljøbevissthet og flexing av særegne plagg på Insta gjort sitt for at secondhand er blitt ultrapopulært.

Med plattformen Etsy sitt milliardoppkjøp av secondhand-appen Depop, er det tydelig at pilene bare peker en vei.

Ifølge Forbes vokser secondhand-markedet 11 ganger raskere enn tradisjonell retail. Innen 2030 estimeres det at det vil være dobbelt så stort som fast fashion. Om åtte år vil det være verdt 84 milliarder dollar, tilsvarende 750 milliarder norske kroner.

Da Melk & Honning omtalte denne utviklingen i en større sak, kunne grunnleggerne av vintagebutikken Prisløs melde at de hadde «merket en holdningsendring i kulturen når det gjelder kjøp av gjenbruk».

Nå ser det ut til at enda flere har fått øynene opp for fordelene ved secondhand. Den eldre garde har nemlig begynt å selge plagg fra sine garderober, loft og kjellere på de nye plattformene.

Det er nettstedet Glossy som først melder om dette i en sak kalt «Baby boomers are coming to resale, answering generation Z’s demand for vintage».

Les også: Vintage, second hand, retro – hva er egentlig forskjellen?

Men det er ikke for å se etter cropped tops, Fendi Baguette-vesker eller en Gaultier-kjole disse har laget brukere på Depop og liknende. De er der for å selge.

Jens Olav Dankertsen, grunnlegger av det norske klesmerket Livid og vintagebutikken Past, mener dette ikke egentlig er et nytt fenomen i seg selv.

– Det har alltid vært slik at de gode, vintage luksusvarene kommer fra personer som har eid og brukt plaggene fra de var nye, eventuelt via et slektsledd eller to om vi snakker om virkelig gammel vintage, sier han til Melk & Honning

– Nyhetsverdien her er nok hovedsakelig at denne generasjonen også har oppdaget disse nye moteorienterte plattformene. De holder seg ikke bare til de mer tradisjonelle plattformene som ebay, Finn og butikker som driver kommisjonssalg.

Dankertsen kan fortelle at The RealReal spesielt har vært frempå ved å kjøpe dødsbo og henvende seg til det ordentlig voksne markedet.

– Og det er jo naturlig, skal man få tak i et stort antall Charvet-skjorter, for eksempel, må man source dem fra den delen av befolkningen som eier disse plaggene. Og det er ikke akkurat millennials og gen z. 

Ifølge The RealReal sine egne tall var mer enn halvparten av selgerne deres i 2021 generasjon X eller eldre, det vil si minst 42 år.

Han påpeker at selv om dette med gjenbruk og secondhand ikke er noe nytt, er det en spesielt høy interesse for det om dagen. Blant annet resell av varer som ikke er så gamle i det hele tatt.

– Om gjensalgsprisene for tiden faktisk gjenspeiler den reelle verdien av varene på mange av disse platformene, kan man kanskje være litt kritiske til.

– Men det som uansett er fint er at varer som allerede eksisterer kommer ut i sirkulasjon igjen, slik at vi tar nytte av ressursene som er lagt ned i dem.

Les også: Janka fikk beskjed fra følger: – Gjenbruk er uinspirerende

Jenny Skavlan, secondhand-dronning og medeier av den norske versjonen av Depop, Tise, forteller til Melk & Honning at brukermassen deres sakte men sikkert blir bredere.

– Det handler nok mest om at folk flest er mer opptatt av å ta grønne valg i hverdagen og de ser på brukt som et reelt alternativ til nytt. 

Her til lands har Tise omtrent 1 million brukere, der den største delen fremdeles er under 30 år. Cirka 80 prosent av de som bruker appen er kvinner.

Ifølge henne er tendensen med at flere og flere bruker apper for secondhand-kjøp og salg utelukkende positiv.

– Trender går jo i sykluser, som er nok et argument for å handle brukt. Fordi de fleste trender har vært før.

– Jeg synes personlig at masseproduserte klær som skal se ut som vintageklær er ganske trist og mangler magi. Man snakker jo en del om auraen genuine ting bærer med seg også. Og jo sjeldnere og mer interessant bakgrunn et plagg eller en ting er, får det automatisk en mer interessant verdi.

Skavlan mener det er ganske mye mer magisk å finne et par ekte 70-talls-bukser med psykedelisk print på Tise enn å plukke med seg et par nyproduserte med liknende print på Zara.

Hun påpeker også at unge mennesker står i et enormt paradoks når det kommer til klær.

– På den ene siden har man aldri uttrykt seg med klær for et så enormt publikum før, alle skal ha «sin egen stil» og trendene har aldri skiftet raskere. På den andre siden er miljø en av de viktigste kampsakene deres. Så spørsmålet er om dette lar seg kombinere.

– Når man ser trender som dette- at det er høyere status med secondhand-klær tenker jeg vi er på vei mot noe bra. 

Les også: Auksjonshuset Blomqvist satser på mote og luksusmerker